Høringsinnspill Statsbudsjettet 2023

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål – Post 80 – Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Flere lese- og litteraturorganisasjoner mottar en liten økning i driftsmidler fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Økningen er likevel en realnedgang sett opp mot estimert konsumprisindeks. Vi hadde større forhåpninger sett opp mot den kommende leselyststrategien, men er samtidig glade over at økningen på 1 mill. kroner bevilget for 2023 følger oss videre. Vi vil likevel påpeke at med avviklingen av Gaveforsterkingsmidlene mistet vi en tilleggsinntekt fra Kultur- og likestillingsdepartementet på 25 % på det vi kunne skaffe av private tilskudd. For 2023 utgjorde dette kr 1 447 116. Det fine med gaveforsterkingsmidlene for vår del var at vi kunne disponere de slik vi ville, og dette kunne avhjulpet betydelige økte kostnader som følge av prisveksten. Vi mottok også gaveforsterkingsmidler på medlemsstøtten vår, som ble et tilskudd vi kunne budsjettere med årlig. Regjeringen varslet en kompensasjon for tapt støtte, men dette er ikke innfridd.

Vi er bekymret over manglende frie midler til den kommende leselyststrategien i statsbudsjettet. Leselyststrategien skal være et samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og sees i sammenheng med den nylige reviderte bibliotekstrategien.

Bredden av bokbransjen står klare til å levere i denne satsningen, men det forutsetter også en offensiv satsing fra regjeringens side. Nylig ble det arrangert et litteraturpolitisk toppmøte i Gøteborg for de nordiske landene. Den svenske regjeringen satser 1,8 milliarder på en langsiktig satsing på skolebibliotek og litteratur, for at Sverige skal bli en lesende nasjon igjen.

Regjeringen vil at flere skal lese, og at strategien skal bidra til å skape en kultur for lesing, slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet. Skal vi nå slike mål, trenger vi en mer ambisiøs satsing enn det vi kan lese ut fra statsbudsjettet. Midlene knyttet opp til leselyststrategien er primært til konkrete satsninger, ikke frie midler. Med denne praksisen bør regjeringen også styrke de to organisasjonene som arbeider med leselyst til daglig, for å gi en langsiktig og nasjonal satsing på leselyst for alle.

Forslag til merknad:
Flertallet viser til arbeidet Foreningen !les gjør for å nå målene om å skape en kultur for lesing og økt leselyst hos barn og unge. Foreningen !les er viktig for at alle barn og unge får tilgang til gode litteraturopplevelser og til å oppleve lesingens egenverdi. Sett opp mot den kommende leselyststrategien ber flertallet om at Foreningen !les styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad, for å sikre organisasjonen mulighet til å styrke, videreutvikle og planlegge arbeidet over tid.

Forslag til merknad:
Organisasjonen Leser søker bok jobber nasjonalt med tilgjengeliggjøring av litteratur som er litt lettere å lese, formidling, lesetiltak, kursing og bokutvikling. Leser søker bok bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad for å sikre og styrke det viktige arbeidet de gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere. 

Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond
Som ledd i regjeringens satsing på litteraturformidling og leselyst foreslås det å styrke Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonstilskudd for tegneserier med 2 mill. kroner og ordningen for distribusjon av kulturfondsbøker til skolebibliotek med 5 mill. kroner. Dette må ses i sammenheng med regjeringens kommende leselyststrategi.

Det er oppløftende at tegneseriene får et løft og at innkjøpsordningen til skolebibliotek videreføres. Dette har vært etterlengtet og noe som vil bidra til økt leseglede. I en kommende leselyststrategi spiller bibliotekene, og spesielt skolebibliotekene en viktig rolle. For å skape en kultur for lesing er den fysiske boken og formidlingen av riktig bok til rett leser avgjørende. Litteraturen må være lett tilgjengelig for å skape lesere.

Alle innkjøpsordningene bør styrkes slik at bibliotekene og leserne får et stort mangfold av litteratur å velge blant, ikke bare i form av flere gode norske tegneserier, men i et stort sjangermangfold av skjønnlitteratur og sakprosa for alle aldersgrupper, og ikke minst en kunstnerøkonomi som tegneserieskapere, illustratører, forfattere og oversettere kan leve av. I en kommende leselyststrategi er tilgang på et bredt mangfold av litteratur viktig for å skape gode leseopplevelser til hele befolkningen.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til innkjøpsordningen for skolebibliotek økes med 18 millioner, for å utvide ordningen fra 200 til minst 700 bibliotek i 2024 og inkludere en større litterær bredde, blant annet oversatt litteratur.

Forlag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til innkjøpsordningen til Kulturrådets innkjøpsordning og produksjonstilskudd for tegneserier økes fra 2 til 3 millioner i henhold til Kulturrådets budsjettsøknad.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad. 

Kap 320 Post 72 Kunstnerstipend m.m.
Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi. Det er positivt at størrelsen på arbeidsstipendet foreslås økt og at det foreslås 44 nye stipendhjemler.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend.

Kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansesentre m.m.
Landets forfattere har siden 1968 økt sine formidlingsinntekter gjennom arbeidet til Norsk Forfattersentrum. Norsk Forfattersentrums administrative ressurser er presset og har ikke holdt følge med den økte omsetningen.

Litteraturhusene har en viktig oppgave i den kommende leselyststrategien. De bør kompenseres for manglende gaveforsterkingsmidler, på linje med Foreningen !les og andre kulturinstitusjoner som har mistet denne støtten.

Forslag til merknad:
Norsk Forfattersentrums rolle i arbeidet med en leselyststrategi er essensiell. Norsk Forfattersentrums arbeid for å styrke og løfte den svake forfatterøkonomien så forfattere har en lønn å leve av er betydelig. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Forslag til merknad:
Litteraturhusenes arbeid for litteraturformidling og for å fremme den frie samtalen er imperativ i dagens samfunn. Litteraturhusene må få et påslag over statsbudsjettet som reflekterer tapet av gaveforsterkningsordningen og generell pris- og lønnsvekst.

Om Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som skaper lesere og bygger lesekultur. Foreningen ble etablert i 1997 og har 39 medlemsorganisasjoner fra hele bredden i bok-Norge. Foreningen er finansiert av medlemsorganisasjonene og mottar støtte fra blant annet Nasjonalbiblioteket og Utdanningsdirektoratet. Gjennom ulike tiltak når Foreningen !les årlig rundt 500 000 barn og unge, og nærmere 10 000 lærere og bibliotekarer. Alle tiltakene er gratis og nasjonale. Foreningen !les har tiltak i skolen og på andre arenaer, og står blant annet bak litteraturprisene Ungdommens kritikerpris, Uprisen og Bokslukerprisen, antologiene tXt, Rein tekst og Tid for ti, sakprosamagasinet Faktafyk, Lesekiosk, Bokstart og Les og lek. I 2017 fikk Foreningen !les bokbransjens hederspris, Gullegget. Foreningen !les ble tildelt LNU-prisen for 2021. I 2021 ble Foreningen !les nominert til verdens største barnelitteraturpris, Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA), for femte gang. I tillegg er Foreningen !les sitt prosjekt Uprisen – årets ungdomsbok nominert til ALMA 2023 og ALMA 2024.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les
Tlf.: 977 31 830
Epost: vibeke@foreningenles.no