Lest i Bokåret 2019

VIBEKE ANBEFALER:

Svart vann
Joyce Carol Oates
Oversatt av Tone Formo
Pax forlag 2018

– Dette er et knyttneveslag av en bok på knappe 150 sider. I fragmenter frem og tilbake i tid, får vi innblikk i 26 år gamle Kelly Kellehners liv, mens hun sitter fastklemt i en bil og venter på drukningsdøden. Bilen ble kjørt av en full, rik og mektig senator, som etterlot Kelly hjelpeløs, mens han selv hadde fokus på å redde sitt eget liv og videre karriere. Da romanen kom ut i 1992 var det mange som forbandt den med Chappaquiddick-ulykken i 1969. Senator Edvard Kennedy kjørte utfor og forlot bilen, mens hans unge, kvinnelige passasjer, ble etterlatt for å dø.

Heimat – Et tysk familiealbum
Nora Krug
Oversatt av John Grande
Spartacus 2019

– Dette er en unik blanding av tegneserie, utklippsbok og memoar, som har blitt en visuell perle! Krug opplever å bli møtt av mange sterke følelser når mennesker hun møter på reiser finner ut at hun er fra Tyskland. Forfatteren utforsker her sannheten om sin egen families krigshistorie i Nazi-Tyskland, i sin søken etter kulturell identitet, over betydningen av historie og etter følelsen av å høre hjemme.

OLE ANBEFALER:

Komiqueen
Jenny Jägerfeld
Oversatt av Gunnhild Magnussen
Gyldendal 2019

– Dette er en bok som berører. 12 år gamle Sasha har mistet moren sin. Moren var ofte deprimert og gråt mye. Nå gråter faren hennes hele tiden. Sasha er lei av gråt og bestemmer seg for å få folk til å le istedet. Hun går derfor inn for å bli standup-komiker. Bak denne strategien ligger det åpenbart en sårhet, som hos Sasha blir mer og mer synlig samtidig som hun skriver vitser hun en dag håper å fremføre.

Draumar betyr ingenting
Ane Barmen
Gyldendal 2019

– Louise kjem heim og får seg sommarjobb på sjukeheimen. Ho saknar bestevenen Tormod, men har framleis Linni. Eller har ho eigentleg det? Kva har dei to til felles no som Tormod er død? Kven er dei utan han? Barmen si debutbok skildrar med humor og alvor det å kome heim til ein plass der tida kan sjå ut til å ha stått stille, der alt er som før, samtidig som så mykje er endra. Jobben på sjukeheimen og kontakten med dei gamle gir Louise eit anna perspektiv på seg sjølv, dei rundt ho og heimplassen hennar.

SIGRUN ANBEFALER:

Pølsetjuven
Marianne Gretteberg Engedal
Samlaget 2019

– Kjell og familien hans er tjuvar, men Kjell er verdas dårlegaste tjuv. Foreldra er ikkje fornøgde når han plukkar søppel og let som det er tjuvgods. Må han verkeleg stele frå vennen sin, Pølse-Per, for å bevise at han er verd noko? Pølsetjuven er den første boka til Marianne Gretteberg Engedal. Med ein særeigen strek og finurlege teikningar har ho laga ein humoristisk bildebok om å ville vere noko anna enn det ein er.

Hvordan lager man en baby?
Anna Fiske
Cappelen Damm 2019

– I Anna Fiskes enkle tegninger og direkte språk er det mye rom for humor. Det kommer godt med når man skriver en bok som tar mål av seg til å forklare alle steg fra unnfangelse til fødsel for barn. Fiske sneier innom tema som sex, graviditetskvalme og prøverørsbefruktning med samme letthet. Dette en viktig samtalebok for grublende barn.

BJARTE ANBEFALER:

Det andre namnet. Septologien I-II
Jon Fosse
Samlaget 2019

– Årets leseoppleving blei for meg Det andre namnet. Kva handlar boka om? Jo, om Asle som skal ha si årlege kunstutstilling i Bjørgvin. Han møter ein annan Asle, ein kamerat (eller er det han sjølv i ei anna utgåve?). Og ein tredje Asle, ein gut (eller er det han sjølv, som ung?). Så pratar han med grannen. Og et flesk. Tenkjer på Gud og dei store spørsmåla. Og nokre små spørsmål. Teksten går. Sidene går. Og går. Det kunne kanskje blitt kjedeleg, men så skjer det som skjer med stor kunst, det løftar seg på umerkeleg vis, og blir for meg ei av årets store hendingar. Det minner meg om store konsertopplevingar der eg er heilt til stades i nået. Eg tenkjer og på leseopplevingar eg hadde då eg var barn. Då eg forsvann heilt inn i universet. Nesten så det vart fysisk. Kjenslene vart så sterke at dei ennå sit i meg, og eg kan hente dei opp att. Sjølv om det er ein lang veg frå barndommens bøker til Det andre namnet, så er det ei bru her. Opplevinga er av dei få som eg trur vil lagre seg i minnet.

