Innspill til Forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven)

Vi viser til Kultur- og likestillingsdepartementets høringsbrev av 18.08.2022 om høring av forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven), og vil med dette gi vårt høringssvar.

For Foreningen !les er det leserne, både eksisterende og nye, som står i sentrum. Som formidler av litteratur til alle, men barn og unge spesielt, er det viktig at et mangfold av litteratur gjøres tilgjengelig. Vi trenger stabile og gode systemer som ivaretar både skaperne, utgiverne og formidlerne av litteraturen, og det vil også være positivt for leserne. Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon med medlemmer fra hele bredden av bokbransjen, og ønsker å støtte opp om punkter de ulike medlemmene våre mener er mest sentrale. Vi trenger å få vedtatt en Boklov – noe nesten alle vestlige land i EU allerede har innført – som sikrer en god avtale for alle parter og som gir leserne rik tilgang på både skjønnlitteratur og sakprosa i ulike format. 

Barn og unge

Foreningen !les jobber for at barn og unge skal få tilgang til et bredt utvalg av litteratur innen ulike sjangre og i ulike format. Gjennom forskjellige tiltak jobber vi for at unge lesere skal få gode leseopplevelser og økt interesse for litteratur og engasjement for lesing. Vi er derfor opptatt av at lovforslaget også ivaretar barn og unges interesser. Vi erfarer at ungdomsbøker er ei viktig bru mellom slukealderen (10–12 år) og videregående skole. Det største frafallet fra lesing skjer som oftest i nettopp ungdomsskolealder. Samtidslitteratur for ungdom med bredde og kvalitet, kan bidra til å redusere dette frafallet. Ungdomslitteraturen kunne ikke eksistert på det ambisjonsnivået den gjør i dag, uten fastprisordningen på nye bøker og andre viktige kultur- og litteraturpolitiske virkemidler som for eksempel innkjøpsordningene. Ungdom er ikke kjøpesterke konsumenter. Salgstallene skaper sjelden oppmerksomhet, og barne- og ungdomsbøker får lite spalteplass i avisene. Ungdomsbøker på norsk vil alltid være for dyre for målgruppen selv, og derfor spiller folke- og skolebibliotek en viktig rolle når det gjelder tilgjengelighet og formidling av litteratur som kan motivere og engasjere unge lesere. Både barn og unge trenger lavterskeltilbud som skole- og folkebibliotek, der gratisprinsippet råder.

For at alle barn og unge skal få tilgang til aktuell og variert litteratur, foreslår Foreningen !les å utvide ordningen med å dekke innkjøp av litteratur til flere skolebibliotek. Prøveordningen av innkjøp til 200 skoler har vist seg svært vellykket. Leselyst utvikles når barn og unge har bøker de faktisk har lyst til å lese. Innkjøpsbudsjettet til det enkelte skolebibliotek er avgjørende for å skape leselyst. Ved å ha en god boksamling i skolen sikrer man alle barn tilgang, uavhengig av om foreldrene tar med seg barna på folkebiblioteket eller ikke. Et stort antall bøker med variert innhold, er en nøkkel for at leselyst skal oppstå.

• 1. Formål

Foreningen !les opplever at lovforslaget er tydelig på at formålet med loven er å ivareta forfatter- og leserinteresser, samt å fremme litteraturmangfoldet og skriftspråkene våre. Foreningen !les er positive til at de samiske språkene er tatt inn. Samtidig støtter vi Språkrådets innspill om at loven også må omfatte de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.

• 2. Definisjoner

Foreningen !les støtter forslaget om å definere sentrale begreper som brukes i bokloven. Vi registrerer at NFFO foreslår at også begrepet «bibliotek» bør defineres i loven, «siden

bibliotekene også er en aktør i det litterære kretsløpet og begrepet brukes flere ganger i de påfølgende paragrafene». Foreningen !les er enig i dette.

• 4. Normalkontrakt

Normalkontraktene sikrer likhet og forutsigbarhet for landets forfattere og oversettere og er helt sentrale for å oppnå lovens formål; bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur. Normalkontraktene innebærer en omfordeling av ressursene ved at forlagene har mulighet til å satse på nye forfattere, eller smalere utgivelser. Normalavtaleverket gir forutsigbarhet i felles forhandlede vilkår for royalty og royaltygrunnlag, i tillegg regulerer det også en lang rekke andre forhold knyttet til blant annet forskudd, forlagets aktivitetsplikt og gjenbruk.

