Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen

Kap.225, post 75 Grunntilskudd

Som varslet i Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet vil departementet gjøre grunntilskuddet søknadsbasert fra 2024.

For å bidra til en forutsigbar overgang til den nye ordningen foreslår departementet at den skal gjelde fra 1. juli 2024. Dersom innspill i høringsrunden tilsier at tilskudd til enkelte mottakere bør være øremerket for høsten 2024, vil departementet komme tilbake til dette i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

I satsbudsjettet er det foreslått at Foreningen !les vil motta halve grunntilskuddet vårt for våren 2024. Grunntilskuddet går til alle våre tiltak i skolen som årlig når en halv million barn og ungdom og 10 000 lærere og bibliotekarer. Våre tiltak ligger klare ved skolestart i august og januar, eller følger hele skoleåret. Av den totale bevilgningen på posten på 108,3 millioner kroner, vil 54,1 mill. kroner etter planen bli lyst ut for høsten 2024 når forskriften for den søknadsbaserte ordningen er vedtatt. Bevilgningen er bare indeksregulert med 2,66 %, som også andre organisasjoner enn de som nå står på posten, kan søke på. Slik vi ser det vil det være usikkert om vi vil motta fullt ut den bevilgningen vi har behov for, for å kunne ivareta de forpliktelsene vi har overfor skoler og lærere som melder seg på tiltakene våre.

Foreningen !les er usikre på hvorvidt omleggingen vil være positiv for en nasjonal aktør som oss eller ikke. Etter mange år med søknadsbasert tilskudd, kom foreningen med på denne posten for to år siden. For vår del er det viktig å vite forventet tilskudd i tidlig fase. Mange av våre tiltak følger skoleåret og legges inn i skolenes planer. Da er det viktig at vi har forutsigbarhet og kan garantere at tiltakene vi lover skolene skal være tilgjengelig fra skolestart. I de årene vi måtte søke om midler, fikk vi ikke svar før godt inn i budsjettåret. Vi visste verken om vi mottok midler eller hvor mye vi kunne forvente. Dette gjorde utviklingsarbeidet vanskelig og forventningene til skolene utfordrende. Vi er derfor positive til at det legges opp til en tidlig svarfrist på vedtak, og ser det som en fordel at man kan søke om tilskudd for tre år av gangen. Foreningen !les sin økonomi gjør at vi årlig må søke ulike instanser om midler. Det går bort mye tid og ressurser på å søke, evaluere og rapportere. En lengre tilskuddsperiode, vil bidra til mer forutsigbare rammevilkår for organisasjonen. Både med tanke på antall søknader og tidsbruk, men også for å sikre en tryggere økonomisk situasjon. Vi vil samtidig legge til at det da er svært viktig at det tas høyde for en indeksregulering av eventuelle tilskudd, slik at det ikke blir vesentlig mindre verdt sett opp mot prisveksten i samfunnet for øvrig. Dersom man søker og mottar flerårige tilskudd, bør det innebære en form for prisjusteringsmekanisme.

Post 75 Grunntilskudd har gitt oss en betydelig økt forutsigbarhet i forhold til finansieringen av vårt arbeid med leselysttiltak i skolen. Sett opp mot en kommende leselyststrategi, er det uheldig at en nasjonal leselystorganisasjon risikerer å miste trygge rammevilkår som er en forutsetning for å etablere og utvikle tiltak. Foreningen !les har gjennom mange år utviklet ulike tiltak i tett dialog med lærere, elever og bibliotekarer. Det er derfor viktig at den nye leselyststrategien inkluderer den kunnskapen, det gode samarbeidet og de ettertraktede tilbudene våre i skolen.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen !les for å nå målene om økt lesekompetanse og leselyst hos barn og unge. Lesing har både en verdi i seg selv og er et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Sett opp mot den kommende leselyststrategien ber flertallet om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å styrke, videreutvikle og planlegge arbeidet sitt over tid.

Post 74 Prosjekttilskudd

I 2024 vil departementet støtte tiltak som skal bedre læringsmiljøet gjennom tiltak mot mobbing og prosjekt som stimulerer til økte leseferdigheter og leselyst, og øker potten med 2,5 mill. kroner for å inkludere de to sistnevnte punktene.

Foreningen !les er Norges leselystorganisasjon. Vi arbeider daglig med nasjonale leselysttiltak og vet at dette er et kontinuerlig arbeid. Et arbeid som er viktigere enn noen gang. Foreningen !les har nettverket, tilliten og kompetansen til å bidra sterkt inn i en kommende leselyststrategi hvis rammene legges til rette for det. I statsbudsjettet foreslår regjeringen allerede en rekke konkrete tiltak med midler sett opp mot den kommende strategien. En styrking av Foreningen !les kunne også vært en slik satsning, der man vil være sikret nasjonale leselysttiltak med høy kvalitet og stor oppslutning. Hvis målet er, slik som den svenske regjeringen har målbundet, å bli en lesende nasjon igjen, krever det en større satsning enn det vi leser ut av statsbudsjettet.