Dette er ikke oss
Neda Alaei
Gyldendal 2019

– Omsorgssvikt, vennskap og forelskelse: Det er ikke temaene som er oppsiktsvekkende med ungdomsromanen Dette er ikke oss. Nei, det er den sterke, interessante hovedkarakteren, Sanna, og hvor godt denne fortellingen er skrudd sammen. Jeg ble helt revet med. Sannas sterke fortelling (som jeg dessverre tror er ganske likt hva mange opplever i Norge i dag) er dypt gripende. Men det blir den ikke uten en drivende god forteller. Og det er Neda Alaei. Til tross for et vondt og vanskelig liv, blir Sannas historie til en page turner. Dette er Nedas første, men forhåpentligvis ikke siste bok.

HILDE ANBEFALER:

Det som reddes kan
Jesmyn Ward
Oversatt av Eve-Marie Lund
Aschehoug 2019

– Det som reddes kan er en rystende, sår og knallhard beretning om en fattig søskenflokk i Mississippi, dagene før orkanen Katharina treffer fastlandet. De har ingen steder å dra, ingen penger å kjøpe inn mat for, huset er laget av kryssfiner og fortelleren på 14 år er gravid i fjerde måned. Ward skriver med beat og poesi, som en moderne William Faulkner – og det treffer BAM! som en hard bølge.

Jeg er, jeg er, jeg er – Et hjerteslag fra døden
Maggie O´Farrell
Oversatt av Bente Klinge
Cappelen Damm 2019

– Hvor mange ganger har jeg vært nær døden? Det er spørsmålet som trenger seg frem når en leser Maggie O´Farrell svært sterke bok Jeg er, jeg er, jeg er. I fortettede, skarpskårne fortellinger fra eget liv beskriver hun de 17 gangene hun har sett døden i hvitøyet. Ved å kalle hvert kapittel for Hals (1990), Lunger (1988) Ukjent årsak (2003) osv., skriver O´Farrell frem en litterær memoar helt ulik noen annen. Det er klokt og nyskapende gjort – min påstand er at dette er årets mest forbigåtte utgivelse.

TROELS ANBEFALER:

Tvillingenes dagbok
Agota Kristof
Oversatt av Willy Flock
Cappelen Damm 2019

– Årets beste leseopplevelse er også årets verste. Tvillingenes dagbok viser nemlig forråelsen og brutaliteten i et samfunn i krig, formidlet gjennom barnas fortelling. Og paradoksalt nok er det nettopp tvillingbrødrenes evne til å tilpasse seg og til å lære seg hensynsløshet og kynisme som gjør størst inntrykk. En moderne klassiker.

Buffy By er talentfull
Ingeborg Arvola
Cappelen Damm 2019

– I Buffys familie må de spare, og posen med tomatsuppe fordeles over flere dager: de er fattigfolk i Norge, verdens rikeste land. Men Buffy har pågangsmot og smittende humør, både i oppoverbakke og nedoverbakke. Arvola skriver lett og humoristisk og har skapt en elskelig karakter som trolig vil sjarmere både små og store lesere.

SILJE ANBEFALER:

Noe tapt og noe vunnet
Tara Westover
Oversatt av Hilde Stubhaug
Gyldendal 2019

– Denne boka har jeg gitt i gave til flere jeg kjenner, rett og slett fordi jeg mener denne MÅ leses. Tara Westovers memoarbok gjør uutslettelig inntrykk. Hun har en bemerkelsesverdig historie å fortelle. Westover skildrer sitt eget liv og oppvekst i en mormonfamilie i en liten bygd i Idaho, USA. Foreldrene driver hjemmeundervisning, er selvforsynte og bunkrer opp med mat til dommedag som de tror er nær. Faren er skraphandler, tror ikke på systemet og har mange konspirasjonsteorier. Foreldrene holder seg selv og barna unna samfunnsinstitusjoner som sykehus, leger og skoler. Livet preges av vold, fattigdom, overgrep. Tara har en lengsel etter kunnskap og begynner på skolen for første gang som 17-åring. Hun dummer seg ut ved å ikke vite hva Holocaust er, men hun gir seg ikke. Ønsket om å få kunnskap bringer henne etter hvert til eliteskoler som Harvard og Cambridge. En gripende mirakelhistorie fra virkeligheten og også anbefalt av amerikanere som Bill Gates, Barak Obama og Oprah Winfrey.

Oktoberbarn
Linda Boström Knausgård
Modernista 2019 (kommer på norsk i februar 2020)

– Oktoberbarn er Linda Boström Knausgårds tredje roman, og den er uhyre sterk. Boka starter slik: «Jeg ønsker at jeg kunne fortelle alt om fabrikken. Det kan jeg ikke lengre. Snart minnes jeg ikke lenger mine dager og netter, eller hvorfor jeg ble født. Alt jeg kan si er at jeg var der i ulike lange perioder mellom 2013 og 2017 og at de utsatte hjernen min for så mye strøm at de var sikre på at jeg ikke skulle kunne skrive dette.» (min oversettelse). Romanen skildrer perioden forfatteren er tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling der hun utsettes for serier med elektrosjokkbehandlinger. Boka er et oppgjør med psykiatrien, en skildring av minner som forsvinner og glimt av barndom, ungdom, ekteskap, foreldreskap og skilsmisse flimrer forbi. Hvem er man som menneske og forfatter om man ikke lenger har minnene sine? Oktoberbarn er en bok som sitter i kroppen. En gripende og fortvilet bok om sorg, ensomhet og et oppgjør med psykiatrien.