Nei, jeg er ikke datanerd

Hvordan ble Gamer til?
 – Gamer startet med karakteren – ung gutt som liker å spille. Hele boken skulle egentlig begynne med at han stjal spillet fra butikken, et kapittel som til slutt ble kuttet, men som var starten på boken, og der alt begynte. Avhengighet var aldri et tema, mer den gode følelsen av å forsvinne inn i et spill.

Gamer er en ganske kort bok med korte setninger. Hvordan var det å skrive en sånn bok? Var det vanskeligere eller enklere? Kunne ikke fortellingen vært på 200 sider også?
– Boken kunne helt sikkert vært skrevet ut med lange setninger og lange beskrivelser, men jeg syns det passet med korte og kjappe replikker og små beskrivelser innimellom. Det er verken vanskeligere eller lettere å skrive slik, bare veldig forskjellig. Må hele tiden være bevisst på setningsbygning og hvilke ord man velger. Tror man blir bedre forfatter av å skrive slik av og til.

Er du datanerd siden du skriver om dataspill?
– Nei, jeg er ikke datanerd. Jeg har riktignok drevet med dataspill siden midten av åttitallet, den gang på den revolusjonerende Commodore 64, men jeg kan ikke spesielt mye om teknikken rundt en datamaskin. Klare ikke å bygge min egen pc, for eksempel.

Kan du anbefale noen gode dataspill som man ikke blir avhengig av?
– Jeg synes ikke at avhengighet av spill nødvendigvis er en dårlig ting. Hvis det går ut over alle andre aktiviteter over lang tid, kan det selvsagt bli et problem, men virkelig gode spill skal man bli litt avhengig av, det skal gjøre vondt å forlate det, og man skal lengte tilbake. Det er det som er det magiske med de beste spillene, man blir så revet med av historien og spillbarheten at man gir blaffen i alt annet, og plutselig er klokken blitt fem om natten og fuglene har våknet igjen. Jeg kan ikke holde det gående slik, men det er ikke skadelig om man gjør det i blant. Gode spill jeg har likt veldig godt er for eksempel Total War-serien og ikke minst konsollspillet «Red Dead Redemption», men de er så absolutt vanedannende. Fordelen er at man blir stort sett lei av et spill etter stund.

Hva bør man tenke på når man skriver en spenningsbok?
– Enhver god spenningsbok bør ha en hemmelighet, noe som forfatteren holder for seg selv helt til slutten av boken, en overraskende vending eller et sjokkerende klimaks. Alle bøker bør selvsagt også ha troverdige karakterer, mennesker som man kjenner seg igjen i og som man heier på. Selvsagt bør den også ha en konflikt, noen som er uenige om noe, noen som har gjort noe ulovlig eller lignende, her er det bare fantasien som setter grensene.

Veldig mange liker Gamer. Hva tror du er nøkkelen til suksessen?
– Tror nok at Gaming-miljøet som blir beskrevet i boken er noe som mange kjenner seg igjen i, og det faktum at jeg vet godt hva jeg snakker om når jeg beskriver både det å spille, og selve spillet.

I fjor ga du ut en grøsser som heter Svarte-Mathilda. Den var med i fjorårets tXt-aksjon. Hvorfor skriver du skumle bøker?
– Jeg skriver grøssere fordi jeg elsker skrekkfilmer, rett og slett. Og fordi jeg liker å skremme folk. Har vært mye rundt i skolene med Svarte-Mathilda, og det er en herlig følelse å stå framfor skrekkslagne små ansikter.

Hva inspirerer deg?
– Inspirasjonen kan man få mange ulike steder, veldig ofte andre bøker, filmer og tv-serier og ikke minst spill. Noen ideer kommer bare plutselig inn i hodet. Eller via en vandrehistorie som datteren min fortalte til meg, som var tilfelle med Svarte-Mathilda.

tXt har tidligere intervjuet Tor Arve om Svarte-Mathilda. Les intervjuet her.
Mer om Tor Arve Røssland kan du lese her.