Foreningen !les mener det er bra at høringsnotatet er så tydelig på at avtaleverket gir likhet og trygghet for landets forfattere og oversettere, og mer balanserte avtaler med sine ofte sterkere forhandlingsmotparter. Det er viktig at loven tar hensyn til de ulike aktørene og sikrer at standardavtaler er gjennomførbare.

Foreningen !les støtter at illustratører likestilles med forfattere og oversettere i § 4, slik at også illustratører kan forhandle om normalkonktrakter med honorarsatser. Dette samsvarer også med bokloven 2013, slik denne ble vedtatt.

Foreningen !les støtter også departementets bemerkning om at begrepet illustratører må tolkes vidt, slik at det også omfatter bokdesignere og tegneserieskapere.

• 5. Fastpris på bøker
  Fastprisen er ment som et virkemiddel for å skape stabile og forutsigbare rammevilkår for alle ledd i den litterære verdikjeden, fra forfatter via forlag til bokhandel.

Det er bra at departementet foreslår en boklov som setter leserne og forfatterne i sentrum. Vi er også positive til at fastpris og øvrige rammevilkår i nåværende bokavtale ikke lenger skal være knyttet til et unntak fra konkurranseloven, men i stedet ivaretas av Kultur- og likestillingsdepartementet. Fastprisen er forfatterens royaltygrunnlag, og gir avgjørende forutsigbarhet i inntekt både for forfatter og forlag. Kortere fastprisperiode vil svekke økonomien på litteraturfeltet, og føre til svakere forutsetninger for mangfold og bredde som er bærebjelken i norsk litteraturpolitikk.

Foreningen !les stiller oss positive til rullerende fastprisperiode. Det vil sikre forfattere fast royaltygrunnlag i et likt antall måneder. I lovforslaget er det foreslått 12 eller 18 måneders fastprisperiode. Den norske Forfatterforening påpeker at om «fastprisordningen legges om for å knytte fastpris til tittel, slik det foreslås, vil både tolv og atten måneder kunne tilsi kortere fastpris enn det som gjelder i dag. Ser en på samlet fastpris for alle formater (innbunden, lydbok, ebok og pocket) betyr det for mange forfattere allerede i dag en fastpris på over 20 måneder. Dersom fastprisperioden ikke lenger skal være knyttet til hvert enkelt format, men bare til tittel, vil fastprisperioden bli kortere, og fastprisperioden for alle andre formater enn det første, vil bestemmes av forlaget.»

Foreningen !les støtter opp under forslag til fastprisperiode på atten måneder, men er også klar over at Den norske Forfatterforening har et årsmøtevedtak på ønsket fastprisperiode på to år. Minimumet på tolv måneder forutsetter én fastprisperiode per format. 

Samlet fastprisperiode for den enkelte boktittel

I lovforslaget legges det opp til en samlet fastprisperiode for den enkelte boktittel, uavhengig av format. Det vil si at fastprisperioden løper fra første bokformat utgis, mens alle andre format som utgis senere får en kortere fastprisperiode, og alle formater går over i fri pris samtidig. Med dette forslaget vil bokformatenes fastprisperiode avhenge av når forlagene velger å utgi de ulike formatene. Den norske Forfatterforening peker på at «en slik modell vil kunne gi svært ulik fastprisperiode for de ulike formatene, og flytte salg over på format der forfatterandelen er lavere enn hva den er på den innbundne boka. Når verket har en samlet fastprisperiode, vil tidspunktet for hvert enkelt format bli en større del av forlagets økonomiske vurderinger. I dag har de ulike formatene stor variasjon i fordeling av bokkroner. Det vil være helt opp til forlagene å bestemme fastprislengden for det enkelte format.» Den norske Forfatterforening påpeker at denne innretningen risikerer å virke motsatt av begrunnelsen for rullerende fastpris, da utgivelsene i en slik modell ikke behandles likt, men ulikt. Denne modellen vil også i mange tilfeller gi en samlet kortere fastprisperiode på bokformatene enn i dag.

Foreningen !les støtter forlenget fastprisperiode for ressurskrevende utgivelser.

Foreningen !les støtter at e-bøker og lydbøker ikke kan tilbys i strømmetjeneste før fastprisperioden er over. Loven er altså eksplisitt på at det er forbudt å tilby nye bøker i strømmetjenester.

Unntak fra videresalgspris – rabatter til sluttkunde

Departementets forslag om å videreføre muligheten for å gi rabatter til sluttkunde, og dermed videreføre rabatten på 20% til bibliotekene, er svært viktig. Dersom rabatten på 20% skulle bortfalle ville bibliotekene ikke kunne kjøpe inn det antallet bøker som kjøpes inn i dag. Som konsekvens ville bredden i samlingene blitt mindre, og ventetiden på nyheter adskillig lengre for lånerne.

