Ensomheten i Lydia Ernemans liv
[finnboka query="Ensomheten i Lydia Ernemans liv" btnClass="primary-button"] Ett enkelt og tilsynelatende udramatisk liv, skildret med et sjeldent poetisk språk. En av årets store leseropplevelser.
Lest av: Hilde
Ved bredden av tjernet ble hun stående ganske urørlig, bare nå og da løftet hun hånden for å vifte vekk et insekt, og et par ganger strakte hun seg etter en øyenstikker, ikke for å gripe den, snarere for å anerkjenne forbindelsen der i skumringen. To skapninger delte, om aldri så flyktig, samme tidsrom, det var virkelig ikke uten betydning.
Lydia Erneman har vokst opp som eneste barn på et småbruk nord i Jämtland. Hun utdanner seg til veterinær og flytter etter noen år i Skåne til et lite tettsted i Norge. Vi følger Lydia i hennes virke som dyrlege, i gjøremålene som følger de skiftende årstidene og landlivets rutiner. Kontakten med foreldrene er sporadisk, for selv om Lydia lett vinner respekt og tillit for sin iherdighet, er det likevel som om hun er prisgitt ensomheten som den altomfattende betingelsen for sitt liv, en betingelse som kan slå et menneske til marken, men som like fullt er et utspring for lykke.
Ensomheten i Lydia Ernemans liv er en bemerkelsesverdig, nostalgisk og fortrøstningsfull roman, skrevet i et konsist, bevegende og usedvanlig rikt språk.
Omtale
«Å lese Ensomheten i Lydia Ernemans liv etterlet seg eit påtakeleg velvære. Det handlar sjølvsagt om Christiansens utsøkte skrivemåte, ein særprega stil som forfattaren med romanar til diktutgivingar og tilbake til romanar allereie har demonstrert er av dei beste vi har … den tryggheita forfattaren til dømes skildrar henne med i yrket sitt skaper og eit påtakeleg behag i lesinga … det er uvanleg lite som forstyrrer. Slik er boka med på å utvide synet mitt på kva god litteratur kan vere … Å lese om Lydias fornemming for lyst gir meg ei tru på ein plass for det håpefulle i samtidslitteraturen»
MARGUNN VIKINGSTAD, MORGENBLADET
«Rune Christiansen har skrevet en av sine beste romaner. Boka vokser mens man leser … Mer formfullendt prosa enn Rune Christiansens nye roman utgis knapt på norsk, kunne man si. Og det ville ikke være feil. Dette er en inntakende bok om ensomhet og kjærlighet, hvor så å si hver setning er en nytelse … . Både de poetiske overskriftene og en prolog før selve romanen skaper underlige stemninger, en slags svevende effekt …en forfatter som behersker litterær skrivekunst på høyeste nivå»
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
«Det er ingenting prangende og høylydt spektakulært ved Rune Christiansens åttende roman, ingenting som er dramatisk, opprivende eller ubehagelig.Ensomheten i Lydia Ernemans liv er snarere et lysende eksempel på en bok som i det stille gir et løft, en kunstferdig, men upretensiøs bok skrevet med en nærmest pageturneraktig letthet … Det er neppe en nyhet at Christensen, som er like mye kjent som poet som romanforfatter, skriver utsøkte setninger.»
ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN
«Uvanlig vakker roman. Christiansen skriver ulikt de fleste norske forfattere for tiden. Hans siste roman løfter et allerede originalt og lysende forfatterskap, der fornemmelsen av tid er et gjennomgangstema. Få norske forfattere skriver vakrere setninger enn Rune Christiansen … Nå er god litteratur så mye mer enn vakre setninger. Men at Rune Christiansen skriver utsøkt litteratur, er det ingen tvil om … Dette er en bok det rett og slett er godt å lese. Rune Christiansen skriver frem en livsfølelse av alvor og forsoning som man sjelden finner i norske samtidsromaner.»
ANNE CATHRINE STRAUME, NRK P2
«Årets roman er grundig jordnær og handlingen verken spektakulær eller full av ytre spenning. Likevel drives leseren nysgjerrig fremover gjennom korte kapitler, uventede overganger og ikke minst via forfatterens klare og vakre språk … I Lydias uavhengige liv er ensomheten mer enn en trist fornemmelse. Den er også velgjørende og en uunngåelig nødvendighet for å bli i stand til å endre seg … Rune Christiansen har skrevet en makeløs bok»
HILDE DIESEN, DRAMMENS TIDENDE
«En stille hyllest til arbeidet og livet, omsorgsfullt konstruert og medrivende skrevet: Rune Christiansen på sitt aller beste … Romanen er skrevet med en letthet som er forførende … Et svært omsorgsfullt utarbeidet prosaverk som raskt hensetter leseren i en tilstand som kanskje ligner glede … Rune Christiansen skriver fram dette livet med omsorg og omtanke for språkets valører … Jeg vet ikke om noen annen norsk forfatter som har akkurat denne intenst sansbare evnen til å skrive fram slike opplevelser»
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
«Rikt og lavmælt … han skriver med en språklig eleganse som gjør ham til en av de store i samtidsprosaen. Stadig leverer han helstøpte, sterke og rene romaner med en språklig virtuositet som gjør en ny Christiansen-roman til en begivenhet … en roman som innbyr til ro, til gjenkjennelse og ettertanke»
GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD
«dette er bok av sjelden skjønnhet … en vakker, en skjønn og bevegende roman til å lese i uforstyrret stillhet. Ensomheten i Lydia Ernemans liv kan hensette leseren i et dobbelt velbefinnende. For det første med det velbehaget stilistisk mesterskap gir. Språket er enkelt, smidig, klart, men også metaforisk og spenstig … For det andre med det velbehag og den fortrøstning meningsinnholdet i teksten formidler i sin skildring av Lydias eget meningsfylte liv mens det leves»
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
«Rune Christiansen har gjeve oss ei heilt uvanleg finstemt prosalyrisk bok. Det er ein hamsunsk vârleik for rørsler i natur og sinn, ofte smeltar dette saman, men utan den gamles ironi og utfall mot modernitet … Det som vert ståande att er … det vedunderleg vakre og såre i romanen, med prosalyriske passasjar som lyser ut i landskapet og inn i menneskesinnet. Som prosalyrisk ordkunstnar står Rune Christiansen fremst i dagens norske litteratur»
KNUT ØDEGÅRD, VÅRT LAND
Forlag: Forlaget Oktober
Utgivelsesår: 2014