Evnen til å lese beskytter demokratiet
EURead-nettverket, som består av 34 europeiske leseorganisasjoner, oppfordrer Europas ledere til å anerkjenne evnen til å lese som en grunnleggende menneskerettighet og som essensiell for å beskytte demokratiet. Det ble klart under generalforsamlingen i Athen i Hellas denne uka.
Opprop: 34 europeiske organisasjoner i EURead har lansert et opprop for lesing og leseferdigheter som essensielle for å styrke våre demokratier. Foto: EURead.
EURead lanserer et opprop på seks punkter som viser at leseferdigheter og regelmessig lesing har stor påvirkning på vår deltakelse i samfunnet og evnen til å forholde oss kritisk til informasjonen vi omgir oss med i ulike kanaler. Nettverket oppfordrer også til satsing på tiltak som Bokstart og bokgaveprosjekter for familier med små barn, i tillegg til et løft for skole- og folkebibliotek og lesefremmende tiltak som avgjørende for å skape lesere og utvikle lesekyndige innbyggere.
– Viktigheten av lesing som et bidrag til å forsvare demokratiet og styrke samfunnet på, er grovt undervurdert. Skal vi opprettholde europeiske verdier for fremtidige generasjoner, må vi sikre at Europas befolkning kan lese kritisk og opplever lesingen som verdifull. Lesing er ikke bare et spørsmål for kunnskaps- og kulturdepartementene i de ulike landene, men for alle som bryr seg om vår fremtid. Vi må derfor stå sammen for å fremme lesing og leseferdigheter, både for den økonomiske og menneskelige utviklingen av våre samfunn, uttalte Dr. Jörg F. Maas, styreleder i EURead, ved lanseringen av oppropet i Athen.
Daglig leder i Foreningen !les, Vibeke Røgler, deltok på toppmøtet i den greske hovedstaden. Hun er godt fornøyd med samarbeidet i EURead og over oppropet som nettverket nå har lansert.
– Gode leseferdigheter og evnen til å lese kritisk, er det beste forsvaret mot feilinformasjon og trusler mot demokratiet. Derfor er vi nødt til å satse skikkelig på lesing og sikre et godt samarbeid mellom ulike aktører, institusjoner og departement. At leselyststrategien i Norge involverer både kunnskap- og kultursektoren, ble godt mottatt av våre europeiske partnere. Likevel er det synd at den norske strategien ikke legger større vekt på å sette inn tiltak når barna er små som for eksempel Bokstart, og heller ikke inkluderer voksne som målgruppe. Språkutvikling må starte tidlig og voksnes rolle som lesende forbilder er spesielt viktig. Vi trenger å innarbeide gode lesevaner blant alle aldersgrupper, sier Røgler.
EUReads uttalelse om lesing og leseferdigheter
Vi, medlemsorganisasjonene i EURead, som representerer 34 organisasjoner fra 23 land over hele kontinentet, oppfordrer europeiske ledere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå til å anerkjenne den grunnleggende rollen lesing spiller i utviklingen av enkeltmennesket og i å bidra til å sikre funksjonen til moderne demokratier.
Vi oppfordrer spesielt til anerkjennelse av og handling på følgende prinsipper:
1. Evnen til å lese og til å lese kritisk er essensiell for personlig utvikling og en grunnleggende menneskerett.
– Det er godt dokumentert at regelmessig lesing for fornøyelsens skyld forbedrer mental helse og velvære, korrelerer med prestasjoner på tvers av fagområder, forbedrer sosial mobilitet og muliggjør deltakelse i samfunnet. PISA definerer lesing som «å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlige tekster for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial, og delta i samfunnet.» Lesing har omfattende påvirkning på individers liv. Det å lære seg å lese er en grunnleggende rettighet.
2. Evnen til å lese understøtter samfunnets funksjon på mange områder og er dermed alle sitt anliggende.
– At folk kan lese etter beste evne, kan forbedre økonomisk ytelse, muliggjøre bedre helseresultater, forbedre sosial mobilitet og styrke sosial samhørighet. Å sikre at Europas befolkning leser regelmessig er et spørsmål som bekymrer en rekke statlige og ikke-statlige aktører både innen og utenfor utdannings- og kultursektorene.
3. Et lesende folk som kan lese kritisk er essensielt for å beskytte våre demokratier.
– I en verden med desinformasjon, er evnen til å tolke informasjon og vurdere troverdigheten av utsagn avgjørende for moderne demokratiers funksjon. Å heve nivået av kritisk lesekyndighet bør være en prioritet for alle regjeringer. For EU-medlemmer bør dette også inngå som en del av helheten for forsvar for demokratiet.
4. Lesing må være en del av familielivet fra et barns første dager, og regjeringer bør investere mer i bokgaveprosjekter for små barn.
