Kult å ha lest

Den store scenen i Marmorsalen lyser i blått. Juryklassene i Ungdommens kritikerpris 2024 sitter på rad og rekke i den store salen. På kulturhuset Sentralen denne aprildagen er det skikkelig kult å ha lest. Ungdommenes ansikter viser en tydelig stolthet. De forstår de litterære referansene som nevnes fra scenen. De er nysgjerrige på hva de andre ungdommene tenker om bøkene. Nå venter den litterære offentligheten på vurderingene deres. Jeg sitter på bakerste rad og tenker at denne stemningen må jeg klare å løfte fram oftere i norsktimene til hverdags. Og da tenker jeg ikke på scene og musikk, brask og bram, lys og konfetti. Jeg tenker på selve essensen i prosjektet: lesefellesskapet, referansefellesskapet, opplevelsen av å bli tatt på alvor og følelsen av at det er kult å ha lest.

Leseforbilder
Undersøkelser viser at ungdom leser mindre enn før. Samtidig finner man knapt en aldersgruppe som er mer interessert i ulike former for innhold. Arbeidet med ungdommens kritikerpris minnet meg på hvilke positive krefter som frigjøres når ungdom blir leseforbilder for hverandre.  Den sosiale sirkulærøkonomien ungdommene inngår i er full av påvirkning, på godt og vondt. Dette tror jeg at vi kan utnytte enda mer i arbeidet med litteratur og lesing. Felles leseopplevelser bygger samhold, og medelevers reaksjoner, nysgjerrighet, smak og refleksjoner kan motivere til videre fordypning. Noen av de samme mekanismene som driver den digitale delekulturen framover, kan også være sterke drivkrefter i et fysisk klasserom. Det gjelder for eksempel trangen til å dele ting man liker og få respons på det, eller ønsket om å forstå koblinger, referanser og populærkulturelle uttrykk som andre du ser opp til forstår og kanskje bruker på nye måter. Med dette som utgangspunkt har jeg laget et leseprosjekt jeg har valgt å kalle «Kult å ha lest». Formålet er å bygge videre på den positive effekten jeg opplevde at arbeidet med Ungdommens kritikerpris hadde på elevene.

«Kult å ha lest»
Hele leseprosjektet kan starte med at læreren forteller kort om en bok fra ungdomstiden som gjorde et uutslettelig inntrykk. Ekte engasjement smitter. Og lesing av én enkelt bok kan bli et kjerneminne.

Etter en slik intro kan elevene få se en eksempelliste kalt «Kult å ha lest». Tanken er at lista skal fungere som en smørbrødliste over fasinerende og interessante bøker. Den kan ha både åpenbare og litt merkelige forslag. For hvem bestemmer egentlig hva som er kult å ha lest? Og hva er egentlig «spennende» litteratur? Dessuten: Må en bok være spennende for å være interessant? Slike spørsmål kan det være givende å lufte. Det kan også være viktig å adressere at det kan ha stor verdi å lese bøker som ikke er optimalt tilpasset ens egen interesse og smak. Det kan likevel være denne boka som ender opp med å gjøre sterkest inntrykk. En av elevene mine hadde et interessant innspill knyttet til dette. Hun mislikte en av bøkene som var nominert til Ungdommens kritikerpris med følgende begrunnelse: «Den er jo helt lik livet mitt. Det orker jeg ikke å lese.» I ungdommenes sosiale sirkulærøkonomi er «challenge» et velbrukt ord. Litt motstand trenger ikke å være demotiverende.

Elevenes egne valg
Etter at elevene har sett eksempellista, er tanken at de skal utvide den med egne forslagog/eller finne fram til konkrete verk som passer til beskrivelsene. Her kan det være fint å søke hjelp hos skolens bibliotekar. Deretter skal elevene lage en paratekst som presenterer boka de foreslår. I teksten skal de argumentere for hvorfor akkurat denne boka er kul å ha lest. Her er det ikke et krav at elevene har lest boka. Dette gjør at både sterke og svakere lesere har mulighet til å bidra på lik linje. Det viktige er å være kreativ, ha god evne til å søke og en teft for hva slags kulturelle referanser medelever er opptatt av. Dette er erfaringsmessig mange ungdommer gode på, uavhengig av om de er aktive skjønnlitterære lesere. Til slutt skal klassen stemme fram en felles bok fra den ferdige lista klassen har satt sammen.

Oppgaver i leseprosessen
Når en bok er stemt fram, begynner den felles leseperioden i klassen. Underveis kan elevene diskutere ulike sider ved boka. Oppgavene kan for eksempel være «fortell om et sitat du liker spesielt godt, og hvorfor», «still et spørsmål til bokas hovedperson, og forklar hva som er grunnen til at du lurer på dette», «hvilken følelse sitter du igjen med etter at du har lest dette utdraget, og hvorfor» eller «se for deg at du hadde opplevd det samme som hovedpersonen i boka – ville du ha gjort noen andre valg?». Spørsmålene kan også gå på smak og kvalitet: «hva mener du gjør boka god/vanskelig/spennende/kjedelig/interessant»? Håpet er at spørsmålene styrker lesing som opplevelse framfor lesing som undervisningsaktivitet.

I leseprosessen kan også ett klasseeksemplar av boka bli med én og én elev hjem som en«kjedebok». I denne boka kan elevene få lov til å skrive inn tanker og betraktninger for hånd. Det kan være spørsmål, assosiasjoner, forklaringer – eller bare et hjerte eller en smiley ved siden av formuleringer eller passasjer i boka som de liker spesielt godt. Kjedeboka kan gjøre elevene ekstra synlige for hverandre som lesende forbilder. En annen oppgave som kan ha samme effekt, er at elevene designer en t-skjorte med et utvalgt sitat fra boka. Fin design og gode sitater gir kred.

Mange bekymrer seg for at ungdommer leser for lite. Men litteratur er ikke bare lesing. Det er eksistens. Så glem at det er lurt å ha lest. Det er skikkelig kult å ha lest!

Kult å ha lest
– Verdens mest leste skjønnlitterære bok
– Boka som blir regnet som den aller første ungdomsboka
– Den minst utlånte boka på det lokale biblioteket
– Boka som ble gitt ut av den yngste debutanten noensinne
– Romanen med verdens lengste/rareste/fineste/mest underlige tittel
– En bok som har vært forbudt
– En bok av tidenes yngste nobelprisvinner
– Boka som vant flest litteraturpriser i året som gikk
– Boka som «The greatest books of all time» har kåret til den beste gjennom tidene
– Favorittboka til… (fyll inn person)
– Diktene du aldri kommer til å glemme
– Boka med den flaueste hovedpersonen
– Boka som blir referert til i en sang, film eller serie
– Boka som spådde framtiden uten å vite om det
– Klassikeren du vil ha lest
– En norsk roman som kritikerne var skikkelig uenige om
– En bok som var bedre enn filmen

Noter
1. Noen av scenesamtalene fra prisutdelingen ligger ute som podkaster her: https://foreningenles.no/foreningen-les-podkast
2. En grundigere forklaring og drøfting av prosjektet finnes i eksamensoppgaven «kult å ha lest. et formidllingsprosjekt som ønsker å styrke opplevelseslesing i norskfaget i videregående skole» Norsk barnebokinstitutt, 2024.

 

Teksten er publisert i Norsklæreren 3-2024