Mer samlesing inn i skolen

 

Foto: Julia Marie Naglestad

Lesing som sosial aktivitet er noe vi i Foreningen !les har stor tro på. Vi jobber aktivt for å vise fram lesende rollemodeller og skape lesefelleskap i norske klasserom. Derfor har vi vært nysgjerrige på dette nye fenomenet. Hva skiller Shared Reading fra våre prosjekter? Kan metoden bidra med noe nytt inn i norske klasserom?

Hva er Shared reading?

Gründer Jane Davis la prinsippene for Shared Reading i Liverpool i 2002 i forbindelse med at hun underviste voksne i engelsk. Fenomenet kom til Skandinavia i 2010 da den danske Læseforeningen ble stiftet, og det eksisterer lesegrupper som arbeider etter denne metodikken i seksten ulike land. Forskning har ifølge utøverne vist at metoden «kan bøte på ensomhet, styrke selvfølelse, bedre kognisjon, stimulere til psykisk vekst, og bidra til fellesskap og medborgerskap.» (Forslid, 2022)

For å kunne kalle høytlesingen Shared Reading må lesegruppen ledes av en leseleder med eget kurs. Leselederen leser høyt, og han eller hun stopper underveis slik at gruppen kan samtale om det som blir lest. Gruppene er små, det serveres kaffe og kjeks, og alle sitter rundt samme bord med teksten foran seg og kan velge om de vil lese med eller bare lytte. Tidsrammen er maksimalt to timer, og normalt blir det lest en novelle i første del og et dikt den siste halve timen.

Praksisen har fem enkle prinsipper:

1. Det er bare leselederen som kjenner teksten fra før. De andre deltakerne kommer uforberedt og møter teksten for første gang. Ingen skal prestere noe.
2. Litteraturen som velges skal være av høy kvalitet. Det skal være tekster som det er verdt å fordype seg i og som skaper meningsfylte samtaler.
3. Høytlesningen skal foregå i sakte tempo slik at alle får med seg hva som blir sagt. Diktet skal leses flere ganger. Det er et poeng å klokke ned – finne ro.
4. Samtalene om tekstene skal være åpne og undrende. Alt er lov. Jo flere perspektiver jo bedre.
5. Gruppen skal være trygg og inkluderende. Det er ikke krav om å si noe og alle innspill skal anerkjennes.

Samlesningens velsignelser

Det er altså ingenting ved Shared Reading som egentlig er nytt. Det har eksistert lesesirkler og litterære salonger i flere hundre år. Biblioterapi er en kjent terapiform der litteraturen brukes aktivt. De fleste foreldre leser høyt for ungene sine og alle barneskolelærere leser høyt i klasserommene sine. Vi kan alle være enige om at det er stas å lese høyt og snakke sammen om det vi har lest. Shared Reading er bare en formalisert måte å gjøre det på.

Min erfaring som lærer i videregående er at klassen faller til ro når jeg leser høyt, og det skapes en felles konsentrasjon i rommet. Høytlesing gir alle tilgang til samme tekst uavhengig av kompetanse og interesser, elevene får kanskje høre litteratur de ikke ville ha valgt selv, og fordi de opplever teksten i fellesskap blir den et godt utgangspunkt for samtale og diskusjon senere.

I alle våre prosjekter oppfordrer Foreningen !les til høytlesing og samtale om bøker – det er sånn vi skaper en lesekultur. Det er i liten grad forsket på prosjektene våre, dessverre, og heller ikke litterære samtaler er studert i noe særlig grad, men det er forsket en hel del på høytlesing, og denne forskningen støtter opp om de resultatene Shared Reading også skryter av.

Du kan finne studier om hvordan barns selvfølelse styrkes, om hvordan hukommelsen hos både barn og voksne bedres, om hvordan relasjoner bygges, om hvordan leseferdighetene øker og den kognitive utviklingen generelt blir bedre – alt ved hjelp av høytlesing. Det varierer hva slags høytlesingssituasjoner studiene tar for seg, men konklusjonen er klar: Høytlesing er gode greier.

