Kommentar: Veier til leselyst

I et innlegg i Stavanger Aftenblad 7. januar 2023 viser Aslak Sira Myhre til skolens unike posisjon for å spre leselyst, og trekker frem bibliotekarer som viktige formidlere av litteratur til barn og unge. Sira Myhre nevner ikke spesifikt skolebibliotekarer, men mye tyder på at tilgang til gode skolebibliotek med kvalifisert personale er en viktig ressurs for å skape gode lesere og økt leseglede.

Utdanningsdirektoratets tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering har gitt elever bedre tilgang til skolebiblioteket og ført til at de leser mer enn før. En oppsummering av Kulturdirektoratets forsøksordning for distribusjon av kulturfondbøker til utvalgte skolebibliotek, viser økt utlån og at elever låner et større mangfold av bøker.

Foreningen !les er en nasjonal leselystorganisasjon som har bidratt til å spre leselyst i skolen og på andre arenaer gjennom 25 år. Vi når årlig flere hundre tusen barn og unge med et eller flere leselysttiltak. Vi ser det samme som Sira Myhre: Lesinga og boka står fortsatt sterkt blant barn og unge, og lærerne har hatt og har en viktig rolle i dette arbeidet. Foreningen !les har et tett samarbeid med lærere på ulike trinn i norsk skole, og vi opplever et stort engasjement og høy kompetanse på å legge til rette for at barn og unge skal oppdage lesegleden, få mestringsfølelse og utvikle seg som lesere. Særlig der skolebiblioteket og litteraturlesing er godt integrert i lærernes praksis.

En viktig del av vårt samarbeid med skolen er å gi lærere inspirasjon og verktøy til å bruke bredden av samtidslitteratur aktivt i møte med elevene. Gjennom litterære samtaler, medvirkning og kritisk lesing er ikke poenget å lese riktig eller jakte på «forfatterens mening og virkemiddelbruk», men å gi elevene tilgang på gode leseopplevelser og muligheten til å oppleve kraften som kan ligge i litteraturen, som også Sira Myhre er inne på. I litteraturen kan leseren finne gjenkjennelse og relevans, se seg selv og andre i en større sammenheng, og få mer innsikt i egen, men også andres verden. Lærere og bibliotekarer, som daglig er tett på målgruppa, har et glimrende utgangspunkt for å tilrettelegge for lesing og vise hvilke effekter litteraturen kan ha både for den enkelte og fellesskapet i klassen.

Likevel: Foreningen !les opplever også utfordringer med å skape større leselyst blant eldre ungdommer. Vår erfaring er at mange lærere i videregående skole vil, men mangler kapasitet til å delta aktivt i leselysttiltak utover den allerede store arbeidsmengden. Samtidig får vi tilbakemeldinger fra lærere som har deltatt på blant annet Ungdommens kritikerpris, hvor man fordyper seg i samtidslitteratur, at deltakelsen vekker engasjement hos elevene og gir lærere tips til nye bøker i tillegg til at de får jobbet med flere kompetansemål. Slik som for eksempel Liv Cathrine Krogh viser i artikkelen «Gå inn i din samtid» i Norsklæreren nr. 2/2022. Krogh deltok i Ungdommens kritikerpris med en realfagsklasse, og lesinga og opplegget rundt prisarbeidet skapte et helt nytt engasjement hos henne og hos de unge leserne. Hun så faget sitt fra et annet perspektiv, og prosjektet bidro til samtaler og utforskning, fordi Krogh og elevene opplevde tekstene som «befriende fristilt andres gjennomtygde tolkninger og en annen kontekst enn her og nå». Det var kanskje ikke åpenbart hvordan fire måneder med skjønnlitterær lesing kunne inngå i læreplanen, men verdien av prosjektet ble tydeligere og tydeligere for Krogh og elevene underveis og i etterkant av leseperioden.

I skolen kan vi potensielt nå alle, og derfor har lærere en svært viktig rolle i å skape og bevare leselysten hos barn og unge. Men ansvaret for å skape fremtidens lesere kan ikke legges ene og alene på lærerne og skolen. Den store offentlige satsninga på lesing bør starte før barna når skolealder – for eksempel helsestasjoner, barselgrupper, barnehager og hjemmet – og så fortsette i skolen. Et konkret tiltak som har vist seg å fungere, og som vi håper blir en sentral del av en ny leselyststrategi, er det internasjonale prosjektet Bokstart. Bokstart oppmuntrer foreldre til å lese sammen med barna sine fra første stund. Foreldrene møter helsesykepleiere og barnebibliotekarer som viser og formilder hvor stor glede familiene kan ha av å lese bøker og fortellinger, og hvilken betydning bøker kan ha i barns liv. Fordelene ved å lese sammen med barn fra tidlig alder er mange og godt dokumentert. Internasjonalt har Bokstart vist seg å være et prosjekt som kan gi barn en likere start i livet. Det er et prosjekt som kan virke sosialt utjevnende.

Foreningen !les har lenge jobbet for å etablere Bokstart i Norge, og har de tre siste årene gjennomført et pilotprosjekt i samarbeid med Deichman bibliotek og helsestasjoner i Oslo. En evaluering av piloten av forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo viste blant annet at foreldre mente at det å lese sammen ga anledning til en rolig stund der boken skapte en ramme for felles oppmerksomhet og tilknytning. At helsesykepleiere fikk anledning til å snakke med foreldre om barnas språkutvikling, og at bibliotekarer kunne nå foreldre som ellers ikke leste for sine barn. Erfaringer fra Sverige tyder også på at Bokstart stimulerer foreldre til å finne litteratur både til barna og til seg selv. Mange foreldre gjenoppdager sin egen leseinteresse og blir lesende forbilder for barna.

Veien til leselyst hos barn og unge har ikke bare en fil. Det er mange innganger til økt leseglede, men det aller viktigste er å sørge for at barn og unge har tilgang til litteratur og at litteraturen formidles. I dette arbeidet er leseorganisasjoner og et samlet litteraturfelt viktige medspillere for skoler og bibliotek. Vi har alle et ansvar for å bygge en kultur for lesing. Det arbeidet må starte tidlig, slik at vi står stødigere når barna blir eldre og gå sine egne leseveier.

Vibeke Røgler
Daglig leder i Foreningen !les
vibeke@foreningenles.no

NB! Dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad 12. januar 2023.