Innspill: Kulturrådets rolle som mangfoldskoordinator

Kulturrådet skal være en nasjonal koordinator for mangfold i kulturlivet. I den forbindelse har Kulturrådet bedt om innspill til samarbeid og hvilke behov ulike aktører har. Her kan du lese et felles innspill fra aktører i bokbransjen.

Skrevet november 25, 2020 i Meninger og innlegg, Nyheter, Presse

Som koordinator må Kulturrådet iverksette en grundig diskusjon om hva vi legger i begrepet «mangfold». En diskusjon om begrepsbruken og begrepsinnholdet vil i seg selv være bevisstgjørende i kulturbransjen – og det vil fort bli en diskusjon som berører forhold som blant annet kvalitet, representativitet, legitimitet og verdi. Målet er å forhindre at begrepet mister mening eller blir for begrensende.

Kultur-Norge favner bredt. En viktig pilar for mangfoldarbeid er å bidra til at alle i vårt samfunn finner kultur å kjenne seg igjen i.

1. Kulturrådet bør ta ansvar for å samle sektoren og by på kompetanse vi kan nyttiggjøre oss av. Dette innebærer både et ansvar for å etablere en plattform for dialog og kompetanseutveksling i bransjen, og et rådgiveransvar. Aktører på litteraturfeltet bør kunne henvende seg til Kulturrådet for å få veiledning og rådgivning på mangfoldsspørsmål. Kulturrådet bør i tillegg kunne tilby ressurser og verktøy, og de bør kunne samle feltet til grundig kompetansebygging ved å initiere kurs og opplæring rundt problematikken eller formidle aktuelle kursholdere.

Bransjen ser et tydelig behov for et kompetansenettverk på mangfold, både internt bransjeaktørene imellom og mot minoritetsgrupper. I et slikt nettverk vil aktørene kunne dele ideer og erfaringer og vi kan koordinere mot minoritetsgrupper for å få inn nødvendig kompetanse på feltet. Kulturrådet kan ha en rolle som koordinator i et slikt nettverk.

Gjennom å være et samlingspunkt for kompetanse og ta ansvar for koordinering på tvers av bransjen, vil Kulturrådet kunne bidra til bevisstgjøring og reell endring, slik at inkludering av kulturaktører som har vært holdt utenfor på grunn av etnisitet, kjønn, funksjonsvariasjoner, klasse, sjanger innenfor kulturuttrykk mv. kan skje naturlig.

2. Kulturrådet må få på plass konkret informasjon om representasjon i bokbransjen. Som koordinator bør Kulturrådet legge til rette for analyser av om terskelen for å komme inn i litteratursektoren er blitt høyere eller lavere de siste årene. En slik bred kartlegging må gjøres i dialog med bransjeaktørene. Ut fra dette kan det utvikles treffsikre støtteordninger og tiltak som tar sikte på å tette hullene i verdikjeden.

Funnene bør også ligge til grunn for en eventuell utarbeidelse av retningslinjer, med mål om å legge om kursen og bedre representasjon hos forlag, foreninger og formidlingsorganisasjoner.

3. Kulturrådet må selv lede an. Det må sikres god representasjon i egne rekker og implementeres reelt mangfold i Kulturrådets egne systemer. Det er vesentlig at Kulturrådet fungerer som et fyrtårn, med god representasjon, solid kunnskap og kompetanse om mangfold, diskriminering og inkludering, og at Kulturrådet tar utgangspunkt i et vidt mangfoldsbegrep som omfatter alle diskrimineringsgrunnlag. Dette er avgjørende for minoritetsmiljøer og bransjens tillit til Kulturrådets mangfoldsoppdrag, og for at Kulturrådet skal kunne fungere som rådgiver og tilrettelegger for kulturbransjen på feltet og bidra til reell endring.

Dette innebærer at sammensetningen av råd, utvalg, komiteer og representasjon ved deltakelse i debatt, paneler mv. bør reflektere sammensetningen av befolkningen slik at et bredest mulig kultursyn blir ivaretatt.

4. Kulturrådet bør utrede insentivordninger for kompetansemiljøer i bokbransjen, blant annet bør Kulturrådet se på det som er gjort innenfor teaterfeltet. Tiltakene her innebærer blant annet produksjonsstøtte til større og langvarige prosjekter/produksjoner rettet mot et mangfoldspublikum og/eller til utøvere med minoritetsbakgrunn.

Man bør vurdere om det bør opprettes egne støtteordninger eller om man bør justere nåværende litteraturstøtteordningene utenom innkjøpsordningene til å være mer treffsikre på målet om representasjon. Man kan tenke seg ordninger med representasjon som vilkår, eller støtteordninger som i større grad gjør det attraktivt for (minoritets-)skribenter å bli tatt inn i forlagssystemet. Det er viktig at støtteordninger for prosjekter med utøvere med mangfoldig bakgrunn ikke stiller krav til at skribenter må skrive om mangfold.

