Bokprat 2024/25: Opplegg til Nagel 1: Storm og skygger
På denne siden finner du oppgaver til Nagel 1. Storm og skygger av Sigbjørn Lilleeng.
Temaet mobbing kan være ekstra vanskelig for enkelte elever. Vær oppmerksom på det i sammenheng med arbeidet og spørsmålene. En av oppgavene til før-arbeidet er lagt opp slik at elevene kan notere ned tanker for seg selv. Etterpå kan du samle inn og gjøre en anonymisert oppsummering. Slik kan alle elever få samme mulighet til å dele tankene sine.
FØR LESING:
Individuelt:
Før dere setter i gang med lesingen, kan du be elevene skrive ned individuelle og anonyme svar på et par spørsmål om mobbing, for eksempel:
– Hva forstår du ved mobbing?
– Hvilke ulike typer mobbing kommer du på? (Fysisk/psykisk, direkte/indirekte, på nett og mobil, gjennom utfrysing, ghosting, blikking osv.)
Svarene kan skrives på ark som leveres til læreren eller leveres anonymt gjennom et digitalt verktøy som Mentimeter eller liknende.
Svarene brukes deretter til å lage felles tankekart og/eller en oppsummering på tavlen basert på de anonyme assosiasjonene og tankene til elevene.
Felles:
Snakk sammen i hel klasse om tankene som elevene har delt anonymt og legg gjerne til flere ord og setninger i tankekartet underveis i samtalen.
I tillegg til spørsmålene og svarene som allerede står på tavlen, kan dere også snakke om andre begreper som grenser opp mot mobbing som f.eks. trakassering eller erting.
Det går også an å snakke om de som mobber: Hvordan har de det egentlig, de som mobber mest? Kan det være grunner til at noen plager, erter, stenger ute og mobber andre? Hva kan man gjøre for å hjelpe de som ikke er greie mot andre? Hva synes dere at andre elever, lærere, rektor og foresatte kan gjøre?
Se deretter sammen på bokomslaget og snakk om tittelen.
– Hva legger dere merke til på forsiden?
– Får dere noen hint om hva fortellingen kan handle om?
– Hvordan vil dere beskrive forsiden?
– Synes dere at omslaget uttrykker en bestemt stemning eller følelse?
– Hva tenker dere når dere leser tittelen og undertittelen?
Det er tre figurer på omslaget.
– Kan fremstillingen av dem gi dere noen ideer om hva slags typer de er?
– Er det noen dere legger spesielt merke til? Hvem og hvorfor?
– Hva tror dere ellers boka handler om? Begrunn svaret.
Les deretter baksideteksten høyt for elevene og still så spørsmål som f.eks.:
– Hvilket inntrykk får dere av karakterene?
– Hvordan passer dette med inntrykket dere fikk av karakterene på forsiden?
Det kan ev. også være lurt å sammenlikne med den korte beskrivelsen av de tre hovedkarakterene som finnes på s.169-171.
– Hvilke tanker får dere om handlingen etter å ha lest baksideteksten?
– Vet dere hva ord som «skrømtene», «Volven» og «Fenris» viser til?
– Hva tror dere menes med «særingene»?
– Hva tenker dere det er å være “sær”, egentlig? Er det positivt eller negativt ladet? Begrunn svarene deres.
– Hva tenker dere om setningen: “Kan de redde en verden som egentlig ikke har en plass for dem?” Hva tror dere dette betyr?
Denne fortellingen hører innunder sjangeren sci-fi.
– Hvilke assossiasjoner får dere til den sjangeren?
– Hvilke andre fortellinger i denne sjangeren kjenner dere til?
Nagel 1: Storm og skygger er en tegneserie.
– Hva forbinder dere med tegneserier?
– Hvilke tegneserier kjenner dere til fra før?
– Kjenner dere til filmer og/eller tv-serier som er basert på tegneserier?
– Kan dere nevne navn på noen tegnere?
– Liker dere å lese tegneserier? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hva mener dere er viktig for at en tegneserie skal være god?
– Liker dere å tegne? Hvorfor/hvorfor ikke?
Det er Sigbjørn Lilleeng som har skrevet og tegnet Nagel.
– Hva klarer dere å finne ut om ham og om hvilke andre bøker han har illustrert?
