Bokprat 2024/25: Opplegg til Trivselslederen
På denne siden finner du opplegg til Trivselslederen av Marianne Kaurin.
Temaet mobbing kan være ekstra vanskelig for enkelte elever. Vær oppmerksom på det i sammenheng med arbeidet og spørsmålene. En av oppgavene til før-arbeidet er lagt opp slik at elevene kan notere ned tanker for seg selv. Etterpå kan du samle inn og gjøre en anonymisert oppsummering. Slik kan alle elever få samme mulighet til å dele tankene sine.
FØR LESING:
Mål: Forberede elevene på temaene i boken og skape interesse.
Individuelt:
Før dere setter i gang med lesingen, kan du be elevene skrive ned individuelle og anonyme svar på et par spørsmål om mobbing, for eksempel:
– Hva forstår du ved mobbing?
– Hvilke ulike typer mobbing kommer du på? (Det kan f.eks. være fysisk/psykisk, direkte/indirekte, på nett og mobil, gjennom utfrysing, ghosting, himle med øynene, blikking osv.)
Svarene kan skrives på ark som leveres til læreren eller leveres anonymt gjennom et digitalt verktøy som Mentimeter eller liknende.
Svarene brukes deretter til å lage felles tankekart og/eller en oppsummering på tavlen basert på de anonyme assosiasjonene og tankene til elevene.
Felles:
Snakk sammen i hel klasse om tankene som elevene har delt anonymt og legg gjerne til flere ord og setninger i tankekartet underveis i samtalen.
I tillegg til spørsmålene og svarene som allerede står på tavlen, kan dere også snakke om andre begreper som grenser opp mot mobbing som f.eks. trakassering eller erting.
Det går også an å snakke om de som mobber: Hvordan har de det egentlig, de som mobber mest? Kan det være grunner til at noen plager, erter, stenger ute og mobber andre? Hva kan man gjøre for å hjelpe de som ikke er greie mot andre? Hva synes dere at andre elever, lærere, rektor og foresatte kan gjøre?
Se deretter sammen på bokomslaget og snakk om tittelen.
– Hva legger dere merke til på forsiden?
– Hvordan vil dere beskrive bildet på forsiden?
– Får dere noen hint om hva fortellingen kan handle om?
– Synes dere at omslaget uttrykker en bestemt stemning eller følelse?
– Hva tenker dere når dere leser tittelen?
– Kjenner dere til begrepet trivselsleder?
– Vet dere hva en trivselsleder gjør?
– Hvilke egenskaper mener dere en god trivselsleder bør ha?
Se deretter på baksiden.
– Hva legger dere merke til?
Les baksideteksten høyt for elevene.
– Hvilket inntrykk får dere av Inken?
– Hva synes dere om grunnene til at Inken vil bli trivselsleder?
– Hvilke tanker får dere om handlingen etter å ha lest baksideteksten?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom forside og bakside?
– Hvordan synes dere de tre stikkordene på slutten av baksiden – «maktkamp, intriger og forelskelse», passer med tittelen på boka?
UNDERVEIS
Mål: Engasjere elevene i teksten og oppmuntre til refleksjon.
Vi oppfordrer til bruk av lesestopp underveis i lesingen for å for å gi elevene mulighet til å diskutere hendelser, tanker og opplevelser som oppstår under lesingen og for å engasjere elevene underveis. Hvis det skjer i fellesskap, gir det deg som lærer en mulighet til å modellere og snakke med elevene om hvordan de opplever teksten og hva de tenker om det som skjer. Det går f.eks. an å stoppe opp i forbindelse med viktige eller vanskelige ord; det kan være steder der du tenker eller fornemmer at elevene er usikre på innholdet, kan ha glede av en oppsummering eller anledning til å reflektere sammen; det kan også være sentrale steder som egner seg spesielt godt til å snakke om hvordan teksten danner bilder eller forestillinger eller der teksten sier ting mellom linjene. Det kan også være steder der dere kan være sammen om å oppleve en overraskende vending i fortellingen eller en felles følelse – av spenning, urettferdighet, svik, vennskap eller glede over boka.
I det følgende foreslår vi noen steder som kan passe for lesestopp, men du kan naturligvis velge å dele inn boka på andre måter, stoppe andre steder og stille andre spørsmål hvis du foretrekker det.
Lesestopp 1, side 11:
– Hvilket førstehåndsinntrykk får dere av Inken?
