Lesende ungdom fortjener oppmerksomhet!

I Ungdommens kritikerpris 2020/21 var Vågsbygd videregående skole en av juryklassene. I et innlegg i Aftenposten 13. mai kritiserer lærer Arne Jørgen Løvland kvaliteten i de nominerte bøkene og prisen for å virke mot sin hensikt. Prosjektansvarlig i Foreningen !les, Petra Helgesen, fikk et kort tilsvar på trykk i Aftenposten 19. mai. Her er den opprinnelige versjonen av hennes tilsvar.

Skrevet mai 20, 2021 i Meninger, Nyheter, Presse

Nominerte: Dette var de nominerte bøkene til Ungdommens kritikerpris 2020/21.

Som prosjektleder for Ungdommens kritikerpris er jeg glad for at lærer Arne Jørgen Løvland lufter sin kritikk av prisen i Aftenposten 13.05. Prisen har godt av å belyses og diskuteres offentlig. Ungdommens kritikerpris er nemlig lite synlig, og denne manglende synligheten er prisens største problem. Hva kan vi gjøre bedre?

Ungdommens kritikerpris er en pris som ble opprettet for seksten år siden som et korrektiv til Kritikerlagets egne priser. Prisen har en tosidig målsetning: Den skal være en kanal for samtidslitteraturen inn i videregående skole, og den skal samtidig gi ungdommene en stemme inn i den norske litterære offentligheten. Dialogen fungerer dessverre bare en vei. Ungdommene engasjerer seg, de diskuterer og vurderer, de reflekterer og strekker seg, men den norske offentligheten lytter ikke. Hvorfor?

Konseptet er som følger: En nominasjonsjury bestående av tre profesjonelle kritikere velger ut det de anser å være årets beste bøker. De skal basere valget utelukkende på sin egen litterære smak og profesjonelle vurdering. Deretter sendes disse åtte bøkene ut til sju juryklasser i videregående skole, fra ulike linjer og ulike deler av landet, som alle har søkt om å få være juryklasser i prisen. Etter å ha lest, vurdert og diskutert de nominerte bøkene, sender de sju klassene representanter til en storjury som diskuterer seg fram til en vinnerbok. Vinneren annonseres i etterkant av kritikerlagets egen litteraturpris, og selv om de samme bøkene ofte er nominert i de to prisene, er vinnerne aldri sammenfallende. Hvorfor er ikke dette interessant stoff for landets kulturredaksjoner?

Vi i Foreningen !les mener at Ungdommens kritikerpris er et prosjekt som virkelig tar ungdommen på alvor. Ungdom får lese norsk samtidslitteratur rettet mot en voksen målgruppe, og engasjerte lærere og kritikerfaddere lytter til hva de unge leserne mener om denne litteraturen. Det er like spennende hvert år, nettopp fordi nominasjonsjuryen ikke tar hensyn til at det er ungdom som skal lese og vurdere de nominerte bøkene. Målet med Ungdommens kritikerpris er ikke å skape leselyst, men engasjement for lesing og litteratur er for mange en ringvirkning av prisarbeidet. Ungdommene kommer til litteraturen fra en annen kant, de har andre perspektiver enn voksne og profesjonelle lesere. Det er et krevende prosjekt for alle involverte, men det er også et givende prosjekt.

Gjennom prisens seksten år har vi fått mange positive tilbakemeldinger både fra norsklærere og elever. Min favoritt er en elev i Larvik som uttalte følgende: «Så til alle de som mener at bygg- og anleggselever er en gjeng med idioter som ikke kan lese: Visst faen kan vi det, og vi er bedre enn de fleste andre linjene!» Ungdommens kritikerpris er et prosjekt som gir elevene tillit, som ikke forteller elevene at de må være flinke, bare at de skal være ærlige og åpne i sitt møte med ofte rare og sære tekstunivers. Med motiverte og kompetente lærere, som bruker energi og fritid på å dra prosjektet, blir det som oftest en lærerik opplevelse som både enkeltelever og klassen som helhet vokser på.

De sju juryklasselærerne i årets Ungdommens kritikerpris har gjort en ekstra innsats. Det meste av prisarbeidet har vært digitalt og lærerne har stått ganske alene som motivatorer for elevenes lesing av åtte utfordrende bøker. Jeg er imponert over arbeidet de sju har gjort! Den opprinnelige tanken bak prisen var at elevene skulle oppleve at betydningen av dette lesearbeidet også strakk seg ut av klasserommene. Juryklassene gir en premie på 25.000 kr til en forfatter og de forteller forlagsbransjen hva som treffer unge lesere. Dessverre ser det ut til at både pressen og forlagene trekker på skuldrene av hva ungdommen måtte mene. Hvorfor er det sånn?

Jeg spør fordi jeg ikke har noen gode svar. Som årets prosjektleder, som tidligere medlem av nominasjonsjuryen og som kritikerfadder i prosjektet har jeg sett hvor hardt elevene jobber og hvor seriøst de tar oppdraget. Når forlag og kulturjournalister snur ryggen til dem, blir jeg fortvilet på deres vegne. Så dette er en utfordring til dere, Aftenposten, og til mediene og forlagsbransjen generelt: Hva skal til for at ungdoms mening skal gi overskrifter?

For på ett punkt er jeg helt enig med Løvland: Ungdom er morgendagens lesere.


Av Petra Helgesen
Prosjektansvarlig for Ungdommens kritikerpris
Foreningen !les
Epost: petra@foreningenles.no