Nordisk ministermøte om nasjonale lesesatsinger på Bokmessa i Gøteborg

Skoleminister Lotta Edholm innledet med å understreke det store fokuset på lesing i Sverige for tiden, på grunn av en pågående lesekrise. Hun fremhevet at voksne har et betydelig ansvar for at barn og unge leser for dårlig. Foreldre, lærere og andre voksne i samfunnet må rette oppmerksomheten mot lesing. Edholm understreket viktigheten av å ha lesende rollemodeller som kan introdusere barn og unge til litteraturen, og påpekte at skolen ikke kan gjøre alt alene – alle voksne må bidra.

Kulturminister Parisa Liljestrand fortsatte med å understreke viktigheten av samarbeid mellom skole og kultur. Hun påpekte at man må se utover bare skolens eller statens rolle. Derfor har de etablert rådet «Ett läsande land – Kraftsamling för Sverige som bildnings- och kunskapsnation», som inkluderer medlemmer fra næringslivet, akademia og sivilsamfunnet. Hensikten med dette nettverket er å sikre at mennesker som ellers ikke ville ha samlet seg for å diskutere lesing, får muligheten til det og kan mobilisere sine nettverk.

Den norske kulturministeren fortalte at hun, i samarbeid med kunnskapsministeren, har utarbeidet en strategi for å fremme leselyst. Hun understreker at skolen ikke kan gjøre alt alene, men at den kan styrke leseopplæringen og sørge for at elevene har noe å lese på skolen i alle fag, hver dag.

– Kultursiden bidrar med tilgang til litteratur, og litterært mangfold, midler og penger til formidling og styrker skolebibliotekene og bibliotekene med innkjøpsordningene, sa kulturminister Lubna Jaffery.

Jaffery fremhevet også viktigheten av språk og språkforståelse; ved å bli god i lesing kan man også bli dyktig i andre språk.

Vitenskaps- og kulturminister Sari Multala nevnte Finnlands store satsning som begynner med hvert nyfødt barn. Hver familie mottar en bokgave, Bokstart, som har eksistert i mange år og nå har fått midler til å fortsette. Familiene får også informasjonsmateriell om viktigheten av å lese høyt for barn fra tidlig alder, og viktigheten av å fortsette med høytlesing selv når barna blir eldre.

Hun påpekte også at skolen har fått stadig mer innhold, noe som har redusert tiden lærerne har til basisopplæring i lesing og matte. Derfor øker regjeringen antall timer i finsk og matte, slik at lærerne får mer tid til å lære barna å lese og skrive.

– I tillegg skal alle barn få hjelpen de trenger når de trenger det. Det er denne regjeringens viktigste og største satsing i skolen, sa Multala.

Edholm understreker igjen at vi voksne må være gode leseforbilder og vise at vi leser, samt sikre at det er god tilgang på bøker. Hun uttrykker sterk skepsis til digitaliseringen i den svenske skolen, som hun mener har vært lite gjennomtenkt og ikke basert på vitenskapelige fakta. Hun påpeker at mange skoler har sluttet å bruke fysiske bøker.

– Nå tar vi en omstart på dette, til dels med den store statlige satsing på lærebøker og at vi fra og med neste år får en lovendring som sier at skolebibliotek skal være bemannet. Vi må få bukt med at et skolebibliotek kan være alt fra en støvete bokhylle i et hjørne til et fult bemannet skolebibliotek med utdannede skolebibliotekarer. Det er dypt urettferdig, og derfor kommer det en ny lov som skal sikre at alle barn og unge faktisk får tilgang, til ikke bare det som er litteraturen i klasserommet, men også til skjønnlitteratur. Det er enormt viktig, avslutter Edholm.

Jaffery understreket viktigheten av å finne en balanse i den digitale skolen. I Norge oppfordres det nå til mobilfri skole. Hun poengterte at bøker må være en del av skolehverdagen, noe denne regjeringen har prioritert ved å kjøpe inn flere lærebøker. Kulturministeren sa at vi må klare å kombinere begge deler; vi må styre teknologien, og ikke la den styre oss. Hun fremhevet at teknologien har sine fordeler, som å tilby plattformer for å diskutere og dele litteratur, slik at flere får tilgang. Hun la til at det er viktig å lese fysiske bøker, men at teknologien er essensiell for å tilrettelegge for de som synes det er vanskelig å lese selv.

Den svenske kulturministeren var også tydelig på at det er nødvendig med en konkret handlingsplan fremover.