Finn eksempler på tegninger og illustrasjoner han har laget i andre bøker.
– Hva går igjen i hans tegnestil?
UNDERVEIS:
Vi oppfordrer til bruk av lesestopp underveis i lesingen for å modellere og snakke med elevene om hvordan de opplever teksten og hva de tenker om det som skjer. Det kan f.eks. være i forbindelse med viktige eller vanskelige ord; det kan være steder der du tenker eller fornemmer at elevene er usikre på innholdet, kan ha glede av en oppsummering eller anledning til å reflektere sammen; det kan også være sentrale steder som egner seg spesielt godt til å snakke om hvordan teksten sier ting mellom linjene, eller det kan være steder der dere kan være sammen om å oppleve en overraskende vending i fortellingen eller en felles følelse – av spenning, urettferdighet, svik, vennskap eller glede over boka.
I det følgende foreslår vi noen steder som kan passe for lesestopp, men du kan naturligvis velge å dele inn boka på andre måter, stoppe andre steder og stille andre spørsmål hvis du foretrekker det.
Lesestopp 1, side 9
De første sidene av boka er ordløse.
– Hvordan forstår dere disse sidene?
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom forside, baksidetekst og disse sidene?
– Hvordan vil dere beskrive landskapet og naturen på disse bildene?
– Og hva med dyrene?
– Tror dere det er hunder eller ulver? Begrunn svaret.
– Hvilken relasjon tror dere det er mellom den lille og den store?
– Hva tror dere kan ha skjedd med den store?
– Og hvorfor tror dere at den lille plutselig løper?
Før dere leser videre i boka, kan dere se på tittelen til bokas første del: «Utskudd».
– Hva tenker dere om denne overskriften?
– Hvordan forstår dere ordet utskudd?
Lesestopp 2, side 23
Diskuter situasjonen på side 16-23:
– Hvordan vil dere beskrive det som skjer her?
– Hvorfor tror dere Ida er så sint?
– Hvilket problem har hun med Nagel?
– Hva kan vi kalle det som skjer, utenom mobbing? Hvilke bevis finner dere for dette?
– Hvilke reaksjoner har Nagel på det som skjer?
– Får dere sympati med ham? Begrunn svaret.
– Hvorfor tror dere Brage handler som han gjør?
– Hva sier dette om ham? Handler han riktig?
– Hvordan mener dere man kunne hjulpet Nagel uten å bruke vold?
– Hvordan kan man avbryte en slik hendelse? Bør man det?
– Hva ville dere gjort?
– Hva tror dere det ville betydd for en som Nagel å få hjelp i en slik situasjon?
– Hva kan være årsaker til at personer oppfører seg som Ida, Peter og Bjørn?
– Hvordan kan vi hjelpe dem til å endre holdninger og oppførsel?
Lesestopp 3, side 25
– Hva tenker dere om hvordan læreren takler situasjonen her?
– Hvilken rolle kan voksne spille for å hindre mobbing og utenforskap?
– Hvilke fordeler og ulemper er det ved at voksne “blander seg”?
Lag en liste med råd til voksne om hvordan dere synes de på best mulig måte kan bidra til et godt klassemiljø.
– Hvordan kan alle i klassen bidra til et godt klassemiljø?
Lag en liste med klasseregler og heng opp i klasserommet.
Lesestopp 4, side 33
På side 29-33 forteller ordfører Gunveig om «Den store krigen» og om den verden handlingen foregår i. Det er viten som trengs for å forstå resten av fortellingen.
– Hva synes dere om denne måten å formidle bakgrunnsviten på?
– Hva synes dere om måten elevene reagerer på?
– Hvilket inntrykk får dere av skrømtene?
– Tror dere at historien om Den store krigen hadde vært fortalt på en annen måte hvis det var skrømtene som hadde fortalt den? Hvorfor /hvorfor ikke?
Lesestopp 5, side 43
På s. 35 kommenterer Ida at Nagel prøver å få seg en venn.
– Hvorfor tror dere at hun bryr seg om det?
– Det virker ikke som om Farah lar seg påvirke av holdningene til ungdommene i Nordheim. Hva forteller dette oss om henne?
På s. 38 omtaler Nagel seg selv som «dust».
– Hva tenker dere om dette?
– Hvilket inntrykk får dere av Nagel på disse sidene (s.34-38)?