– Det er omfattende vitenskapelige bevis for viktigheten av de første 1 000 dagene for et barns utvikling, samt ytterligere bevis på den rollen lesing med små barn spiller i språkoppnåelse og følelsesmessig tilknytning til deres foreldre eller omsorgspersoner. Vi vet at barn som blir lest for når de er små, har større sjanse for å lese selv når de blir eldre. Vi mener at ingen barn bør gå glipp av denne muligheten og at regjeringer bør investere mer i godt dokumenterte bokgaveprosjekter som for eksempel Bokstart. Slike tiltak bør inngå i den europeiske barnegarantien.
5. Tilgang til et bredt spekter av bøker, for eksempel gjennom barnehager, skole- og folkebibliotek, bemannet med dyktige bibliotekarer, er essensielt for å fremme leseglede og trenger økonomisk støtte.
– Hvert menneske vil fra fødselen av ha nytte av tilgang til variert lesestoff i forskjellige format for å tilegne seg og opprettholde gode lesevaner. Fagpersoner i skole- og folkebibliotek kan hjelpe folk til å oppdage bøker de vil elske og er derfor en viktig del av vår infrastruktur.
6. Lesefremmende tiltak fra et bredt spekter av aktører trenger støtte.
– Folk trenger oppmuntring til å lese, og dette gjelder spesielt for de som har mest å tjene på å lese regelmessig. Lesefremmende tiltak, som bygger på ekspertisen fra staten, bibliotekarer og organisasjoner, og kompetansen til forfattere, illustratører, forlag og bokhandlere, krever varig investering over tid for å skape gode lesevaner. Disse aktørene kan lede an i arbeidet, men det er alle sitt ansvar å signalisere at lesing er noe som er høyt verdsatt.
Lansert av EUReads medlemmer 4. juni 2024:
Anne Çocuk Eğitim Vakfı, ACEV, Asociación Artística Sociocultural Mestiza Bonniers, Familjestiftelse, BookTrust, Buchklub der Jugend, Children’s Books Ireland, Detski Knigi Foundation, Diavazontas Megalono, Federation of European Publishers, Foreningen !les, Good Books, Hungarian Reading Association, Idereen Leest Flanders, Kitabistan, Libranda, LitCam, Lubimyczytać.pl, Lukukeskus Läscentrum Martynas, Mažvydas National Library, Medienzentrum DG, Nati per leegere, National Literacy Agency, Nationalt Videncenter for Læsning, Österreichisches Bibliothekswerk, Österreichischer Buchklub der Jugend, Plano Nacional de Leitura, Reading Foundation (Chetene) – Bulgaria, Schweizerisches Institut für Kinder- und Jugendmedien, Scottish Book Trust, Stichting Lezen, Stiftung Lesen, Svet Knihy, The Polish Book Institute, Turkish Publishers, Universal Reading Foundation Poland, Was steht da?
Kontakt:
Vibeke Røgler, daglig leder i Foreningen !les
Epost: vibeke@foreningenles.no
Tlf.: 977 31 830
Om EURead
EURead ble grunnlagt i 2000 og er et konsortium av 34 organisasjoner fra 23 europeiske land, som kontinuerlig utveksler kunnskap og ekspertise for å utvikle ideer og strategier rettet mot å fremme lesing. Nettverket inkluderer noen av de mest innflytelsesrike organisasjonene dedikert til leseferdighet og lesing, som Stiftung Lesen, Stichting Lezen, Book Trust, The Scottish Book Trust, Federation of European Publishers, The Finnish Reading Center, Foreningen !les og «Children’s Books» Fundament i Bulgaria.
Om Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som skaper lesere og bygger lesekultur. Foreningen ble etablert i 1997 og har 39 medlemsorganisasjoner fra hele bredden i bok-Norge. Foreningen er finansiert av medlemsorganisasjonene og mottar støtte fra blant annet Nasjonalbiblioteket og Utdanningsdirektoratet. Gjennom ulike tiltak når Foreningen !les årlig rundt 500 000 barn og unge, og nærmere 10 000 lærere og bibliotekarer. Alle tiltakene er gratis og nasjonale. Foreningen !les har tiltak i skolen og på andre arenaer, og står blant annet bak litteraturprisene Ungdommens kritikerpris, Uprisen og Bokslukerprisen, antologiene tXt, Rein tekst og Tid for ti, sakprosamagasinet Faktafyk, Lesekiosk, Bokstart og Les og lek. I 2013 fikk Foreningen !les NBU-prisen og 2017 bokbransjens hederspris, Gullegget. Foreningen !les ble tildelt LNU-prisen for 2021. I 2021 ble Foreningen !les nominert til verdens største barnelitteraturpris, Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA), for femte gang. I tillegg er Foreningen !les sitt prosjekt Uprisen – årets ungdomsbok nominert til ALMA 2023 og ALMA 2024.