Jeg er gutt, altså leser jeg

Den lesende gutten: Gutter er ingen homogen gruppe med ikke-lesere som bare vil ha fakta, sier Burås Storø i Foreningen !les.

I Klassekampen 18. mai skriver Karin Haugen om «Gutter og lesing» (red. Kåre Kverndokken). Boka tar for seg det som ofte omtales nærmest som et mysterium; hvordan få gutter til å lese. Aftenposten hadde søndag 26. mai en sak, basert på tall fra boka, om at unge menn bare står for 0,85 prosent av bibliotekutlån. Tallene var imidlertid feil og andelen mye høyere. Ok, så var det en glipp, men det illustrerer også hvor lett det er å anta at gutter/menn ikke leser. Hvordan disse påstandene blir etablerte sannheter i media og blant andre aktører.

Gutter er ingen homogen gruppe med ikke-lesere som bare vil ha fakta. PIRLS 2011 viser at gutter leser bedre og tar innpå jentene, og i PISA 2009 leser 51 prosent av guttene daglig for fornøyelsens skyld. Dette er riktignok en nedgang siden PISA 2000 og 2006, men likevel er det altså over halvparten av 15 år gamle gutter som daglig leser frivilig fordi de har lyst og vil bli underholdt. Disse leserne kan virke motiverende på andre dersom de løftes frem. Ved konstant å reprodusere påstanden om at gutter ikke leser, kan det istedenfor bli en selvoppfyllende profeti.

Som Haugen poengterer må vi utfordre guttenes litterære smak og formidle bøker de kanskje ikke ville oppdaget selv. Foreningen !les presenterer nyere norsk og oversatt litteratur innen ulike sjangre til ungdom. Det øker sjansen for at alle finner minst en tekst de liker, og mange blir engasjert i tekster de på forhånd ikke trodde de likte. Samtidig får lærere og bibliotekarer et verktøy til å jobbe med samtidslitteratur i klasserommene og på bibliotekene. Ungdom må tas på alvor som lesere og få muligheten til å oppleve sprengkraften i litteraturen. Slik kan de også oppdage noe nytt ved seg selv som leser.

Bakom tall og tabeller vi presenteres for finnes ulike lesehistorier. Det erfarer vi i Foreningen !les, og det viser Kverndokken når han i boka «Gutter og lesing» skriver om lesehistoriene til tre gutter: En er lesesterk, liker tykke bøker og ulike litteratursjangre. En annen ser på seg selv som en litt kresen leser som er opptatt av bøker om politikk, natur og militæret. Den siste er en sen leser med spesifikke vansker. Han mangler også positiv respons på egen lesing og lesende rollemodeller hjemmefra. Men han leser på skjerm, i blader og har sin egen blogg. Gutter leser og de leser i flere formater. Mange bruker også nettet og andre kanaler til å finne lesestoff. Kverndokken har nok et poeng når han sier det handler mer om hvordan guttene sosialiseres inn i en lese- og skriftkultur enn vektlegging av tekster og kartleggingsprøver.

At gutter statistisk sett leser mindre enn jenter har lite med kjønn å gjøre. Det er ikke fordi guttene er så opptatt med å klatre i trær at de skårer dårligere enn klassevenninnene. ”Boys Reading Commission” (2012) skisserer en rekke årsaker til hvorfor gutter underpresterer i lesing i forhold til jenter:

• Jenter blir i større grad oppmuntret til å lese av foreldre og lærere.
• De får oftere bokgaver, blir oftere tatt med på biblioteket og har tydelige lesende rollemodeller, først og fremst i mamma.
• Den maskuline identiteten verdsetter ikke læring og lesing som et trekk ved suksess.
• Lærere mangler kunnskap om nyere litteratur for gutter. Dermed blir det vanskeligere for gutter å utvikle sin leseidentitet ved å oppleve lesing som en glede i seg selv.

Årsakene ovenfor dreier seg altså i stor grad om oppdragelse, miljø og manglende kompetanse blant ressurspersoner som daglig er tett på guttene.

Men det finnes ingen raske løsninger på å utvikle leseferdigheter og litteraturinteresse. Den sikreste oppskriften er et tett samarbeid mellom ulike aktører. Mellom skolen, biblioteket og hjemmet. Lærere, bibliotekarer og foreldre. Rollemodeller og vilje fra myndighetene. På veien mot målet må vi behandle gutter som lesere og ikke utelukkende som et (gutte)problem.

Av Ole I.B. Storø
Prosjektleder Hat trick – litteratur, formidling og fotball
Foreningen !les
ole@foreningenles.no