Barns deltakelse og rettigheter i Bokslukerprisen
Med utgangspunkt i bøkene i Bokslukerprisen 2022/23, ser en masteroppgave i norsk på hvordan barns rettigheter blir fremstilt i ny, norsk barne- og ungdomslitteratur.
Som student på Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet, leverte Heidrun Kvaale Aanestad i mai 2023 sin masteroppgave i norsk. I oppgaven tar hun for seg de ti nominerte bøkene til Bokslukerprisen 2022/23, og undersøker hvordan barns rettigheter, slik de er formidlet i FNs konvensjon om barns rettigheter, er aktualisert i bøkene. I tillegg ser Aanestad nærmere på hvilken rolle voksenkarakterene spiller i «barns muligheter til å realisere sine rettigheter og i å utvikle aktørskap» (Aanestad, 2023).
Bokslukerprisen har siden 2014 vært et fast og kjærkomment element i klasserom i hele landet. Årlig deltar rundt 125 000 elever på mellomtrinnet i prisarbeidet. For Foreningen !les er det et mål at Bokslukerprisen skal fungere som et helhetlig, fler- og tverrfaglig opplegg for lærere og elever, men også bibliotekarer. Valgfrihet og variasjon, gode lærerveiledninger, aktiviteter og digitale ressurser, er sentralt i Bokslukerprisen. Lærere motivers til litterære samtaler og får hjelp til å bevisstgjøre elever på lesing og litteratur. De skal inspirere seg selv og andre, og dermed skape god lesekultur.
Men hvordan kommer de unge lesernes rettigheter til syne i litteraturen? Aanestad skriver i sin studie at bøkene som ble nominert til Bokslukerprisen 2022/23 løfter frem rettigheter, utfordringer og vanskeligheter for barn knyttet til seksualitet og kjønn, fysisk og psykisk helse, og rusmidler. Lesing av bøkene vil gi elevene erfaringer med disse temaene, mener hun. For å utdype dette ytterligere, tok vi en prat med forskeren.
Hvorfor valgte du akkurat dette temaet for masteroppgaven din?
– Jeg ble først og fremst veldig inspirert av min veileder, Nina Goga, da hun introduserte meg for temaet. Jeg anså det å anvende et barnerettighetsperspektiv på barnelitteraturen som både interessant og viktig. Ettersom dette er et tema som ikke er spesielt mye forsket på, ønsket jeg å undersøke det nærmere. I tillegg viser det seg at det å ha kunnskaper om egne og andres rettigheter har flere positive effekter, noe som gjør der svært relevant å trekke inn i skolen. Så det å lese barnelitteratur i lys av barns rettigheter, og undersøke hvilke muligheter barnelitteraturens gir for kunnskap om barns egne rettigheter, var mye av grunnen til at jeg valgte temaet.
Hva var målet med studien?
– Jeg ønsket å undersøke om, og eventuelt hvordan, barns rettigheter, slik de er formidlet i FNs konvensjon om barns rettigheter, ble aktualisert i ny, norsk barne- og ungdomslitteratur. Jeg ville si noe om potensialet bøkene har for læring, refleksjon og kunnskap om barns egne rettigheter. I tillegg ønsket jeg å se på hvilken rolle voksenkarakterene i bøkene spilte i ivaretakelsen av barns rettigheter, og hva det hadde å si for utviklingen av barns aktørskap.
Hvilke metoder brukte du?
– Jeg brukte en todelt metode. Først gjennomførte jeg en teoridrevet innholdsanalyse, hvor jeg kartla om og eventuelt hvilke rettigheter fra FNs barnekonvensjon jeg fant aktualisert i de ti nominerte bøkene til Bokslukerprisen 2022/23. I den andre delen brukte jeg nærlesing som metode og gjorde en litterær analyse av tre av de ti bøkene. Voksenkarakterene undersøkte jeg med tanke på om de la til rette for, fratok eller hindret barnekarakterene i å utøve rettighetene sine. Og hvordan de la til rette for barns aktørskap.
På hvilken måte er Bokslukerprisen interessant i denne sammenhengen?
