PISA 2022: Lesing på dagsorden!
– De nye PISA-resultatene bekrefter den negative utviklingen vi har sett de siste årene når det gjelder leseferdigheter blant norske elever. Skal vi snu trenden, må lesing på agendaen både i skolen, hjemme og samfunnet for øvrig, sier daglig leder i Foreningen !les, Vibeke Røgler.
PISA 2022 er ikke oppløftende lesing. Selv om matematikk var hovedområde for undersøkelsen, viser den at gjennomsnittsresultatet i lesing for norske 15-åringer går tilbake sammenlignet med forrige PISA-rapport i 2018. Resultatene er på samme nivå som i 2006 og for første gang likt som OECD-gjennomsnittet. Særlig elever på mestringsnivå 2 har økt.
– Det er bekymringsfullt at det er flere elever som leser på lavt nivå. Det er viktig å jobbe for å tette gapet mellom sterke og svake lesere og mellom kjønnene. Dette må bli et satsingsområde fremover, sier Røgler.
Skole, skolebibliotek og papirbok
PISA 2022 ser ikke konkret på ungdoms holdninger til lesing og deres lesevaner, men Røgler mener undersøkelsen likevel indikerer en utvikling som vil kreve økt satsing på lesing i skolen og på fritiden, og et tettere samarbeid mellom ulike aktører.
– Vi må legge bedre til rette for litteraturlesing i skolen og på fritiden. Det betyr mer tid til å lese og bedre tilgjengelighet av litteratur. Skolebibliotekene er svært viktige, og her kan vi la oss inspirere av satsingen i Sverige. Der bevilger myndighetene flere hundre millioner svenske kroner for å sikre at alle elever har tilgang til bemannede skolebibliotek, sier hun.
– Jeg tror også vi må tørre å diskutere hvilke negative effekter digitaliseringen i skolen og samfunnet har for både ferdigheter i lesing, lesevaner og evnen til fordypning og konsentrasjon. Her vet vi at papirboka har klare fordeler, så det blir viktig at det formatet fortsetter å være sentralt i opplæringen og lesingen i skolen, men også i formidlingen av litteratur på andre arenaer, legger hun til.
Samle ressurser
Lederen i Foreningen !les er på linje med senterleder for Lesesenteret i Stavanger, Kjersti Lundetræ, som etter fremleggelsen av PISA 2022 blant annet pekte på behovet for et løft for skolebibliotekene, bedre leseopplæring i alle skolefag og viktigheten av et langsiktig arbeid for å skape gode lesere.
– Vi kan ikke overlate lesingen til bare norsklærerne og heller ikke til skolen alene. Det er mange årsaker til utviklingen vi nå ser. Alle de nordiske landene har svake resultater. Selv Finland, som lenge har vært et forbilde for mange når det gjelder lesing, opplever stor tilbakegang. Vi er nødt til å samle ressursene og jobbe sammen over tid for å oppnå bedre leseferdigheter, leselyst og større litteraturinteresse blant barn og unge. Den kommende leselysstrategien fra regjeringen kan legge til rette for det, mener Røgler.