Kommentar: Den lesende gutten

Gutter leser ikke. Gutter er ikke interessert i litteratur. Gutter leser mindre og dårligere enn jenter. Dette er ofte gjennomgangsmelodien om gutter og lesing i media. Også i Klassekampen 18. august. Bakgrunnen for avisas oppslag er Leserundersøkelsen som viser at kvinner leste 18,5 og menn 7,9 bøker i snitt i 2019. Forfatter Arne Svingen, som er intervjuet i saken, etterlyser en nasjonal leseplan og mener «menn og gutter går glipp av mye hvis litteratur i hovedsak skal være noe som damer driver med». Enig. Alle som ikke leser, går glipp av mye. Det er så mange positive sider ved å lese at vi som gjør det ønsker at flere skal få oppleve denne gleden.

Foreningen !les har jobba med formidling av litteratur til barn og ungdom i over 20 år. I skolen når våre tiltak over 300 000 elever fordelt på ulike trinn. Gutter er også en viktig målgruppe for oss. Vi må fortsette å jobbe for at flere gutter skal lese mer, men vi må innta ei anna tilnærming til denne utfordringa enn den klassiske vinklinga om at gutter ikke leser. At jenter statistisk sett leser bedre enn gutter, er ikke det samme som at ingen gutter leser eller at alle gutter er svake lesere. At jenter i snitt leser flere bøker enn gutter, betyr ikke at gutter ikke kan ha sterke leseopplevelser. Vi hjelper ikke gutter inn i litteraturen ved hele tida å snakke om lesing som en aktivitet gutter ikke driver med. Det kan tvert imot bli selvforsterkende. Hva tenker gutta selv når de hele tida får høre at de ikke leser? På hvilken måte virker en slik gjentagende negativ beskrivelse motiverende på leselysten? Og hva gjør en slik holdning med formidlinga av litteratur?

Skal vi få med flere gutter, må vi løfte frem gutter som leser og begynne å snakke om leseopplevelser i større grad enn lesemengde. Lesing av litteratur handler ikke om grafer og prosenter, men om opplevelse, underholdning, lyst, ro, refleksjon og inspirasjon. Hva betyr denne teksten for deg? Hvorfor har den en slik betydning? Hvilken overføringsverdi kan den ha til ditt eget liv? Slike innganger kan bidra til å gjøre litteraturen relevant for leseren, og synliggjøre lesingas egen- og nytteverdi. De som vil være alene med boka og ha sine leseopplevelser i fred, må få muligheten til det, men vi må også legge til rette for et lesende fellesskap der barn og unge kan få dele sine opplevelser og si sine meninger om bøkene som skrives for dem i omgivelser de føler seg trygge i. På den måten inkluderer vi ulike behov hos leserne.

Vi må ta på alvor at mange gutter ikke leser, men vi må samtidig unngå å generalisere gutter som en gjeng lesesvake med null interesse for litteratur. En slik holdning vil kunne stå i veien for at gutter får sjansen til å oppdage litteraturen og til å utvikle en lesekarriere. Det er ikke for sent å begynne å snakke om og med den lesende gutten. Heller ikke å kjøpe bøker, ta dem med i bokhandelen og på biblioteket, snakke positivt om lesing, ha bøker tilgjengelig, lese selv og lese høyt sammen.

Vi støtter Svingens etterlysning av en nasjonal leseplan. Dette har Foreningen !les i samarbeid med en rekke andre organisasjoner spilt inn i politiske høringer og møter. En slik lesestrategi bør imidlertid ha som mål å skape økt leselyst og litteraturinteresse blant alle barn og unge, og sikre at både gutter og jenter har attraktive litteraturtilbud og får gode leseopplevelser.

Ole I.B. Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no

NB! Denne kommentaren stod på trykk i Periskop 28. august 2020