– Bokslukeprisen er interessant av flere grunner. Først og fremst fordi det er en pris som setter søkelys på nyutgitt barnelitteratur. Det er også en utbredt pris som mange skoler og klasser deltar på, noe som gjør at bøkene både blir lest og arbeidet grundig med av mange barn og unge, både selvstendig, men også i dialog med andre voksne og barn. Bokslukerprisen legger også til rette for at elever og klasser som deltar på aksjonen kan ytre seg om litteratur, noe som er med på å ivareta flere av barns rettigheter. Ved å legge til rette for dette, kan Bokslukerprisen i seg selv være med på å utvikle aktørskap hos barn. Den kan lære elevene om deres rettigheter knyttet til deltakelse og medvirkning.
Hva er de mest sentrale funnene?
– Innholdsanalysen viser at et stort antall rettigheter er aktualisert i bøkene. Når det gjelder hvilke rettigheter som kan sies å være mest aktualisert, knytter de seg i stor grad til barns rett til beskyttelse og utvikling. Aktualiseringen skjer både gjennom at barnekarakteren får oppfylt sine rettigheter, men blir spesielt fremtredende i de situasjonene der barnet blir fratatt grunnleggende rettigheter. Innholdsanalysen og den litterære analysen viser i tillegg viktigheten av trygge og stabile voksenroller i barns liv. At valg voksenkarakteren tar for seg selv og barnet påvirker og setter føringer for barns muligheter til å realisere sine rettigheter og utøve aktørskap.
Hvilke positive oppdagelser har du gjort i studien?
– At det er grunn til å tro at litteratur for barn og unge kan være en arena for å løfte fram og samtale om barns rettigheter, og på den måten være en kilde til kunnskap om egne rettigheter. Det at aktualiseringen både skjer gjennom at barnekarakterene får oppfylt og fratatt rettighetene, gir leseren mulighet til å se flere sider av en og samme rettighet. Å få innblikk i livet til noen som blir fratatt rettighetene sine, vil kunne gi en større forståelse for viktigheten av en konvensjon som barnekonvensjonen og gi leseren bredere innsikt i barns rettigheter enn litteratur som kun viser problemfrie liv. Jeg anser dette som spesielt viktig i et land som Norge, der flertallet av barn lever trygge og gode liv.
– Selv om undersøkelsen også viser at visse rettigheter ikke er aktualisert, for eksempel barns rett til overlevelse, vil jeg likevel hevde at helt eller delvis manglende fremstilling av barn rettigheter i litteraturen vil, på lik linje med aktualisering av barns rettigheter, skape et grunnlag for å drøfte og reflektere over hvordan barn skal og bør ha det. Bokslukerprisen kan være et godt bidrag gjennom å legge til rette for samtaler og ytringer om litteraturen. Å undersøke barnelitteratur i lys av barns rettigheter, er hensiktsmessig på flere måter. Barn og voksne blir oppmerksomme på de rettighetene som finnes, og slik blir barnekonvensjonen allment kjent. Funnene mine viser hvordan litteraturen kan være en kritisk kilde til å lære om barns rettigheter.
Kilde:
Aanestad, Heidrun Kvaale (2023): Barnelitteraturens fremstilling av barns rettigheter: En studie av de ti nominerte bøkene til Bokslukerprisen 2022/2023 og voksnes rolle i realiseringen av barns rettigheter. Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett/Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking. Høgskulen på Vestlandet.
De ti bøkene i Bokslukerprisen 2022/23 var:
På samme lag av Harald Rosenløw Eeg, Ada og Andrine Hegerberg. Illustrert av Hans Jørgen Sandnes, Bonnier Forlag 2022
Skallen av Harald Nortun, Samlaget 2021
Sommer med Jo av Kristine Rui Slettebakken, Gyldendal 2021
Familien Brattbakk av Julia Kahrs, Gyldendal 2022
Fimbulvinter. Ragnarok bok 2 av Odin Helgheim, Egmont 2021
Vulkanen vaknar av Tor Arve Røssland. Illustrert av Nikolai Lockertsen, Samlaget 2022
TIX. Den stygge andungen av Andreas Haukeland og OIav Brekke Mathisen. Illustrert av Odin Helgheim, Gyldendal 2021
Det første oppdraget. Portalpilotene av Stian Gulli. Illustrert av Sigbjørn Lilleeng, Aschehoug 2021
Kampen av Geir Egil Eiksund, Samlaget 2021
Tankespinneren av Vibeke Koehler, Cappelen Damm 2021