De få studiene som er gjort på Shared Reading i skolesammenheng, viser at den sosiale lesingen, der samtalen er en viktig del av aktiviteten, styrker fellesskapet i gruppa, gjør elevene bedre til å lytte til hverandres synspunkter og bedre i stand til å skifte mellom perspektiver. Dette er også erfaringer vi har med våre leseprosjekter i skolen.

Suksessfaktorer og muligheter

Så hva er det Shared Reading kan tilby, som ikke allerede eksisterer? Jeg tenker at det metoden først og fremst gjør, er å skape bevissthet rundt høytlesningssituasjonen. Fordi disse lesegruppene er så sterkt formaliserte og følger et nøye planlagt mønster, er de lette å forske på, og disse forskningsresultatene kan ha overføringsverdi.

Jeg har lest en håndfull forskningsrapporter med Shared Reading i fokus, men ingen av disse legger avgjørende vekt på at det leses sakte, eller hva slags fortellinger som leses. De faktorene som skaper helseeffekter og gode sosiale relasjoner, er den uformelle og prestasjonsfrie situasjonen, det trygge miljøet og den åpne og undersøkende samtalen. Forskningen på Shared Reading kan med andre ord fortelle oss hva som er suksessfaktorene i eksisterende prosjekter og praksiser.

Det kan for eksempel være til inspirasjon at det prestasjonsfrie rommet er en så viktig suksessfaktor for deltakernes selvfølelse, kognitive stimulering og psykososiale trivsel. Å skape flere slike prestasjonsfrie rom i norsk skole, er neppe en dum idé, og mange av de effektene som følger er hjemlet i den nye læreplanens tverrfaglige emner.

Under «Folkehelse og livsmestring» blir det understreket at «I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende». Både forskning på høytlesning og Shared Reading forteller oss at samlesing kan støtte en slik utvikling. Under «Demokrati og medborgerskap» vektlegges at elevene «skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet». Etter å ha lest om Shared Reading er jeg styrket i min tro på at litterære samtaler skaper slike demokratiske ferdigheter hos elevene.

Å ta i bruk Shared Reading koster penger. Før du kan kalle deg leseleder må du igjennom et betalt kurs. I alle andre sammenhenger er det heldigvis helt gratis å lese høyt. Men det at noen tar seg betalt for å spre denne aktiviteten, gjør kanskje at vi tillegger den større verdi? Kanskje hjelper metoden oss til å få øynene opp for alle samlesingens velsignelser? Og kanskje skjerper vi våre egne metoder når vi blir utfordret?

Av Petra Helgesen
Frilanser og tidligere prosjektleder i Foreningen !les

Leseliste

Christiansen, Charlotte: «Litterære frirom. Sårbarhet, delt lesing og selvtillit i Danmark», avhandling, Aarhus Universitet, 2021

David, Michelle: «Fra solorider til lesehest – En undersøkelse av veiledet lesing som litteraturpedagogisk metode for undervisning på 10. trinn i Aarhus», Kognitiv semiotikk, Aarhus Universitet, høsten 2023

Deichmann, Caroline og Sebastian Sunddal Mikkelsen: «I litteraturen er du aldri alene – om leseopplevelser og veiledet felleslesing i dansk litteraturundervisning», bachelorprosjekt, VIA University College 2023

Forslid, Torbjørn, Anders Ohlsson, Kerstin Rydbeck, Kjell Ivar Skjeringstad, Mette Steenberg og Thor Magnus Tangerås: “Shared Reading in Scandinavia – Research and practice”, OsloMet Skriftserien, desember 2022

Kramer, Lone: «Kan litteratur gjøre alt? Narrativ og affektiv analyse av samtalen i lesegrupper», Spesialisering i kommunikasjon, 2015

Levinsen, Fredrikke Hansen: «Effekten av interessedrevet fellesskap», avhandling, Nordisk språk og litteratur, Aarhus Universitet, våren 2023

Olsen, Astrid Wagner: «Når kroppen leser med», hovedoppgave, Dansk Didaktikk, DPU, Aarhus Universitet, desember 2022

Steenberg, Mette, Lise Majgaard Mortensen, Frank Hansen og Tina Kornbeck Nielsen: «Veiledet felleslesing i skolen – erfaringer og anbefalinger», Barn og unge – Aarhus kommune, 2022

En kortere versjon av denne teksten stod i Norsklæreren nr.2 2024.