Høringsinnspill om barne- og kulturmeldingen

Notat til høring i Familie- og kulturkomiteen:
Melding. St. 18 – «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge»

Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Vi berømmer at regjeringen har laget historiens første barne- og ungdomskulturmelding. En stortingsmelding bidrar til statusheving og synliggjøring av feltet. Vi applauderer at kunnskaps- og kulturministrene i presentasjonen av meldingen mener det er på tide at barne- og ungdomskultur tas på alvor. Stortingsmeldingen er en god situasjonsbeskrivelse. Den tar for seg barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsningsområde på nasjonalt nivå. Barne- og ungdomskultur er en investering i de neste generasjonene som skal forme og utgjøre Norge, men hvor er de friske midlene som kan realisere satsingen? Når koronarammede kommuner framover skal prioritere i sine budsjetter, frykter vi dessverre at satsing på barne- og ungdomskultur prioriteres lavt.

Foreningen !les vil fokusere på det meldingen sier om lesing og litteratur. Meldingen konstaterer at det er nedgang i lesing blant barn og unge. Nedgangen i lesing er en samfunnsutfordring og bør behandles deretter. Et samlet språk- og litteraturfelt har i lengre tid etterlyst en lesesatsing. Å få barn og unge til å lese er ikke en oppgave som må tas for gitt. Det må langsiktig og iherdig innsats over tid til for å oppnå resultater. Skal vi lykkes med å skape lesere, trengs det bevilgninger, midler og en langsiktig plan for å jobbe nasjonalt og bredt. Nå har vi en situasjon i Norge der lesing og bøker taper terreng. Et representantforslag om ny nasjonal leselyststrategi som nylig ble behandlet på Stortinget fikk ikke flertall. Det bevilges ikke nye midler for å bedre situasjonen. Å satse på lesing gir resultater, ikke bare for det enkelte menneske, men også for landet.

En god litteraturpolitikk handler om produksjon, distribusjon og salg av litteratur, men like viktig er en politikk som sørger for at litteratur når fram til leseren. Tiltak for lesing er en essensiell del av litteraturpolitikken og utspiller seg på flere arenaer, men er særlig viktig i skolen gjennom nasjonale lesetiltak, i folkebibliotekene, i gode skolebibliotek og som selvstendige lesekampanjer rettet mot befolkningen som helhet. Det tar tid å endre holdninger. Bokåret 2019 kunne vært starten på en nasjonal snuoperasjon. Gode prosjekter, kampanjer og tiltak rettet mot store deler av befolkningen, måtte dessverre avsluttes etter kun et år på grunn av manglende videre finansiering.

Litteraturformidling og tilgang på aktuell litteratur er sentralt i arbeidet med å få barn og unge til å bli glade i bøker og i å lese. Riktig bok må nå riktig leser til rett tid for å skape leselyst. Barn og unge trenger veiledning og råd, men også forbilder som inspirerer dem til å lese. For å skape, og fremfor alt bevare lesere, må barn og unge få lystbetonte møter med litteratur. Lesetiltak trenger tid for å virke. Leselystorganisasjoner trenger stabile og langsiktige rammevilkår. Leser søker bok, Norsk Forfattersentrum og Foreningen !les kan i utgangspunktet ikke søke og motta støtte fra Kulturrådet på grunn av hovedregelen enda meldingen omtaler Kulturrådets støtteordninger som ordninger som skal «sikre at det blir skapt eit mangfaldig litteraturtilbod til barn og unge».

Skolebiblioteket må prioriteres om alle barn og unge i Norge skal bli og forbli lesere. Via et velutviklet og innholdsrikt skolebibliotek og kompetent fagpersonell kan de bli guidet inn i lesingen og litteraturens verden. Tilgjengelighet og god formidling av litteratur øker mulighetene og lysten til å lese. Nærhet til folkebibliotek og gode skolebibliotek med fagpersonell, og kunnskapsrike og engasjerte lærere, bidrar til at barn og unge får tilgang til litteratur og annet lesestoff og opparbeider seg kompetanse i kritisk lesing og kildekritikk. Foreningen !les ser daglig verdien av at litteratur gjøres tilgjengelig og hvordan nasjonale lesesatsinger sørger for at alle i Norge får det samme tilbudet. Vi må investere i lesing allerede fra ung alder slik at barn får gode lesevaner.

Meldingen påpeker problemet med at det utgis for få sakprosabøker for barn og unge på begge målformer, men det sies ingenting om hva som skal gjøres for å bøte på problemet. Sakprosa er en viktig sjanger fordi den er særlig egnet til å tilføre kunnskap og utvikle evnen til kritisk refleksjon. Det trengs et felles krafttak med bokbransjen og myndighetene for å styrke sjangeren.

Det svenske kulturrådet har i seks år hatt ansvar for lesetiltaket Bokstart, et prosjekt som retter seg mot de aller yngste barn (0-3 år) og deres omsorgspersoner. Den svenske regjeringen har besluttet at denne satsningen er så viktig at tiltaket skal fortsette. Prosjektet består i at målgruppen mottar en bokgave og får en kulturell og språklig inngang til litteratur og bibliotek. En nylig utgitt rapport i Sverige, «Bokstart i världen – en internationell kunskapsöversikt» underbygger annen internasjonal forskning som framhever at Bokstart og tilsvarende bokgaveprogrammer er svært virkningsfulle, effektive og påvirker barns språkutvikling positivt. Rapporten framhever også at barn og foresattes holdninger til lesing bedres. Med leserundersøkelser som viser at barn og unges holdninger til lesing stadig forverres, mener Foreningen !les det er på tide at Norge følger etter våre naboland med en nasjonal satsing på Bokstart. Bokstart-prosjekter eksisterer i rundt 30 land.

Sverige og Danmark har tatt grep som følge av dårlige resultater i lesing. I Danmark har Kulturministeren nettopp bevilget 25 millioner danske kroner for å åpne barns øyne for bøker. I 2019 bevilget danske politikere sju millioner danske kroner til satsing på barns leselyst. I Sverige har politikerne bevilget hele 200 millioner svenske kroner til en lesepakke som skal gå til styrking av bibliotekene, etterutdanning av lærere og til å øke leselysten i samfunnet. Det svenske Kulturrådet har også mottatt 10 millioner svenske kroner for å etablere et nasjonalt leseråd for å bidra til økt lesing. Begge land har innsett at det nå trengs tiltak for å snu den negative utviklingen i barn og unges lesekompetanse.

Om Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Foreningen ble etablert i 1997 og har 40 medlemsorganisasjoner fra hele bredden i bok-Norge. Foreningen er finansiert av medlemsorganisasjonene og mottar støtte fra blant annet Nasjonalbiblioteket og Utdanningsdirektoratet. Gjennom ulike tiltak når Foreningen !les årlig rundt 430 000 barn og unge, og nærmere 10 000 lærere og bibliotekarer. Alle tiltakene er gratis og nasjonale. I 2017 fikk Foreningen !les bokbransjens hederspris, Gullegget. I 2018 ble Foreningen !les nominert til verdens største barnelitteraturpris, Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA), for fjerde år på rad.