Høringsuttalelse til utdannings- og forskningskomiteen

Foreningen !les har levert skriftlig høringsinnsuttalelse til Statsbudsjettet 2022 Prop. 1 S (2021-2022). Les vårt innspill her.

Skrevet november 2, 2021 i Nyheter, Presse

Ressurs: – Skolebiblioteket må bli en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet, ha bibliotekfaglig kompetanse og materiale som tilfredsstiller nye fagplaner, skriver Foreningen !les blant annet i dette høringsinnspillet. Foto: pixabay_stocksnap.

Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Foreningen er finansiert av 39 medlemsorganisasjoner og mottar grunnstøtte fra blant annet Nasjonalbiblioteket og Utdanningsdirektoratet. Gjennom ulike tiltak når vi årlig rundt 400 000 barn og unge, og nærmere 10 000 lærere og bibliotekarer. Her er vårt innspill til Statsbudsjettet 2022 Prop. 1 S (2021-2022):

Post 75 Grunntilskudd
I forslag til statsbudsjettet for 2022, er Foreningen !les foreslått flyttet til «Post 75 grunntilskudd» under kapittel «225 Tiltak i grunnopplæringa». Målet med ordningen er å sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale ressursmiljø som på en særskilt måte bidrar til å nå de målene departementet har satt for grunnopplæringen.

Vi er svært takknemlige for at Foreningen !les er foreslått som mottagere på post 75 grunntilskudd i statsbudsjettet for 2022. Dette sikrer forutsigbarhet for leselysttiltak til 400 000 barn og unge og 10 000 lærere og bibliotekarer. Vi vil benytte anledningen til å takke Utdannings- og forskningskomiteen for at vi er blitt hørt.

Post 74 Prosjekttilskudd
Midler Foreningen !les tidligere har mottatt fra denne posten, er det nå foreslått at vi får med oss over på «Post 75 grunntilskudd». Dette gir oss forutsigbare rammevilkår når det gjelder å levere på tiltak vi allerede har i skolen. Ordningen er foreslått mer avgrenset enn det den har vært, og vil i stedet rette seg mot et konkret område eller prosjekt som departementet mener det er et «særleg behov for at private og frivillige organisasjonar gjennomfører tidsavgrensa tiltak» på.

Foreningen !les har per i dag lesetiltak på mellomtrinnet, i ungdomsskolen og på videregående skole. Vi får mange henvendelser fra lærere som ønsker at vi også skal utforme tiltak for småtrinnet. Tidlig innsats er viktig for å etablere leseglede. Foreningen !les har derfor ambisjoner om å utvide vårt arbeid fra 1. til 4. trinn i norsk skole. Da trenger vi også å kunne søke prosjektmidler via Post 74.

Lesevaner er i endring og vi opplever et stort behov for friske ressurser, slik at vi kan videreutvikle nye måter å formidle litteratur på, spesielt til ungdom. En annen utfordring for oss er at vi ikke kan søke driftsmidler, slik at organisasjonen kan ansette nye prosjektledere til nye tiltak og for nye målgrupper.

Forslag til merknad:
Utdannings- og forskningskomiteen ber om at det fremdeles er mulig å søke midler til å utvikle nye leselsysttiltak i skolen fra Post 74 Prosjekttilskudd.

Nasjonalt leseløft
Da daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner presenterte PISA-resultatene i desember 2019, vektla han at leseferdigheter er viktige for å mestre skolen og livet og tenke kritisk og reflektert som borger i et demokratisk samfunn. Statsråden trakk fram viktigheten av å motivere til leselyst og leseglede.

Det foreligger heller ikke i statsbudsjettet for 2022 en nasjonal satsing på lesing. Manglende satsning på lesestimulering er i strid med både forskning og utvikling. En undersøkelse utført av Norstat for NRK i 2019 viser at én av fire unge ikke leser bøker, sett bort fra skolebøker og pensum. Samtidig viser PISA 2018 at en av fem norske barn er «lavtpresterende» lesere. Dette betyr at de ifølge OECD er under en nedre grense for hva elever burde ha av kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv. I PISA 2018 har elevene også besvart spørsmål om lesevaner. 51 prosent svarer at de ikke leser på fritiden. Tilsvarende tall i 2009 var 40 prosent. Å stimulere til fritidslesing framover er viktig. Nasjonale leselysttiltak i skolen og gode skolebibliotek er avgjørende for at barn og unge kan få mulighet til å bli lesere.

Forslag til merknad:
Utdannings- og forskningskomiteen mener det er behov for et nasjonalt leseløft, med en koordinert, helhetlig og langsiktig satsning på lesing og styrking av skolebibliotek.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – Lesestimulering og skole- og folkebibliotek
Skolebibliotek skal være en pedagogisk ressurs i undervisningen, og fremme elevenes interesse for lesing og litteratur. Relevant litteratur lett tilgjengelig er viktig for sosial utjevning av leseferdigheter. For å oppfylle formålet må det gjøres en reell satsing på skolebibliotek. Skolebiblioteket må bli en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet, ha bibliotekfaglig kompetanse og materiale som tilfredsstiller nye fagplaner.

Direktoratet tildelte 14,1 mill. kroner i 2020 i tilskudd til kommuner som vil utvikle skolebibliotekene for å stimulere til bedre lesing. I forslag til statsbudsjett foreslår departementet å bevilge 17,5 mill. kroner til folke- og skolebibliotek. Det er gledelig med en øking, men i 2020 mottok Utdanningsdirektoratet 60 søknader på totalt 44,4 mill. kr. til denne ordningen. Antall gode, kvalifiserte søknader har økt betydelig og dette bør også gjenspeiles i rammene for ordningen.

Forslag til merknad:
Utdannings- og forskningskomiteen ber om at budsjettrammen til folke- og skolebibliotek øker til 40 mill. kr. i tråd med de mange gode og kvalifiserte søknadene Utdanningsdirektoratet mottar.

På vegne av Foreningen !les


Vibeke Røgler
Konstituert daglig leder i Foreningen !les
Epost: vibeke@foreningenles.no
Tlf.: 977 31 830