Opplæringsloven: Høringsinnspill fra Aksjon skolebibliotek

Aksjon skolebibliotek sendte før jul inn innspill til høring om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven. Innspillet ble støttet av totalt 16 organisasjoner og kan leses her.

Skrevet januar 10, 2022 i Bibliotek/lærer, Meninger, Nyheter, Presse

Aksjon skolebibliotek er et samarbeid mellom en rekke organisasjoner som lenge har jobbet med å løfte de norske skolebibliotekene. Dette innspillet vil kun berøre forslag til ny § 15-5 Skolebibliotek.

Aksjonen er takknemlig for revideringen av opplæringsloven og ser på dette som en unik mulighet til å styrke lovverket rundt skolebibliotek. Det norske skolebiblioteket har lenge vært en salderingspost. I de fem årene Aksjon skolebibliotek har vært aktive, har vi gjort oss erfaringer som viser at det er bred politisk enighet om verdien og nytten av skolebibliotek. Et samlet lesefagfelt mener og støtter også opp om dette; likevel gjenstår det å vise at man ønsker å satse på skolebibliotekene. Vi håper det kommer i den nye opplæringsloven.

Nødvendigheten av gode skolebibliotek
Trenden generelt er at barn og unge leser mindre enn før; særlig lang- og lystlesing taper til fragmenterte og digitale alternativer. Vi vet fra PISA 2015 at barn som lang- og lystleser 30 min hver dag, skårer bedre i alle fag, også realfagene. Og vi vet fra PISA 2018 at mange unge i dag bare leser hvis de må, og sjelden på fritiden. PISA 2018 viser dessuten at 1 av 5 norske elever presterer under nivå 2 i lesing; det vil si at de betegnes som lavtpresterende elever, under en nedre grense for hva elever burde ha av kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv.

I fagfornyelsen har forståelse og bruk av bibliotek blitt kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn i norskfaget. Det sier seg selv at elevene trenger tilgang til gode bibliotek for å oppnå disse målene. Altfor mange elever i Norge har ikke dette, eller de har et skolebibliotek som ofte er stengt, ubemannet eller med en utdatert boksamling. Alternativt bruker skolen et folkebibliotek som ikke er like tilgjengelig for elevene. Det blir ikke en del av skolehverdagen – og det skaper ikke lystlesere.

I den gamle lovteksten om skolebibliotek sto det at biblioteket skulle kunne brukes aktivt i opplæringa. Dette er ikke videreført i det nye forslaget, noe som er uheldig med tanke på dagens situasjon både i forhold til barn og unges lesevaner, og med tanke på kravene i fagfornyelsen. Man skaper lesere ved god og lett tilgang til bøker og ved å lese mye og variert. Som det så godt ble sagt på suksesskolen Spangereid i Lindenes: «Bad barna i bøker.»

Hva er et godt skolebibliotek?
I «Spørsmål til Skole-Norge» 2018 konkluderes det med at 9 av 10 skoler har et skolebibliotek. Men kvaliteten er ekstremt varierende, og vi mener et skolebibliotek ikke oppfyller sin funksjon med mindre det er en oppdatert, bemannet og aktivt brukt ressurs i skolehverdagen. For at skolebiblioteket skal få denne rollen, må det forankres politisk. En styrket lovtekst i opplæringsloven vil sende et godt og viktig signal om prioriteringer.

Aksjon skolebibliotek mener et godt skolebibliotek kjennetegnes av følgende kriterier:

  1. Skolebiblioteket er et sentralt redskap i elevenes læring.
  2. Elevene har tilgang til skolebiblioteket i skoletiden, og det benyttes aktivt på alle klassetrinn.
  3. Skolebiblioteket er innholdsmessig utstyrt for å møte de behov som følger av den ordinære opplæringen.
  4. Skolebiblioteket driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse.
  5. Skolebibliotekaren samarbeider aktivt med lærerne om bruk av biblioteket i fagene.
  6. Skoleledelsen er ansvarlig for at skolebiblioteket er integrert, er en del av skolens planer og har nødvendige ressurser.

Konkret forslag til lovteksten
Aksjonen anerkjenner at en lovtekst skal være presis og gjennomførbar for skoler i hele Norge. Vi anerkjenner at små skoler i distriktene ikke nødvendigvis kan møte krav i fagfornyelsen med et helt eget, bemannet og åpent skolebibliotek. Et forankret og gjennomarbeidet samarbeid med folkebiblioteket kan være et godt alternativ – men det bør ikke være standarden. For å innlemme lang- og lystlesing mest mulig i elevenes hverdag, og slik styrke deres kompetanse i alle fag, mener vi et levende skolebibliotek i skolens lokaler er beste løsning. Vi støtter Norsk Bibliotekforenings forslag til selve lovteksten:

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller har avtalefesta samarbeid med eit anna bibliotek. Eit skolebibliotek skal tilby aktuelle medier og vere tilgjengelig for elever og læraren i skoletida.

Eit skolebibliotek har som formål å fremje elevane sin lese-, media- og informasjonskompetanse og skal vere ein integrert del av skolen sitt pedagogiske virke.

Eit skolebibliotek skal driftast og utviklast av personale med bibliotekfagleg kompetanse.

Forskning og «svenske tilstander»
Til slutt vil aksjonen vise både til Evaluering av program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 (side 65.) og svensk gjennomgang av skolebibliotekforskning fra 2010-2015 (Gärdén, Cecilia. Skolbibliotekets roll för elevers lärande, Kungliga biblioteket 2017.). I sistnevnte kommer det fram at det har en vesentlig effekt på elevers prestasjonsnivå om de har tilgang på skolebibliotek. Forskningen viser også at dette skolebiblioteket må ha visse kvaliteter: Fagutdannet bibliotekar, gode ressurser og et godt samarbeid med skolen og skolens ledelse.

I Evaluering av program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 anbefales det «at Kunnskapsdepartementet vurderer om opplæringsloven bør være tydeligere på at skoler skal ha skolebibliotek der skolebibliotekar har bibliotekfaglig kompetanse og bemanning i skolens åpningstid».

I Sverige har de i år hatt en egen utredning om skolebiblioteket (SOU 2021:3) for å se på hvordan de kan gi elevene et mer likeverdig tilbud. I utredningens introduksjon konkluderer de tydelig:

Bemannade skolbibliotek har stor betydelse för elevers bildning och utbildning. Kvaliteten i skolbiblioteksverksamheten ska alltid vara hög, oavsett var verksamheten bedrivs och oavsett vilken huvudman som ansvarar för den. Utredningen föreslår åtgärder för att stärka skolbiblioteken i syfte att ge elever likvärdig tillgång till ändamåls- enlig skolbiblioteksverksamhet med fackutbildade bibliotekarier.

Aksjon skolebibliotek håper på et sterkt og endelig løft av det norske skolebiblioteket, for å sikre elevenes demokratiske rett til et likt og godt tilbud. Lesing er all lærings mor.

Med vennlig hilsen
Aksjon skolebibliotek

På vegne av:

  • Leser søker bok
  • Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
  • Foreningen !les
  • Norsk Bibliotekforening
  • Norsk Forfattersentrum
  • Den norske Forfatterforening
  • Norsk Oversetterforening
  • Forfatterforbundet
  • Grafill
  • Fagforbundet
  • Den Norske Forleggerforening
  • Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening
  • Skolebibliotekarforeningen
  • Kulturforbundet i Delta
  • Norsk barnebokinstitutt
  • Bibliotekarforbundet