Lesestopp 6, side 47
– Hvorfor går ordføreren til Volven?
Volven er en figur fra norrøn mytologi som er skildret på mange ulike måter.
Finn gjerne andre beskrivelser eller bilder av denne mytologiske figuren på nett.
– Hvordan er Volven fremstilt i Nagel?
– Hvilke likheter og forskjeller legger dere merke til?
– Hvordan forstår dere Volvens spådom?
Lesestopp 7, side 55
– Hvorfor tror dere det er så viktig for Farah å finne og redde Nagel?
– Tror dere Brage er bekymret for Nagel? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hvorfor tror dere Brage blir med på å dra til Storskogen?
– Hva synes dere om at de to ungdommene drar alene dit for å finne Nagel?
Lesestopp 8, side 63
Etter å ha lest ferdig første del av boka kan det være en god ide å la elevene gi uttrykk for leseopplevelsen sin ved hjelp av de faste uttrykkene under.
a. Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
Du kan modellere bruken av setningsinnlederne i forkant, f.eks. ved at du selv bruker uttrykkene til å beskrive elementer av leseopplevelsen din. For eksempel går det an å si at «Jeg likte godt da Farah ble med Nagel hjem for det er tydelig at Nagel har det vanskelig og trenger en venn» Eller: «Jeg ble overrasket over at Farah slo ned vakten på slutten av første del. Jeg hadde fått et inntrykk av at Farah var litt mer forsiktig. Men hun er tydeligvis veldig opptatt av å finne ut hva som kan ha skjedd med Nagel og ute etter å redde ham.»
Be deretter elevene velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.
Kombiner ev. bruken av setningsinnlederne med den såkalte IGP-modellen:
Individuell – gruppe – plenum.
Elevene kan altså først formulere sin leseopplevelse på egen hånd, ved hjelp av setningsinnlederne, deretter kan de dele tankene sine i grupper på 3-4elever, og endelig kan dere snakke om leseopplevelsene i plenum.
Da er ofte elevene bedre forberedt og sannsynligheten større for at klassesamtalene blir bedre og rikere, med flere innspill fra elevene.
I tillegg kan dere snakke om følgende:
– Hvordan forstår dere det som skjer på s.62-63?
– Hva forteller disse sidene dere om Nagel?
– Og om Brage?
Før dere leser videre i boka, kan dere se på tittelen til bokas andre del: «Skyggene».
– Hvilke tanker får dere når dere leser denne overskriften?
– Hvordan tror dere det går med Brage og Farah i den forbudte skogen?
Lesestopp 9, side 89.
Diskuter sammen i par:
Noen av rutene på s. 88 og 89 skiller seg ut.
– Hvorfor tror dere forfatteren har valgt å gjøre dette? Hva viser disse rutene?
– Det er lite tekst i disse rutene. Hvilken effekt har dette?
– Hva tenker dere om de forskjellige måtene å reagere på mobbing på?
Studer de første gule rutene og tegningene av mobberne.
– Hvem av dem er Christer, tror dere?
– Hvem er det som står rundt?
– Hva tenker dere om deres reaksjoner til det som skjer?
– Hvordan tror dere situasjonen hadde vært annerledes om Christer stod der alene?
– Hvilket ansvar har man som tilskuer til situasjoner som denne?
Lesestopp 10, side 97
– Hva synes dere om skrømtene? Synes dere de er skumle?
– Minner de dere om andre monstre dere kjenner til? Begrunn svaret.
– Hvorfor tror dere skrømtene krangler?
– Hva tror dere Nagel mener når han sier om skrømtene at: «De… de er bare ungdommer?»
Lesestopp 11, side 114
Del 2 slutter på et ganske spennende sted – med en eksplosjon og med Brage, Farah og Ida som ser overraskede ut.
Dette kan derfor være et egnet tidspunkt for å la elevene skrive videre på fortellingen ut ifra spørsmålet: Hva tror dere skjer videre i fortellingen?
En annen mulighet er å gjennomføre en «stille lesesirkel».
Her er en beskrivelse av denne metoden som er inspirert av boka The Best-Kept Teaching Secret (Daniels og Daniels 2013).
«Stille lesesirkel»
Gruppearbeid.
Elevene deles inn i grupper på 3-4 elever som skal samarbeide om å lage en «stille lesesirkel», dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.
Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og kan også skrive «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke at det er tale om en henvendelse og en reel utveksling av tanker og meninger mellom elevene i gruppen.
Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen deres. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør få beskjed om å skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.
Når tiden er ute, skriver elevene ferdig den setningen de holder på med og sender deretter teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser det nye arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.
Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har mest lyst til å diskutere videre i gruppen.
Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.
Når tiden er ute, kan dere snakke sammen i hel klasse der hver gruppe kan få si litt om hva de diskuterte. Sørg gjerne for at så mange som mulig kommer til orde i denne samtale og følg opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar.
Før dere leser videre i boka, kan dere se på tittelen til bokas tredje del: «Våpen».
– Hvilke tanker får dere når dere leser denne overskriften?
– Hvordan tror dere det går med Brage, Farah og Ida? Og vil de klare å finne Nagel?
Lesestopp 12, side 145
– På sidene 117-145 kryssklippes det mellom Brage, Farah og Ida og utfordringene de møter, og situasjonen som utspiller seg mellom Nagel, Bjørn og skrømtene.
– Hvordan synes dere denne kryssklippingen fungerer? Synes dere det bidrar til spenning og intensitet, eller synes dere det virker forvirrende?
– Hva er det skrømtene skal bruke Nagel til?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom Brage, Farah og Ida?
– Hva er de enige om, og hva er de uenige om?
– Hvordan vil dere beskrive reaksjonen deres da de møter skrømtene?
ETTER:
1. Snakk kort om boka – klassesamtale
Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av bokas innhold.
2. Personlig mening – individuelt arbeid
Be elevene ta stilling til teksten:
– Likte du boka?
– Hva er de tre viktigste grunnene til at du liker/misliker boka?
3. Del leseopplevelsen – gruppesamtale
La elevene jobbe i grupper på 4-5 elever. Be dem dele tankene fra punkt 2 over og deretter snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre.
4. Klassesamtale
Etter at elevene først har jobbet individuelt med å formulere sin egen leseopplevelse og deretter prøvd ut og kanskje reformulert disse tankene i en mindre og trygg setting, kan elevene snakke i hel klasse.
For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur, er det ofte en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn derfor gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
I tillegg kan et eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av boka (velg ut de som passer):
Etter å ha lest hele boka har dere blitt bedre kjent med Nagel, Brage og Farah.
– Stemmer antagelsene dere hadde om hva slags typer disse er fra før dere leste utdraget? Hva stemmer og hva stemmer ikke?
– Hvilken av karakterene liker dere best?
I førlesingsoppgavene fikk dere spørsmål om sci-fi sjangeren.
– I hvilken grad synes dere at Nagel 1: Storm og skygger er en sci-fi-fortelling?
Man kan også argumentere for at Nagel-boka hører innunder fantasy.
– Hvilke tegn kan dere finne på dette?
– Hva er forskjellen på disse to sjangrene? Kan dere lage et venndiagram som viser likheter og forskjeller?
Monstrene kalles «skrømt» i boka.
– Har du hørt det ordet før? Hvor da?
– Hva forbinder dere med dette ordet?
– Spør også lærer eller en annen voksen hvilke assosiasjoner de har, og hvor de har hørt ordet «skrømt» før.
– Hvordan skiller tegningene mellom «de snille» og «de slemme» i boka?
– Hvilken effekt har dette?
– Hva synes dere om fargebruken i boka? Hva gjør fargene med fortellingen?
– Hvordan bidrar fargene til hvordan dere oppfatter historiene?
– Kan dere noen ord som kan beskrive ulike tegnestiler? Ord som karikert, realistisk, enkel, detaljert, skummel og søt er ord vi kan bruke for å beskrive tegnestiler.
– Hva betyr de første to ordene og kan dere bruke noen av dem – eller andre adjektiver, for å beskrive tegningene i Nagel?
Les s. 143 om igjen.
– Hva er det som blir vanskelig for Nagel her?
– Hva forteller denne siden dere om selvtilliten til Nagel?
– Hva tror dere kan være årsaken til at han tenker sånn?
– Forstår dere hvorfor han tenker at Peter og Bjørn fortjener å bli spist?
– Hva synes dere om språkbruken i boka? Hva gjør dette med hvordan dere oppfatter karakterene?