Forslag til merknad:

Flertallet ber om at budsjettsøknadene til Foreningen !les og Leser søker bok styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknader, og at det legges en helhetlig og langsiktig økonomisk strategi for en langt mer ambisiøs satsning på norsk lesing og litteratur i mange år fremover.

Kap 226 – post 21 Tilskot til skulebibliotek og lesestimulering

Det er positivt at regjeringen for andre år på rad øker bevilgningen til tilskuddsordningen for skolebibliotek med 5 millioner kroner. Som for 2023 står det at den økte bevilgningen spesielt skal gå til skolebibliotek i levekårsutsatte områder.

Kriteriene for å søke og motta midler har imidlertid ført til at det er ressurssterke skoler som har mottatt støtte og at de skolene som trenger det mest, ikke kvalifiserer eller har søkt. Det er veldig gledelig at så mange skoler og deres elever har fått bedre skolebibliotektilbud, men samtidig har forskjellene økt. At styrkingen av midler til ordningen særlig skal rette seg mot levekårsutsatte områder, er positivt og et forsøk på å utjevne noen av skjevhetene i tilbudet til elevene.

Sett opp mot den offensive lesesatsningen som den svenske regjeringen har lagt frem i sitt budsjett, der de satser tungt på skolebibliotek og innkjøp av bøker, er regjeringens 30 mill. kr en dråpe i havet. I Sverige bevilges det 216 mill. kroner til bemannede skolebibliotek i 2024 og deretter kr 433 mill. årlig. Også i Sverige mangler man god statistikk på skolebiblioteksituasjonen. De bevilger derfor 1,2 mill. kr i 2024 og tilsvarende i 2025 for å gjøre noe med dette. Den svenske regjeringen erkjenner også at for å skape leselyst for barn og unge er det behov for bøker. I tillegg bevilger de midler til kompetanseheving av pedagogisk personell. De bevilger 179 mill. kr. i 2024 og deretter en halv milliard årlig til innkjøp av bøker og kompetanseheving.

I forbindelse med ny leselyststrategi foreslår regjeringen 17,5 mill. kr. for å øke leseferdigheter og lesemotivasjon blant barn og unge. I pressemeldingen står det at midlene skal gå til kompetansetiltak for lærere. Evalueringen av Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning fra Oxford Research, viser også til kompetansehevende tiltak for skolebibliotekarer. Kompetansen som tilføres, endrer måten kommunen/skolen forholder seg skolebiblioteket på. Universitetet i Agder har både en bachelorgrad og videreutdanningstilbud for skolebibliotekarer. Midler til studieplasser og stipend vil øke kompetansen på faget og bidra til bedre skolebibliotek til elevene.

Forslag til merknad:

Flertallet mener en god start for en leselyststrategi er å styrke etablerte virkemidler som vi vet fungerer. Engasjerte skolebibliotekarer, samarbeid med interesserte lærere og engasjerte elever er viktige kriterier for å lykkes med å skape lesekultur og leselyst. Komiteen foreslår at tilskuddsordningen for skolebibliotek dobles og økes til 60 mill. kr for 2024.

Forslag til merknad:

Flertallet foreslår at de 17,5 mill. kronene avsatt til å øke leseferdigheter og lesemotivasjon blant barn og unge, går til utdanning av og kompetanseheving for skolebibliotekarer.

Om Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som skaper lesere og bygger lesekultur. Foreningen ble etablert i 1997 og har 39 medlemsorganisasjoner fra hele bredden i bok-Norge. Foreningen er finansiert av medlemsorganisasjonene og mottar støtte fra blant annet Nasjonalbiblioteket og Utdanningsdirektoratet. Gjennom ulike tiltak når Foreningen !les årlig rundt 500 000 barn og unge, og nærmere 10 000 lærere og bibliotekarer. Alle tiltakene er gratis og nasjonale. Foreningen !les har tiltak i skolen og på andre arenaer, og står blant annet bak litteraturprisene Ungdommens kritikerpris, Uprisen og Bokslukerprisen, antologiene tXt, Rein tekst og Tid for ti, sakprosamagasinet Faktafyk, Lesekiosk, Bokstart og Les og lek. I 2017 fikk Foreningen !les bokbransjens hederspris, Gullegget. Foreningen !les ble tildelt LNU-prisen for 2021. I 2021 ble Foreningen !les nominert til verdens største barnelitteraturpris, Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA), for femte gang. I tillegg er Foreningen !les sitt prosjekt Uprisen – årets ungdomsbok nominert til ALMA 2023 og ALMA 2024.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les
Tlf.: 977 31 830
Epost: vibeke@foreningenles.no