– Og hvilket inntrykk får dere av mammaen hennes?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom Inken og mammaen hennes?
– Hva synes dere om at mammaen vil dra til en øy i Stillehavet for å studere?
– Hva tror dere «hendelsen med Leo» kan være?
– Hva tenker dere på når dere skal tenke på «noe fint»?
– Hvorfor tror dere Inken reagerer slik hun gjør når hun får vite at Victoria skal flytte?
– Hvorfor er Inken så opptatt av at Leo skal få øye på henne?
– Hvorfor tror dere Inken er så opptatt av å bli populær?
– Er det viktig for dere å være populær? Hvorfor /hvorfor ikke?
Lesestopp 2, side 28:
– Hvilket inntrykk får dere av pappaen til Inken?
– Hvordan vil dere beskrive relasjonen mellom Inken og hennes foreldre?
– Hvilket inntrykk får dere av Jasmin?
– Hvordan reagerer Inken da Jasmin forteller om sommerferien sin?
– Hvorfor tror dere hun reagerer slik?
– Hvorfor tror dere Inken blir så glad når Iselin hilser på henne?
– Hvilket inntrykk får dere av Leo?
– Hvordan synes dere Inken reagerer i møtet med Leo?
– Hvorfor tror dere hun liker Leo?
– Hvordan forstår dere setningen som står på side 21:
«Skolegården er som en stor gryte som står og putrer»?
– Hvorfor tror dere læreren heter kong Harald?
– Hvordan vil dere beskrive ham?
– Hvilket inntrykk får dere av Alba? Begrunn svaret.
– Hvorfor tror dere Inken og Jasmin himler med øynene og kaller Alba for «frøken engasjert»?
– Hva synes dere om at de bruker dette kallenavnet?
– Tror dere Inken og Alba kommer til å bli venner? Hvorfor/hvorfor ikke?
Harald vil at de som er interessert i å bli trivselsleder skal drive valgkamp.
– Synes dere det er en god idé? Hvorfor / hvorfor ikke?
Lesestopp 3, side 42:
Etter å ha lest frem til side 42, kan det være en god ide å la elevene gi uttrykk for leseopplevelsen sin ved hjelp av de faste uttrykkene under.
a. Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
Du kan modellere bruken av setningsinnlederne i forkant, f.eks. ved at du selv bruker uttrykkene til å beskrive elementer av leseopplevelsen din.
Be deretter elevene velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.
Det kan også være lurt å kombinere bruken av setningsinnlederne med den såkalte IGP-modellen: Individuell – gruppe – plenum.
Elevene kan altså først formulere sin individuelle leseopplevelse på egen hånd, ved hjelp av setningsinnlederne; deretter kan de dele tankene sine i grupper på 3-4 elever, og endelig kan dere snakke om leseopplevelsene i plenum.
Da er ofte elevene bedre forberedt og sannsynligheten er større for at klassesamtalene blir bedre og rikere, med flere innspill fra elevene.
I tillegg kan dere snakke om følgende:
Kapittelet som begynner på side 29 bærer tittelen: «En jobb man kan bli populær av å ha».
– Er dere enige i at man kan bli populær av å være trivselsleder? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hva interesserer Inken seg for?
– Hvorfor tror dere Inken vil være trivselsleder?
– Hva synes dere om grunnene til at hun vil bli trivselsleder?
Jasmin vurderer også å melde seg som trivselsleder.
– Hva synes Inken om den ideen?
– Og hva synes dere?
– Tror dere det er sant at vi stemmer på de populære heller enn på de som passer best til oppgaven?
Harald forteller at de skal jobbe med både valgkamp og nettvett.
– Hvilken sammenheng ser Harald mellom de to temaene?
Alba sier at hennes plan for å vinne valget er å være seg selv.
– Hva synes Inken om denne planen?
– Hva synes Jasmin om det spisse svaret Inken gir til Alba?
– Og hva synes dere?
På side 39 sier Alba: «Hvis du ikke har noe pent å si, kan du like godt la være å si noe.»
– Er dere enige? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hvorfor tror dere Inken er skeptisk til Alba som trivselsleder?
– Og hvorfor tror dere Alba er interessert?
– Hva tror dere skjer videre?
Lesestopp 4, side 61:
– Synes dere Inken har rett i at det ikke er nok å være seg selv hvis man vil bli populær?