– Man kan ikke gjøre en innsats her og nå og tro at det løser seg selv. Men man må opprettholde lesingen og at vi skal være et lesende Norden og et lesende Sverige. Det er et arbeid som må skje kontinuerlig hele tiden! Det er kanskje i seg selv et skifte i perspektivet som behøver å skje på et samfunnsnivå. Vi må forstå at det er veldig bra med ulike former for prosjekt, det kan finnes grunner til å gjøre det, sa Parisa Liljestrand.

– Men vi behøver også tenke på hvordan vi arbeider med den kontinuerlige lesingen. Og hvordan vi sikrer å fremme både leseforståelsen og lesefremmende innsatser på bred front over tid, for det er det som kommer til å utgjøre forskjellen på lang sikt. Ikke at vi gjennomfører et prosjekt. Det som fungerer, er når man holder på over tid. Man må holde på og holde ut. Og man må få barna til å holde på og holde ut, og da må man sette krav. Det er ikke farlig å sette krav, det kan være litt slitsomt og vanskelig. Det er mye lettere å forsvinne inn i mobilen, den gir dopamineffekter med en gang tilbake, mens en bok krever mye mer av oss innledningsvis, men den gir også så mye mer tilbake. Så voksne må bli modigere. Vi må være voksne rollemodeller. Vi må bli modigere voksne og å våge å kreve mer av barna, fortsatte Liljestrand.

– Vi likner på hverandre som land, og kan trekke veksler på hverandre. Vi har utfordringer, til dels store utfordringer, resultatene til norske barn og unge falt drastisk på leserundersøkelser. Men vi har mulighet til å gjøre noe med det. Vi har ressurser, vi har litterære systemer og politikk som vi kan iverksette. Det er tøffere tider i verden, det er harde økonomiske prioriteringer, men i Norden har vi mulighet til å velge å prioritere dette. Vi har mulighet til å gjøre noe med det og at vi har en positiv innstilling, sa Lubna Jaffery.

– Vi må ha et langsiktig perspektiv! Det at man får fremlagt tall som er veldig negative gjør at man blir veldig dyster, og pessimist, dette har skjedd over tid. Da må vi også bruke noe tid på å få opp igjen leselysten og lesegleden og leseopplæringen. Og så tror jeg at leseopplæring og leselyst må ses i større sammenheng. Ja vi skal lære å lese, men det må også være noe glede i det, ikke bare tøffe harde linjer. Vi må ha rom for begge deler i skoleverket, ellers kan man miste noen av barna ved at det bare er pugging, at man skal lære å lese. Vi må vise barna dimensjonene av hvorfor det er viktig å lære å lese, fortsatte Jaffery.

– Vi må ikke glemme det demokratiske aspektet av viktigheten av å lese. Fordi det er noe du bærer med deg resten av livet. Det er veldig mange voksne som sliter med å lese i samfunnet vårt. Det demokratiske aspektet at man som voksen kan forstå samfunnet man er en del av, at man kan være med å bidra i samfunnet vårt, at man forstår det som står i brev fra offentlig sektor, det er en viktig del av dette, avslutter Jaffery.

I Sverige er det stor bekymring for de økende gapene i leseforståelse mellom barn og unge i byer og på landsbygda. Disse forskjellene skaper betydelige ulikheter, og sosioøkonomiske faktorer spiller også en rolle. Det er avgjørende at Sverige fokuserer på dette og finner måter å arbeide med lesing basert på ulike forutsetninger.

Skolebibliotek er svært viktige. Skolen må ikke gi opp selv om leselysten mangler; tvert imot, det er da man må satse enda mer. Skolebibliotek kan være en viktig støtte og hjelp. Et stort problem er at svenske barn og ungdommer har lært seg å avkode tekst, men sliter med dybdelesing, at de ikke klarer å lese lengre og mer komplekse tekster.

– Vi risikere å få en generasjon med funksjonelle analfabeter om vi fortsetter på nåværende utvikling. Det er avgjørende for våre lands fremtid at vi får en forandring, avslutter Edholm.

– Vi skal bruke penger på strategien også, selv om det har vært en debatt i Norge om at det ikke er noen penger med. Vi skal bruke 30 mill. kr i 6 år, 15 mill fra Nasjonalbiblioteket og 15 mill fra Kunnskapsdepartementet, minst til dette. Jeg har en plan om hvordan pengene skal brukes til neste år. Vi er på god vei og skal utvikle oss videre og være lydhøre. Det er viktig å høre på feltet som jobber med dette til daglig, både bibliotekarene, men også leseorganisasjonene, forlagene, bibliotekene og vi må lytte til feltet. Så kan vi som politikere fatte beslutninger, avslutter, Lubna Jaffery.