Kronikk: Lystlesing viktig for landet

«Litteraturformidling er sentralt i arbeidet med å få barn og unge til å bli glade i bøker og litteratur. Riktig bok må nå riktig leser til rett tid for å skape leselyst.» Det skriver blant annet daglig leder i Foreningen !les, Silje Tretvoll. i en kronikk i Dagsavisen 2. februar 2021. Les kronikken her.

Skrevet februar 2, 2021 i Meninger og innlegg, Nyheter

– Å ha fokus på lesing er helt sentralt i en politikk for framtida, skriver daglig leder i Foreningen !les i denne kronikken.

Vi befinner oss i 2030. En trist realitet er at mange barn ikke vet hva en papirbok er. Det er noe de har sett på Teknisk museum ved siden av tv’er med tjukkskjerm, morseapparatet og personsøkeren. Lesing er noe kjedelige greier de driver med på skolen, en plikt, noe de bare MÅ gjøre før de kan game, chatte med venner eller oppdatere kontoen sin på Youtube. Evnen deres til å konsentrere seg om en lengre tekst er ikke særlig god. Det siste tiåret har stadig flere oppgitt at de ikke leser i det hele tatt.

Dette er et tenkt, men dessverre også et realistisk scenario. Skal vi unngå at dette blir virkelig, må det satses nå. Vårt ønske for det nye året, er at politikere tar ansvar og forstår at det å satse på lesing gir resultater, ikke bare for det enkelte menneske, men også for landet. Resultater som kan omsettes til human og økonomisk kapital når vi skal videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. For lesing handler ikke bare om skjønnlitteratur, det handler om kompetanse og læring og evnen til å tenke analytisk.

Å ha fokus på lesing er helt sentralt i en politikk for framtida. Å få barn og unge til å lese er ikke en oppgave som må tas for gitt. Å skape lesere kommer ikke av seg selv. Det må langsiktig og iherdig innsats over tid til for å oppnå resultater. Å satse på lesing er fornuftig kunnskap-, nærings-, helse og kulturpolitikk. Kulturmeldingen, som gir retning for kulturpolitikken framover, slår fast at «Leseevne og leselyst er en nøkkel til dannelse og refleksjon. Lesing gir innsikt og overblikk. Gjennom lesing øker evnen til forståelse og innlevelse».

Om vi skal lykkes med å skape lesere, trengs det bevilgninger, midler og en langsiktig plan for å jobbe nasjonalt og bredt. Nå har vi en situasjon i Norge der lesing og bøker taper terreng og er under press. Leserundersøkelser viser at lesing i enkelte befolkningsgrupper synker. At dette gjelder de unge, er bekymringsfullt. Den internasjonale PISA-undersøkelsen fokuserer på lesing blant 15-åringer. Resultatene fra PISA 2018 viser at elevers lesevaner har endret seg markant siste 10 år. Over halvparten av elevene i undersøkelsen oppgir at de ikke leser på fritiden. Å miste ungdom som lesere er dårlig nytt for landet og må tas på alvor. Da daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner presenterte PISA-resultatene i 2019 la han vekt på at leseferdigheter er viktig for å mestre skolen og livet, og for å kunne tenke kritisk og reflektert som borger i et demokratisk samfunn. Statsråden trakk også fram betydningen av å motivere til leselyst og leseglede. Vi håper han husker dette når han nå administrerer pengesekken som finansminister.

Litteraturformidling er sentralt i arbeidet med å få barn og unge til å bli glade i bøker og litteratur. Riktig bok må nå riktig leser til rett tid for å skape leselyst. Barn og unge trenger veiledning og råd, men også forbilder som inspirerer dem til å lese. Lesetiltak trenger tid for å virke, og leselystorganisasjoner trenger stabile rammevilkår.

Vi vet at tilgjengelighet og god formidling av litteratur øker mulighetene og lysten til å lese. Nærhet til folkebibliotek og gode skolebibliotek med fagpersonell, og kunnskapsrike og engasjerte lærere, bidrar til at elever får tilgang til litteratur og annet lesestoff og opparbeider seg kompetanse i kritisk lesing og kildekritikk. I Foreningen !les, en ideell medlemsorganisasjon som sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge, ser vi verdien av at litteratur gjøres tilgjengelig og hvordan nasjonale lesesatsinger sørger for at alle i Norge får det samme tilbudet. Vi må investere i lesing allerede fra ung alder slik at barn får gode lesevaner.

Norsk litteratur er inne i en gullalder. Norske forfattere og deres bøker hevder seg sterkt i Norge og internasjonalt. Nå har vi mulighet til å forme framtiden og sørge for at lesingen også skal oppleve en gullalder framover. Litteratur gir opplevelser, erfaringer, forståelse, kunnskap, minner, nye tanker. Å lese bøker fyller livene våre med innhold. SV har nylig lagt fram et forslag om ny lesesatsing som nå behandles i Stortinget. Vårt nyttårsønske er at politikere foretar valg og prioriteringer som sørger for at barn og unge også er lesere i framtida. Vi er sikre på at det vil være en investering som betaler seg.


Av Silje Tretvoll
Daglig leder i Foreningen !les
silje@foreningenles.no

NB! Denne kronikken stod på trykk i Dagsavisen 2. februar 2021