Det må stilles krav til bransjen
Hver organisasjon må ta ansvar for å øke sin egen kompetanse og identifisere konkrete blindsoner. Vi må prioritere arbeidet og lage forpliktende interne strategier, retningslinjer og planer. I tillegg må vi se på hvordan vi rekrutterer på alle nivåer av litteraturfeltet, identifisere mekanismer, både fysiske (mangel på universell utforming) og strukturelle, som hindrer litteraturfeltet fra å speile mangfoldet i befolkningen og vurdere om vi på noen områder bør sette i gang aktive tiltak som f. eks kvotering. I tillegg bør bransjen være bevisst på at det skapes rom for alle kjønnsuttrykk, også i søkeprosesser, undersøkelser eller annet digitalt materiale der kjønn etterspørres.

Videre må vi sørge for at sammensetningen av råd, utvalg, komiteer og arrangementsdeltakere reflekterer sammensetningen av befolkningen.

Bransjen opplever store utfordringer når det gjelder å rekruttere ressurspersonene til verv, oppdrag, stillinger osv. For å muliggjøre dette arbeidet ønsker vi konkret en større database over kunstaktører (både utøvere og folk som jobber innenfor feltet) med CV fordelt på kunstfelt, som de ulike bransjeaktørene kan benytte seg av for å rekruttere aktuelle kandidater. Vi håper at databasen kan være et tilbud for alle kunstaktører som opplever at de mangler en vei inn til bransjen.

Bransjen må samle seg i forum for kunnskapsdeling, som nevnt under forrige spørsmål (punkt 1). I forumsamarbeidet ser vi at det er hensiktsmessig at Kulturrådet tar en nettverksrolle internt i bransjen. Et eget bransjeforum i regi av Kulturrådet vil være en nødvendig ressurs for våre organisasjoner. Vi ønsker også at det blir lagt til rette for at medlemskap i forumet har et forpliktende ansvar; medlemsorganisasjonene plikter å bruke kunnskapen og kompetansen Kulturrådet tilbyr til å kjøre kurs ut til sine medlemmer og øke kompetanse i egen organisasjon.

Bokbransjen må markedsføre seg selv mer aktivt blant de underrepresenterte gruppene. Vi må jobbe med langsiktig rekruttering, bruke ressurser på å nå de riktige kanalene og forstå mekanismene som sørger for at mange velger bort bokbransjen som arbeidssted. Som litteraturformidlere har bransjen et ansvar til å oppsøke underrepresenterte miljøer, tilby skrivekurs, invitere til arrangementer og vise frem ledestjerner som kan bidra til at bredden i befolkningen føler seg representert. I det oppsøkende arbeidet kan vi samarbeide aktører som Den Kulturelle Skolesekken.

Kulturrådet må gjøre seg selv flinke
Som koordinator er det viktig at Kulturrådet retter blikket utover og se på hva som er gjort på mangfoldsfeltet i andre land, og i andre felter i Norge. Kulturrådet må kartlegge hva som er gjort og hva som fungerer i områder som har vært raskere til å ta grep.

Kulturrådet må også se på hva slags kompetanse ulike aktører i Norge har å tilby. Litteraturfeltet har flere organisasjoner som har jobbet med demokratisering og mangfoldighet. Kulturrådet må derfor fungere som et samlende punkt for mangfoldsarbeidet som allerede gjøres. I tillegg må Kulturrådet legge til rette for kompetansedeling med ulike aktører innenfor mangfold, blant annet Skeiv Ungdom, Norges Blindeforbund, ulike trossamfunn, og organisasjoner som TrAP og Balansekunst.

Kulturrådet må gjøre seg selv flinke og bygge en troverdig kompetent stemme. De som får koordinatoransvar i dette arbeidet må ha tillit fra og forståelse for litteratursektoren, de må kunne litteraturfeltet og de må kunne mangfold. Kulturrådet må også være tydelige på hvilke bransjeaktører som er aktuelle for de ulike tiltakene og prosjektene. Bransjen består både av foreninger og interesseorganisasjoner, store bedrifter og små foretak, enkeltaktører og selvstendige kunstnere og frilansere, og det er viktig at tiltak treffer riktig instans.

For at arbeidet skal lykkes må det være satt av ressurser til arbeidet. Kulturrådet må ha råd til å skaffe seg riktig kompetanse og de må ha råd til å sette i gang enkeltprosjekter og tiltak rettet mot aktørene i feltet.

Kulturrådet må formulere en klar oppfatning om hva litteratursektorens behov er, samt hva som er målet for mangfoldsarbeidet og utvikle en forpliktende samarbeidsplan for arbeidet (som også tar hensyn til de hindringer som etablerte strukturer medfører). Tiltak som støttes eller settes i gang av Kulturrådet må komme med krav til bevilgningsmottaker om representativitet, det være seg i form av ansettelser eller publikumsrekkevidde. Dette forutsetter også en helhetlig tankegang fra topp til bunn av bransjen – og ikke minst tiltak som er tilrettelagt/åpner for alle kulturuttrykk.

Med vennlig hilsen

Bokhandlerforeningen
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Foreningen !les
Forfatterforbundet
Leser søker bok
Norsk barnebokinstitutt
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening,
Norsk Forfattersentrum
Norsk Oversetterforening