Innspill til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov fra Aksjon skolebibliotek 

 22. juni 2020 

Verdien av skolebiblioteket 

Svensk gjennomgang av skolebibliotekforskning fra 2010-20151[1] viser at det har en vesentlig effekt på elevers prestasjonsnivå om de har tilgang på skolebibliotek. Forskningen viser også at skolebiblioteket må ha visse kvaliteter: Fagutdannet bibliotekar, gode ressurser og et godt samarbeid med skolen og skolens ledelse. 

I Evaluering av program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 anbefales det «at Kunnskapsdepartementet vurderer om opplæringsloven bør være tydeligere på at skoler skal ha skolebibliotek der skolebibliotekar har bibliotekfaglig kompetanse og bemanning i skolens åpningstid»[2]. 

Den nye og gamle lovteksten 

Likevel foreslås det nå i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov å fjerne begrepet skolebibliotek, som har vært en integrert del av norsk skole i femti år. Lovteksten foreslås endret fra 

Elevene skal ha tilgang på skolebibliotek 

til 

Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene har tilgang til et bibliotek 

Dette er mer enn kun en språklig forkortning. Skolebiblioteket er et pedagogisk verktøy og en læringsressurs i skolen. Det er dessuten skolens ansvar. Med den nye lovteksten kan dette ansvaret legges over på folkebibliotekene, som allerede har begrensede ressurser. Å være et bibliotek tilrettelagt for skolen er heller ikke en del av folkebibliotekets mandat. 

Konsekvensene er store. Skolebibliotektilbudet i Norge er allerede av veldig varierende kvalitet og prisgitt ildsjeler på de enkelte skoler. For å sitere Skolelederforbundets leder Stig Johannessen om skolebibliotek: «Dessverre vet vi at ikke-lovpålagte tjenester har en tendens til å bli nedprioritert, til tross for at tjenestene har avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling»[3]. 

Vi mener Opplæringslovutvalgets forslag bygger på et snevert kunnskapsgrunnlag om hva et skolebibliotek er og hva konsekvensene for en svakere lovtekst vil bli. 

PISA og fagfornyelsen 

PISA 2018 viser at flere elever enn før ikke leser på fritiden, og bare leser hvis de må. Det rapporteres at særlig opplevelseslesing (skjønnlitteratur og sakprosa) har gått ned. Undersøkelsen viser dessuten at 1 av 5 norske elever presterer under nivå 2 i lesing; det vil si at de betegnes som lavtpresterende elever, under en nedre grense for hva elever burde ha av kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv[4]. 

I fagfornyelsens nye læreplaner for norsk[5] har dessuten forståelse og bruk av bibliotek nå blitt kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn. Dette er flott, og viktig – men det er foruroligende at selve skolebiblioteket samtidig foreslås fjernet fra opplæringsloven. Allerede er det for mange skoler i Norge som har manglende skolebibliotektilbud. Dersom dagens lovforslag om skolebibliotek blir vedtatt, vil en enda større del av ansvaret for disse kompetansemålene falle på allerede pressede folkebibliotek. De fleste folkebibliotek er mindre bibliotek som skal betjene hele kommunen og mange ulike brukergrupper. 

Alternativ lov- og forskriftstekst 

Aksjon skolebibliotek har arbeidet med skolebiblioteksaken siden 2016, og har tidligere foreslått alternativ lov- og forskriftstekst til skolebibliotek. Vi gjengir en forenklet versjon her: 

Forslag til lovtekst: 

Skolen skal ha skolebibliotek. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Departementet kan gi nærmere forskrifter. 

Forslag til forskrift: 

1. Skolebiblioteket skal være et sentralt redskap i elevenes læring. 
2. Elevene skal ha tilgang til skolebiblioteket i skoletiden. Skolebiblioteket bør benyttes aktivt på alle klassetrinn. 
3. Skolebiblioteket skal være innholdsmessig utstyrt for å møte de behov som følger av den ordinære opplæringen. 
4. Skolebiblioteket skal driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse. 
5. Skolebibliotekaren skal samarbeide aktivt med lærerne om bruk av biblioteket i fagene. 
6. Skoleledelsen er ansvarlig for at skolebiblioteket er integrert og har nødvendige ressurser. 

Se til Sverige 

Det nye lovforslaget om skolebibliotek i NOU 2019: 23 er i sterk kontrast til Sverige, der et eget utvalg under kunnskapsdepartementet skal se på hvordan man kan gi elevene et mer likeverdig skolebibliotektilbud. «Å styrke bemanningen i skolebiblioteket og gi alle elever likeverdig tilgang til skolebibliotek, styrker undervisningen,» sier den svenske kunnskapsministeren Anna Ekström[6]. 

Aksjon skolebibliotek håper de foreslåtte endringene fra «skolebibliotek» til «bibliotek» ikke går gjennom, og at opplæringslovens tekst om skolebibliotek tvert imot utdypes og styrkes, slik at alle elever i Norge blir garantert det samme tilbudet, og slik at kommuner, skoler og skoleeiere blir holdt ansvarlig for å tilby elevene sine dette viktige pedagogiske verktøyet i sin skolehverdag. 

Det er på tide med et ordentlig løft av det norske skolebiblioteket. 

Med vennlig hilsen 

Aksjon skolebibliotek* 

på vegne av: 

• Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 
• Leser søker bok 
• Norsk Bibliotekforening 
• Foreningen !les

* Aksjon skolebibliotek representerer opptil 15 organisasjoner som arbeider for å bedre norske skolebibliotek. 

______________________________________________

[1] Gärdén, Cecilia. Skolbibliotekets roll för elevers lärande, Kungliga biblioteket 2017.
[2] Carlsten, Tone Cecilie. NIFU-rapport 2014: 4, Evaluering av program for skolebibliotekutvikling, side 65.
[3] https://www.skolelederforbundet.no/om-oss/aktuelt/–Skolebibliotekene-ma-prioriteres-hoyere
[4] https://www.udir.no/contentassets/2a429fb8627c4615883bf9d884ebf16d/kortrapport-pisa-2018.pdf 
[5] https://www.udir.no/lk20/nor01-06 
[6] https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2019/11/tillgangen-till-skolbibliotek-ska-bli-mer-likvardig/