– Er det brukt ord i boka som dere tenker ikke er greie å si til hverandre?
– Hvorfor tror dere disse ordene er brukt?
– Synes dere det burde være andre regler for hvilke ord som er innafor å bruke i klasserommet kontra på fritiden?
– Hvilken effekt tror dere det har på klassemiljøet når det er lav terskel for å bruke kallenavn og slenge kommentarer til hverandre?
– Hva synes dere om at Christer kommer bort til Farah i friminuttet og sier at han bare tullet?
– Er “[b]are tuller med deg” eller “det var bare en spøk” gode unnskyldninger for å bruke ord som er negativt ladet om andre?
– Hvilken effekt tror dere denne kommentaren kan ha på en som har blitt såra av en kommentar eller et kallenavn?
– Hvordan kan ord og uttrykk om seksuell legning og hudfarge, som ikke egentlig er negative, få en negativ betydning gjennom hvordan vi bruker dem?
– Hvordan kan dette oppleves som mobbing og diskriminering?
Man kan argumentere for at boka har flere budskap.
– Hvilke finner dere?
– Hva synes du om hvordan boka slutter? Nagel 2: Ingen vei tilbake er allerede ute, og bok 3 er underveis.
– Hva tror dere skjer videre i historien?
Et viktig tema i boka er mobbing. Snakk sammen og jobb videre med spørsmåla nedenfor:
a) Hvilke rettigheter har elever dersom de ikke har det bra på skolen? Søk på internett og/eller snakk med læreren/rektor/den sosialpedagogiske rådgiveren på skolen.
b) Opplæringsloven skriver at alle elever har rett til å ha det bra på skolen:
«§ 9 A-3.Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.»
– Hva innebærer nulltoleranse?
– Hva mener dere skal til for at skolemiljøet er trygt og godt?
– Hva er viktige faktorer for trivsel?
– Hvilken rolle spiller læreren? Og politikerne?
Det er også slik at det er elevenes egne opplevelser av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende.
– Hvorfor er det slik, tror dere? Kilde her
Flere oppgaver og forslag til aktiviteter:
1. Tegneoppgave: Tegn et skrømt
Finn ut mer om skrømt, f.eks. ved å søke opp og finne bilder på nett.
Tegn deretter ditt eget skrømt.b) Skriveoppgave: Mørkeredd?
Brage og Farah befinner seg i en mørk skog om natten.
– Hva synes du om å være ute i mørket alene? Er du mørkeredd?
Tenk tilbake på en gang du var ute i mørket og beskriv hva du følte, tenkte og hørte. Oppgaven kan løses skriftlig, men det går også an å dele beskrivelsen muntlig med en læringspartner.
2. Spør boka – og forfatteren.
Gruppeoppgave
Sett elevene i grupper på 3-4 og be dem lage en felles liste med spørsmål til boka. For at det skal være en så fri og åpen oppgave som mulig, forsøk å ikke avgrense med antall spørsmål. Si heller at elevene skal komme med så mange spørsmål som mulig innenfor en viss tidsramme (15, 20, 30 minutter, etc.). Oppmuntre elevene til å stille spørsmål om ting de faktisk lurer på og som de tenker det går an å svare langt på (prøve å unngå for mange ja/nei-spørsmål).
Alternativt kan noen av elevene også lage faktaspørsmål fra bokens innhold som de tror de andre i klassen kan klare å svare på.
Når de har jobbet ut tiden kan gruppa dele spørsmålene sine med resten av klassen. Eventuelt kan du samle inn alle spørsmålene og lage en liste, redigere den og dele den ut tilbake til elevene. En ekstra oppgave du da kan gi dem som en del av etterarbeidet er å svare på spørsmålene med hele setninger. Kanskje som hjemmearbeid?
Bruk spørsmålene og erfaringene med å både lage spørsmål, svare på disse og å reflektere over hvilke spørsmål som egner seg, som forberedelse til møtet med forfatteren av Nagel 1: Storm og skygger – Sigbjørn Lilleeng.
Hvis dere har lyst til å se et intervju med Sigbjørn Lilleeng – til inspirasjon og for å få et inntrykk av tegneserieskaperen, finner dere et eksempel her: https://www.youtube.com/watch?v=3UT-JwnkLyk
3. Lag en spilleliste til Nagel.
Gå sammen i par eller grupper på 3-4.