Foreningen !les støtter departementets forslag om å videreføre muligheten for å gi rabatter til sluttkunde med unntak av den generelle adgangen til rabatt på inntil 12,5 prosent. Fjerning av denne rabatten vil bidra til likere konkurransevilkår mellom uavhengige bokhandler og kjedebokhandler/dagligvare og mellom fysiske butikker og netthandel, og ivareta formålet om å sikre lesere over hele landet god tilgjengelighet til et mangfold av bøker bedre enn i dag.

• 6. Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker

Plikten for bokhandler og forlag til å skaffe og levere bøker sikrer at forfatterne får solgt sine bøker i alle kanaler og i hele landet, enten de utgis av et stort eller lite forlag, og at bredden av litteraturen gjøres tilgjengelig for leserne.

Foreningen !les støtter at det lovfestes en skaffe- og leveringsplikt for papir- og e-bøker.

• 7. Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

I lovforslaget nevnes også leveringsplikten for digitale lydbøker, samt at strømmetjenestene må tilby eksemplarsalg av alle lydbøker. Lovforslaget bevarer prinsippet om at forfatterne skal ha mulighet til å tilgjengeliggjøre bøkene sine i flest mulige kanaler, og dessuten: at yngre lesere skal kunne ha et godt utvalg uten å abonnere på mange tjenester. Også her er det viktig at fastprisordningen gjelder, slik at forfatternes inntekter ikke synker fordi flere velger å lytte til fremfor å lese bøkene deres.

Det er vesentlig at bibliotekene sikres samme tilgang til trykte og digitale litteraturutgivelser, herunder både e-bøker og e-lydbøker, slik det er fremmet i lovforslaget. Dette er en forutsetning for bibliotekenes arbeid med å fremme og formidle den norske litteraturen for alle eksisterende og nye lesere.

Uten leveringsplikten risikerer bibliotekene at ulike medier ikke kan tilgjengeliggjøres gjennom bibliotekene. Når litteratur formidles i nye formater, må også alle landets bibliotek kunne tilby disse formatene. Det har tatt lang tid for bibliotekene å få tilstrekkelig tilgang til e-lydbøker. Et for dårlig tilbud kan på sikt true bibliotekene og gjøre dem mindre relevante.

Det er vesentlig at digitale utgivelser blir tilgjengelige for bibliotek, helt uavhengig av kommersielle løsninger hos leverandør og forhandler. Dagens utlånsmodeller har tydeliggjort behovet for eksemplarsalg.

Bibliotekene må kunne styre egen samling og drive faglig god samlingsutvikling basert på enkelteksemplarer. Bibliotekene låner ut enkelteksemplarer i dag, og det ønskes også fremover. Bibliotekene driver ingen strømmetjeneste, og utgjør dermed ingen konkurrent til de kommersielle strømmetjenestene. Bibliotekenes muligheter til å gi et godt tilbud for e-medier vil fortsatt avhenge av utlånsmodeller, avtaler, formidlingsløsninger og ikke minst, bibliotekenes innkjøpsbudsjetter.

Foreningen !les støtter leveringsplikten som pålegges lydbokleverandører for eksemplarsalg til digitale abonnementstjenester. Foreningen !les støtter også tilbudsplikten som pålegges digitale abonnementstjenester, ved eksemplarsalg av nye digitale lydbøker.

• 8. Litteraturabonnement

Dagens Bokavtale rommer ulike litteraturabonnement som bidrar til at minst ett eksemplar av en stor del av utgivelsesmangfoldet blir gjort tilgjengelig gjennom et stort antall bokhandlere. Lesere i hele landet får et langt bredere utvalg titler enn de ellers ville ha fått, og får større valgfrihet når de går inn i en bokhandel. For forfatteren sikrer ordningene økt garantert minstesalg, og med det, økt garantert minsteinntekt per utgivelse.

Foreningen !les støtter formuleringen i § 8, men understreker viktigheten av en forskrift om nærmere bestemmelser om ordningen skulle svekkes fra dagens litteraturabonnement, for å ivareta lesernes interesser.

• 10. Frakt- og leveringsbetingelser

Uten like frakt- og leveringsbetingelser vil det være vanskelig å opprettholde skaffe og leveringsplikten i hele landet.

Foreningen !les støtter like frakt- og leveringsbetingelser for å sikre lik tilgang på et mangfold av litteratur for lesere i hele landet.