Uprisen: Månedens anmeldelse i desember
Sara Khan har skrevet månedens anmeldelse i desember. Hun har anmeldt «Beistet» av Ingunn Aamodt.
Overskriften på Saras anmeldelse av «Beistet» er «Man høster som man sår». I anmeldelsen skriver hun «Boka er en lett blanding av litt uoriginalitet og humor. For hvem har ikke lest om en jente som forguder et idol så mye at hun er forelsket i ham? Det tilfører ikke noe nytt. Humoren redder på mange måter inn det uoriginaliteten spenner bein på.»
Juryen sier: «”Man høster som man sår” er en grundig anmeldelse. Den gir et godt innblikk i hva slags bok ”Beistet” er og hvilke styrker og svakheter den har. Samtidig er anmelderen tydelig på hva du mener.»
Sara går på 10. trinn på Kråkerøy ungdomskole. Vi har stilt henne noen sprøsmål.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
– På fritiden liker jeg å lese bøker (ingen stor overraskelse), være med venner og familie og skrive historier, dikt, noveller etc.
Hva er ditt drømmeyrke?
– Mine drømmeyrker er foreløpig journalist, forfatter og sosialantropolog.
Hvilket instrument skulle du ønske du spilte?
– Jeg skulle av hele mitt hjerte ønske at jeg kunne spille saksofon! Jazz er jo helt fantastisk musikk!
Hva er det beste ordet du vet?
– Det beste ordet jeg vet? Hmmm.. Det er jo så mange interessante ord, men ambisiøs synes jeg er et unikt ord! Det har bra mening og klinger så fint.
Hvilken idrett foretrekker du?
– Den eneste idretten jeg foretrekker er hjernegymnastikk, haha!
Vi gratulerer Sara! Bokpremie kommer i posten.
Her kan du lese hele anmeldelsen:
Man høster som man sår
| Ingunn Aamodt som har skrevet boka er født i Honningsvåg, Finnmark. Hun er utdannet lærer i kunst– og håndverk, men hun har jobbet som forfatter siden 1998. Aamodt vant ARKs barnebokpris i 2011. Beistet er en roman som er skrevet i tredjeperson og jeg-person. Sjangeren er humor.Beistet handler om Mona som får komme backstage og møte sitt store idol, rapperen EK. Etter en fantastisk kveld ender hun opp med å bli med ham hjem samme natt. Så skjærer det seg. Mona blir brutalt dumpet og EK skylder på ølbriller. Hun går hjem i den tro at hun er et beist og at EK hadde sin fulle rett til å såre henne. En humoristisk vendetta mot de berømte med rett til å såre starter, med Mona i spissen!
Boka er en lett blanding av litt uoriginalitet og humor. For hvem har ikke lest om en jente som forguder et idol så mye at hun er forelsket i ham? Det tilfører ikke noe nytt. Humoren redder på mange måter inn det uoriginaliteten spenner bein på. At Mona blir med EK hjem er derimot en ny liten tvist. Alt i alt balanseres uoriginaliteten ut. Hvilket fungerer bra, en bok må ikke tilføre noe nytt og revolusjonerende for å være underholdende. Og er det en ting Beistet er så er det underholdende! Språket er ungdommelig og veldig lettlest. Som gjør at det flyter godt. Korte setninger som veksler mellom handlings- og tankereferat gjør at vi føler oss med i situasjonene hvilket trekker opp. At forfatteren bytter mellom handlingsreferat i tredjeperson og tankereferat i jeg-person er interessant. Jeg har ikke lest mange bøker der det er sånn, men jeg liker fortellermåten veldig godt. At den er ironisk trekker også opp! Når det gjelder virkemidler foretrekker forfatteren direkte tale og effektive setninger fremfor språklige bilder, utvidelse av øyeblikket og skildringer. Siden vi ser historien gjennom øynene på en tenåringsjente slipper forfatteren unna med dette. Jeg kan forsikre om at få andre slipper unna med så få språklige virkemidler. Men pga. boka sin knappe lengde (den er kun på 121 sider) forstår jeg at utvidelse av øyeblikk kan bli vanskelig. Hadde boka vært lengre hadde den nok vært en langdryg affære. Takk og lov for at vi har en hovedperson med sans for humor og rom for utvikling. Det gjør nemlig boka mer fengende. Utviklingen Mona går gjennom handler om å bearbeide dårlig selvtillit, hvilket er lett å relatere seg til. Vennskap og kjærlighet er også representert som sentrale temaer i boka. Teksten er lett å leve seg inn i fordi den er såpass ungdommelig. Ingenting er overtydelig forklart og den røde tråden kommer innom akkurat passe. Moralen i boka er enkel: man høster som man sår. Det får i hvert fall EK merke… Alt i alt synes jeg boka var en bra leseropplevelse og den skilte seg fra mange ungdomsbøker fordi den innehar noe viktig: kvalitet. Den egner seg godt for ungdom også de som ikke er så altfor glade i å lese. |
||||
| Anbefaler du boken: Ja | ||||