Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen

Statsbudsjettet ble lagt fram 7. oktober. Her kan du lese Foreningen !les sitt høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen.

Skrevet oktober 20, 2020 i Meninger og innlegg, Nyheter, Presse

Foreningen !les – høringsinnspill Statsbudsjettet 2021 Prop. 1 S (2020-2021)

Kap 326 Språk- og bibliotekformål Post 80 – Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Foreningen !les ble svært overrasket da vi i forslag til statsbudsjett 2021 så at vi er blitt foreslått flyttet fra Kulturrådet som tilskuddsgiver til Nasjonalbiblioteket som tilskuddsgiver. Vi fikk ingen informasjon om dette før statsbudsjettet forelå. Vi vet ikke hva overføringen faktisk innebærer av endringer for organisasjonen. Vi er forundret over prosessen og mener at vi bør bli orientert og være deltager i en dialog i forkant av slike beslutninger. Flyttingen gjorde oss urolige.

I Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering. Vi har mange spørsmål og lurer blant annet på hva som skjedde med driftssøknaden vi allerede har sendt Kulturrådet for driftsmidler for 2021? I søknaden redegjør vi for behov for videreføring av eksisterende tiltak, at vi planlegger nye satsinger og tiltak og har dermed behov for økte midler. Hva er begrunnelsen for at indeksreguleringen Foreningen !les får i beløpet som er avsatt i post 80 er lavere enn det de øvrige organisasjoner som er overflyttet mottar?

For oss er ikke det viktigste hvem som forvalter oss. For oss er det viktigste at vi sikres forutsigbarhet til drift, noe som igjen sikrer forutsigbarhet i vårt tilbud av lesestimuleringstiltak som årlig når blant annet 300 000 barn/ unge og 10 000 lærere/ bibliotekarer. Vi er også avhengige av å kunne få økte ressurser slik at vi kan videreutvikle organisasjonen. Vi er usikre på hva slags muligheter vi har til å få økt driftstilskuddet vårt utover indeksregulering når vi nå er underlagt en ny tilskuddsgiver.

Forslag til merknad:
Organisasjonene Leser søker bok og Foreningen !les bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknader.

Lesesatsing
Foreningen !les er skuffet over den manglende lesesatsingen i statsbudsjettet. Undersøkelser viser nedgang i lesing og endring i lesemønstre. Et samlet litteraturfelt har tydelig spilt inn til både kultur- og kunnskapsministeren at det er et stort behov for en styrket satsing. En langsiktig satsing bør ha fokus på leselystorganisasjoner, lesing i skolen, lystlesing på fritiden og på skolebibliotek. Kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida legger føringer for de overordnede, nasjonale kulturpolitiske målene. Kulturmeldingen understreket hvor viktig det er at folk leser. I 2019 brukte regjeringen 30 millioner kroner på Bokåret 2019, med mål om å øke lesingen. Det er flott at regjeringen gjennom Kulturmeldingen og Bokåret 2019 anerkjente at lesing er sentralt i et demokrati og at litteratur er sentralt for å styrke og bevare norsk språk. Hvor er midlene som skal gå til å bygge leselyst og leseglede i budsjettforslaget for 2021? Å skape lesere tar mer enn et år. Det er et arbeid som ikke kommer av seg selv eller må tas for gitt. Lesere skapes som et resultat av målrettet arbeid og langsiktig innsats over tid. Boklesingen i Norge opplever en brytningstid. Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard. Leserundersøkelser viser at ungdom gjerne vil lese mer, men de sier selv at de må stimuleres til det.

Vi mener det er behov for en ny, flerårig nasjonal leselystsatsing og ser med bekymring på at regjeringen ikke bevilger midler til dette. Vi foreslår et statlig tilskudd til en flerårig nasjonal satsning i samarbeid med bokbransjen, som kan jobbe langsiktig med holdningsendringer i forhold til lesing for utsatte grupper. Store tiltak på nasjonalt nivå som varer over tid er viktig. Foreningen !les har lang erfaring og høy kompetanse på dette feltet.

Foreningen !les mener at en lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet. En god litteraturpolitikk handler om produksjon, distribusjon og salg av litteratur, men like viktig er en politikk som sørger for at litteraturen når fram til leseren. Tiltak for lesing er en essensiell del av litteraturpolitikken og utspiller seg på flere arenaer, men er særlig viktige i skolen gjennom nasjonale lesetiltak, i folkebibliotekene, i gode skolebibliotek og som selvstendige lesekampanjer rettet mot befolkningen som helhet.

Forslag til merknad:
Komiteen ber regjeringen om å sette i gang et arbeid med en langsiktig, nasjonal og flerårig lesesatsing i løpet av 2021.

Skolebibliotek:
På grunn av covid-19-utbruddet er strategiperioden for Nasjonal bibliotekstrategi utvidet med et år og varer ut 2024. Det gleder oss å registrere at det ser ut som om den økte satsingen vi så på skolebibliotek i fjorårets statsbudsjett videreføres. Dessverre reduseres tilskuddsordning fra Utdanningsdirektoratet for 2021, og vi ønsker oss økte midler til kulturfondet slik at innkjøpsordningen styrkes ytterligere og prøveordningen med skolebibliotek inkorporert i innkjøpsordningen videreføres og utvides.

Gaveforsterkningsordningen:
Gaveforsterkningsordningen, som ble etablert i 2014, innebærer at pengegaver fra private givere til kunst- og kulturvirksomheter i Norge utløser en statlig gaveforsterkning på 25 prosent av gavebeløpet. Dette har Foreningen !les benyttet seg av. I forslaget til statsbudsjett står det at gaveforsterkningsordningen videreføres, men fra 2021 vil retningslinjene bli endret slik at ordningen blir rammestyrt. Ordningen finansieres over spillemidler, og midlene fordeles etter utløp av årlig søknadsfrist per 1. mai. Vi er bekymret fordi dette betyr at man ikke kan søke gaveforsterkning på gaver mottatt andre halvår hvert kalenderår. Flere av beløpene vi søker gaveforsterkning på utbetales i andre halvår. Et av kriteriene i ordningen er at gaven dokumenteres utbetalt til søker i det samme kalenderåret som søknaden innleveres. Betyr dette at muligheten til å søke gaveforsterkning på midler mottatt andre halvår hvert år utgår?

Norsk Forfattersentrum:
Vi henstiller komiteen om å se på støtten til Norsk Forfattersentrum. Gjennom 50 år har de vært sentrale i å bedre norske forfatteres økonomi, noe Foreningen !les setter pris på siden forfattere skriver bøkene vi formidler til leserne. I koronaperioden har Norsk Forfattersentrum vært en svært viktig aktør i arbeidet for å bidra til å sikre mest mulig av en i utgangspunktet mager forfatterøkonomi. Fra 2013 til 2017 har Norsk Forfattersentrum opplevd en årlig realnedgang over statsbudsjettet. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Styrke forfatterøkonomien:
Forfatterøkonomien er fundamentet i hele bokbransjen. Uten forfattere som har råd til å skrive, ingen bøker. Uten bøker blir norsk språk og Norge fattigere. Vi støtter Forfatterforeningen, Norske barne- og ungdomsbokforfattere og NFFO i deres henstilling om å øke budsjettrammen til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 72 millioner kroner. I en tid preget av korona, er innkjøpsordningen et av virkemidlene som er enda viktigere enn før for å styrke forfatterøkonomien.


Silje Tretvoll
Daglig leder | Foreningen !les
silje@foreningenles.no | mob. 928 15 434