Lag så en spilleliste med låter som kan få Nagel i bedre humør.
4. Skriveoppgave: Neste dag i Nordheim
Se på omslaget til Nagel 1: Storm og skygger og velg en av personene på forsiden.
Forestill deg at du er den valgte personen og skriv en tekst om hva som skjer den påfølgende dag – hva som skjer dagen etter opplevelsene i Storskogen.
5. Tegneoppgave:
Les tipset til Sigbjørn Lilleeng under og lag et utkast til din egen tegneserie.
Tegn skisser av noen av hovedfigurene, og fortell kort hvordan historien skal være. Her kan dere jobbe individuelt eller i par.
«Det er veldig lurt å lage serier om noe med utgangspunkt i ditt eget liv, egne erfaringer, men gjerne overdriv eller putt inn ting som er ren fantasi. Prøv alltid å få din egne, personlige vinkel på det du lager, noe som gjør det unikt.»
Sitatet er hentet fra et intervju med Sigbjørn Lilleeng, laget i forbindelse med tegneserien Apefjes. Intervjuet inngår i et veiledningshefte til utstillingen «Apefjes – en norsk superhelt» som er laget av Kunst i skolen og som ligger fritt tilgjengelig på denne siden: https://www.kunstiskolen.no/apefjes
6. Lag en boktrailer
La elevene lage en boktrailer der de presenterer Nagel 1: Storm og skygger ved hjelp av bilder, lyd/musikk og tekst. Videoen kan vare opp til tre minutter, men de beste boktrailerne er ofte korte og poengterte med en varighet på under minuttet. Denne veiledningen forklarer på en enkel og oversiktlig måte hvordan man kan gå fram for å lage en boktrailer og tar samtidig opp viktige spørsmål om opphavsrett m.m. Veiledningen er laget i samarbeid mellom Ubok, Leser søker bok og Foreningen !les.
Det kan også være en god ide å se på en av disse boktrailerne som inspirasjon før dere setter i gang:
https://www.youtube.com/watch?v=WhOCrTXCFnA
https://www.youtube.com/watch?v=O-F8M6a5TOI
https://www.youtube.com/watch?v=KNjdowl90qc
https://www.youtube.com/watch?v=HwJRpHFMp34
https://www.youtube.com/watch?v=3WcB5KIWxEk
7. Anmeld Nagel til Uprisen
Skriv en anmeldelse av Nagel 1: Storm og skygger og publiser anmeldelsen på denboka.no. Alternativt kan du lese oppfølgeren – Nagel 2: Ingen vei tilbake og heller skrive en anmeldelse av denne boka. Da er du med på å bestemme om boka skal nomineres til Uprisen – årets ungdomsbok.
https://denboka.no/boker/nagel-2-ingen-vei-tilbake
8. Lag en informasjonsfilm
Lag en informasjonsfilm om antimobbing og mot diskriminering som viser hvordan en kan være en god alliert i kampen mot mobbing og trakassering.
Jobb i grupper og bruk det dere har lært fra denne boka. Del oppgaven mellom dere slik at noen grupper lager for småtrinnene og andre for mellomtrinnene. Pass på at dere tilpasser innholdet for målgruppen.
LÆREPLANMÅL
Alle læreplanmålene er ikke dekket av oppgavene og aktivitetene som er laget til boka, men dere kan utvide og velge å trekke inn andre kompetansemål også.
Norsk:
– lese lyrikk, noveller, fagtekstar og annan skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhald
– lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og grunngi eigne standpunkt i samtalar
– reflektere etisk over korleis eleven framstiller seg sjølv og andre i digitale medium
– utforske og beskrive samspelet mellom skrift, bilete og andre uttrykksformer og lage eigne samansette tekstar
KRLE:
– bruke filosofiske tenkemåtar i samtale og undring
– utforske og beskrive eigne og andre sine perspektiv i etiske dilemma knytt til kvardags- og samfunnsutfordringar
Samfunnsfag:
– reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
– utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
– drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
– reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser
Kunst og handverk:
– utforske og reflektere over korleis kjensler og meiningar blir viste i kunst og bruke symbolikk og farge til å uttrykkje kjensler og meiningar i eigne arbeid