Aron elsker bøker

Til høsten skal han begynne i 3. klasse på Manstad skole i Fredrikstad kommune. Ved siden av skolen er han sosial med venner, liker musikk og er aktiv innen både fotball, håndball og svømming. En annen fritidssyssel er også viktig for den unge gutten, nemlig lesing av litteratur.

– Jeg leser bøker flere ganger i uka. Noen ganger om morgenen, men som regel på kveldene når jeg skal slappe av eller sove, sier han.

Bøker er gøy
Under Sommerles i 2021 endte han på 117 bøker. Så langt i bibliotekenes lesekampanje, som starta 1. juni, har han lest 36 bøker, men før det hadde han allerede slukt over 6 000 sider med litteratur bare i år. Men det er ikke antall bøker, sider eller premiering som er drivkrafta for Arons engasjement for lesing.

– Jeg hadde lest uansett. Jeg synes det er gøy og liker historier. At det er fantasi og spennende ting som skjer. En annen verden. Og så liker jeg tull og tøys-bøker, sier han.

Aron leser mye forskjellig. Han liker både tekstbøker, illustrerte bøker og tegneserier. Den siste uka har han også blitt mer interessert i lydbøker.

– Jeg elsker «Nordlys»-bøkene og har lest alle bøkene i seriene «Gutta i trehuset», «Kaptein Supertruse» og «Rampete Robin». Og den første boka om «Johnny 777», sier han.

Starta med høytlesing
Nylig kom en undersøkelse hvor forskere ved Senter for flerspråklighet, Psykologisk institutt og universiteter i 12 andre land har studert ordforrådet til over 1700 barn i alderen 8-36 måneder i forbindelse med nedstenginga under koronapandemien. Resultatene viser at høytlesing hadde stor effekt på barnas språk.

– Jo mer foreldrene leste for barna og jo mindre passiv skjermtid de hadde, jo mer utviklet språket seg. Så lite som 15 minutter høytlesning daglig og mindre passiv skjermtid hadde stor betydning for språkutviklingen hos de minste barna, sier førsteamanuensis Natalia Kartushina ved Senter for flerspråklighet til hf.uio.no.

Disse funnene kan Arons mor, Lise Cath. Forsetlund, underbygge. Hun introduserte høytlesing og samtaler tidlig for Aron, og er overbevist om at det har vært viktig for at sønnen i så ung alder har utvikla et godt ordforråd og blitt glad i å lese.

– Han var et par måneder da jeg hadde ham på brystet mens jeg leste «Jakob og Neikob» av Kari Stai. Da kunne han høre stemmen min mens jeg leste høyt og snakka om det som skjedde i bøkene, og vi kunne se på bildene sammen. Det var viktig for kontakten mellom oss, men også for at Aron tidlig fikk et forhold til litteratur og språk, sier hun.

– Jeg kunne lese store bokstaver da jeg var tre år, sier Aron.

– Ja, først lærte han seg alfabetet via sang da han var halvannet år gammel. En sang som for øvrig ble brukt effektivt da han lærte seg å lese i treårsalderen. Vi fant ikke bøker med store bokstaver, så jeg måtte skrive bøkene selv, legger Lise Cath. til.

Viktige forbilder
Selv vokste hun opp uten mange bøker, men var likevel nysgjerrig på litteratur og fortellinger da hun var barn. Hun var derfor veldig opptatt av at Aron skulle ha tilgang til bøker og historier.

– Jeg ønsket alltid å lese masse selv, men kom aldri skikkelig i gang. Likevel har jeg lært at vi voksne kan inspirere barna våre til å lese, være lesende forbilder, selv om vi ikke selv leste så mye da vi var yngre, sier hun og utdyper:

– Jeg sørget alltid for at det var bøker rundt Aron. På krabbestadiet badet han i bøker på stuegulvet og bokhyllene var plassert slik at han kunne ta de ut selv. Og så bruker vi biblioteket i Fredrikstad og Onsøy veldig mye. Vi låner alltid med oss haugevis med bøker når vi er der.

For Aron og Lise Cath. har bøker alltid vært et samlingspunkt.

– Det er så koselig å lese sammen. Enten høytlesing eller sitte med hver vår bok.

Mamma, jeg leser!
Lise Cath. merker hvor glad sønnen blir når han leser. Samtidig bidrar lesinga til å utvikle språkferdighetene hans.

– Jeg ser at lesing er viktig for Aron og noe han trives med. Han har en trygghet og et eieforhold til det som står skrevet. Jeg merker også at han er uredd og tør å stille kritiske spørsmål. Gjennom lesinga har han fått et nyansert språk og kan stille meg spørsmål om språket som jeg ikke alltid klarer å svare på, sier hun.

For Aron er bøker og lesing noe naturlig å gjøre. Det er ikke noe ekstraordinært for ham eller noe han tenker spesielt over at han driver med.

– Jeg bare leser. Setter meg ned med en bok og så starter jeg. Mange av vennene mine leser også, så da kan vi snakke om det. Jeg kommer til å fortsette å lese bøker når jeg blir voksen. Kanskje jeg også kan jobbe med bøker, sier han.

– Aron er veldig flink til å hjelpe til både i huset og ellers, men det hender noen ganger når jeg spør ham om hjelp at han svarer: «mamma, jeg leser!», smiler Lise Cath.