Høringsnotat Statsbudsjettet 2020 – Kulturdepartementet

Høringsinnspill fra Foreningen !les til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Skrevet oktober 18, 2019 i Meninger og innlegg, Nyheter

 

Post 78 Kap 326, Språk, litteratur og bibliotekformål

Høsten 2018 la regjeringen fram den første kulturmeldingen på 14 år – Kulturens kraft. Framtidens kulturpolitikk. I kulturmeldingen tok regjeringen selv opp hvor viktig det er at folk leser. I Kulturmeldingen står det: «Leseevne og leselyst er ein nøkkel til danning og refleksjon. Lesing gir innsikt og oversyn. Gjennom lesing aukar evna til forståing og innleving» (s. 39).

Kulturmeldingen legger føringer for de overordnede, nasjonale kulturpolitiske målene i årene framover. I 2019 bruker regjeringen 30 millioner kroner på Bokåret for å feire boka og litteraturen i Norge parallelt med satsingen på at Norge er gjesteland på den internasjonale bokmessen i Frankfurt. Målet med bokåret er å sette fokus på leselyst, leseglede og å øke lesingen. Det er flott at regjeringen gjennom Kulturmeldingen og Bokåret 2019 anerkjenner at lesing er sentralt i et demokrati og at litteratur er essensielt for å styrke og bevare norsk språk, men hvor er midlene som bør settes av til å satse videre på å bygge leselyst og leseglede i budsjettforslaget for 2020?

Å skape lesere tar mer enn et år. Det er et arbeid som ikke kommer av seg selv eller må tas for gitt. Lesere skapes som et resultat av målrettet arbeid og langsiktig innsats over tid. Boklesingen i Norge opplever nå en brytningstid. Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard. I statsbudsjettet refereres det til Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningens leserundersøkelse og at det er «en nedgang over flere år i antall leste bøker i aldersgruppene fra 25 til 39 år, og at aldersgruppen 15 til 24 år har den største andelen ikke-lesere» (s. 92). Leserundersøkelser viser at ungdom gjerne vil lese mer, men de sier selv at de må stimuleres til det. Flere aktører i bransjen er takket være bevilgninger i Bokåret i gang med store nasjonale tiltak for å bidra til å inspirere til lesing, som denboka-kampanjen åtte litteraturorganisasjoner står bak eller Hele Norge leser-kampanjen i regi av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.

Vi mener det er behov for en ny, flerårig nasjonal leselystsatsingog ser med bekymring på at regjeringen ikke bevilger midler til dette. Vi foreslår et statlig tilskudd til en flerårig nasjonal satsning i samarbeid med bokbransjen, som kan jobbe langsiktig med holdningsendringer i forhold til lesing for utsatte grupper. Store tiltak på nasjonalt nivå som varer over tid er viktig. Foreningen !les har lang erfaring og høy kompetanse på dette feltet.

Forslag til merknad:

Komiteen ber regjeringen om å sette i gang et arbeid med en langsiktig, nasjonal og flerårig lesesatsing i løpet av 2020.  

I kulturpolitikken framover bør nasjonale organisasjoner som arbeider med lesing sikres gode rammebetingelser og stabil, forutsigbar finansieringfor å kunne jobbe langsiktig. Skal vi lykkes og oppnå gode resultater, er kontinuerlig arbeid over tid avgjørende. For Foreningen !les og vår søsterorganisasjon Leser søker bok er dagens situasjon krevende og lite forutsigbar; alt av økonomisk støtte må søkes årlig fra flere instanser. Foreningen !les anmoder komiteen om å be departementet se på plasseringen av Foreningen !les og Leser søker bok med det utgangspunkt at organisasjonen skal sikres forutsigbare rammevilkår og et nivå på tilskuddet som gjør det mulig med en nasjonal satsing rettet mot målgrupper med negativ leseutvikling og et tilbud til hele skoleløpet. Vi vil i tillegg peke på at det også er et hovedmål i Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 å øke lesingen i befolkningen.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å skape lesere gjennom leselyst og leseglede. Komiteen ber om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid.

Det er gledelig at Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020 – 2023 gjelder for et samlet bibliotekfelt. «Folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek skal i strategiperioden utvikle seg som relevante og viktige institusjoner for å bidra til folkeopplysning og dannelse i befolkningen.» Det gleder oss å registrere at det satses mer på skolebibliotek, med en utvidet tilskuddsordning fra Utdanningsdirektoratet og at Kulturrådet innfører en prøveordning der innkjøpsordningene for skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier for barn og unge utvides til å omfatte nær 200 skolebibliotek over hele Norge. Videre ser vi svært positivt på et økt tverrdepartementalt samarbeid og kommunikasjon mellom Kultur- og Kunnskapsdepartementet. Vi ønsker likevel å gjøre komiteen oppmerksom på at behovet for en skolebiblioteksatsning i Norge er stort. Det er fremdeles alt for store forskjeller på det tilbudet barn og unge får på skolen. Målet må være at alle elever skal ha tilgang til gode skolebibliotek med kuratert innhold og kunnskapsrike bibliotekarersom bidrar til gode og mangfoldige leseopplevelser og til at rett bok finner rett leser til rett tid. Ved å satse på skolebibliotek kan vi gi alle elever lik tilgang til litteratur, informasjon og kunnskap og nå også dem som har få eller ingen bøker hjemme.

Formidling av litteratur er i dag mer sentralt enn før. De siste årene har vi sett tendenser til at kommersielle titler når fram og får en større utbredelse og andel av oppmerksomheten. Vi ser også medienes pressede økonomiske situasjon har ført til at færre boktitler synliggjøres og anmeldes hos dem, som igjen resulterer i at det offentlige ordskifte rundt bredden av boktitler synker.  Å sikre formidling av ulike typer litteratur er i dag viktigere enn noen gang slik at riktig bok finner riktig leser. Formidling handler også om å utfordre leserne slik at de oppdager variert litteratur. Formidling er å fremme lesekultur. Det er av stor betydning at mangfoldet som finnes i litteraturen med ulike litterære uttrykk formidles, og det er viktig å formidle litteratur på ulike målformer og i ulike format. I budsjettforslaget som foreligger står følgende:«Gjennom bevilgninger til litteratur- og bibliotekformål bidrar regjeringen til en norskspråklig offentlighet med bred deltakelse. Litteraturen er uttrykk for kunstnerisk og intellektuell skaperkraft og kreativitet, og står i en særstilling i arbeidet med å forvalte og fornye språket. Lesing og leselyst er en nøkkel til dannelse og refleksjon, og å kunne tilegne seg kunnskap og forståelse» (s. 85).

Vi henstiller komiteen om å se på støtten til Norsk Forfattersentrum. Norsk Forfattersentrum er sentrale i å bedre norske forfatteres økonomi, noe vi i Foreningen !les er glade for siden forfattere skriver bøkene vi formidler til leserne. Norsk Forfattersentrum opplever massiv etterspørsel, økt oppdragsmengde, en økning på utbetalinger til forfatterne samtidig som de har hatt en realnedgang over statsbudsjettet hvert år siden 2013.

Foreningen !les mener at en lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet. En god litteraturpolitikk handler om produksjon, distribusjon og salg av litteratur, men like viktig er en politikk som sørger for at litteraturen når fram til leseren. Tiltak for lesing er en essensiell del av litteraturpolitikken og utspiller seg på flere arenaer, men er særlig viktige i skolen gjennom nasjonale lesetiltak, i folkebibliotekene, i gode skolebibliotek og som selvstendige lesekampanjer rettet mot befolkningen som helhet.