Inken googler først «Hvordan vinne et valg?» og så «Hvordan få makt?».
– Tenker dere at det er det samme? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hvordan vil dere oppsummere målet til Inken?
– Og hva er hennes plan for å vinne?
– Hvordan ville dere selv gått frem for å vinne et slikt valg?
Inken tenker at faren hennes er fra gamle dager.
– Hva mener hun med det? Er dere enige?
– Har dere selv opplevd at foreldrene deres kan virke gamle? Hvordan? Forklar.
– Hva forstår dere ved ordet «drøfte»?
– Har dere forslag til andre ord som kan si det samme?
Faren til Inken skiller mellom godt likt og populær.
– Hvordan forstår dere dette skillet?
– Hva synes Inken om at pappaen hennes har fått en kjæreste?
– Hvorfor tror dere at hun reagerer slik?
Jasmin sier at hun synes det er rart når gamle folk blir kjærester.
– Er dere enig?
– Hva tenker Inken om muligheten for å få en søster?
– Hvilke fordeler og ulemper tenker dere det er ved å ha søsken?
Når det gjelder kandidater til jobben som trivselsleder, står det følgende på side 57:
«Harald har gjort det til en konkurranse, og når det bare er to som stiller til valg, blir det enda verre å tape.»
– Hva tenker dere om dette? Er dere enige/uenige?
– Hvorfor tror dere Alba ser på Inken med smale øyne da det viser seg at begge ønsker å bli trivselsleder?
– Hvorfor tror dere Alba skriver at «nesten alle har vært så greie» etter at hun har kommet?
– Tror dere hun sikter til Inken?
– Hvorfor er Inken urolig for hvordan hun skal vinne kampen?
Lesestopp 5, side 97:
Etter å ha lest frem til side 97, kan det være en god ide å la elevene gi uttrykk for leseopplevelsen sin ved hjelp av de faste uttrykkene under.
- Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
Du kan modellere bruken av setningsinnlederne i forkant, f.eks. ved at du selv bruker uttrykkene til å beskrive elementer av leseopplevelsen din.
Be deretter elevene velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.
Det kan også være lurt å kombinere bruken av setningsinnlederne med den såkalte IGP-modellen: Individuell – gruppe – plenum.
I tillegg kan dere snakke om følgende:
– Hvorfor forteller Inken faren sin at hun liker Leo?
– Hva synes dere om farens svar? Begrunn svaret.
– Hvorfor tror dere Inken er så opptatt av å vinne over Alba?
– Hva synes dere om punktene som Alba vil gjennomføre hvis hun blir valgt til trivselsleder?
– Hva synes dere om punktene til Inken?
– Hva synes dere om slagordet hennes: «En trivselsleder er ikke noe man blir, men noe man er.».
– Hvordan forstår dere slagordet? Er dere enige?
– Hvorfor tror dere Inken snakker om Gunnar i sin tale?
– Hva ville dere gjort hvis dere hadde vært i samme situasjon som Inken?
– Hva synes dere om at Inken oppretter en egen digital valgkampgruppe, uten å invitere Alba?
– Synes dere det er digital utestenging? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hva synes dere om Albas tiltak med happy -konvolutter? Er dere enige i at et slikt tiltak bidrar til mindre mobbing? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hva tror dere Leo tenker om konkurransen mellom de to jentene?
– Hvorfor tror dere han sender en tommel ned?
– Hvilket inntrykk får dere av May, den nye kjæresten til pappaen til Inken?
– Hva tror dere Inken synes om henne?
– Hva tror dere Inken synes om at datteren til May er Alba?
– Hva tror dere skjer videre?
Lesestopp 6, side 118:
– Forstår dere at Inken reagerer på at Alba er datteren til May?
– Hva synes dere om måten hun reagerer på?
– Og hva synes dere om svaret fra Alba?
– Hvorfor tror dere hverken Inken eller Alba sier noe til foreldrene sine?
– Hvorfor sier ikke Inken noe til Jasmin? Synes dere hun burde sagt noe?
– Hva synes dere om at Alba sender meldinger mens de diskuterer digital mobbing?
– Synes dere det er et eksempel på digital mobbing? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Synes dere de voksne er treige som ikke fanger opp hva Inken og Alba gjør?
– Eller synes dere Inken og Alba er gode på å holde konflikten skjult for de voksne?
– Hva tror dere hadde skjedd hvis de voksne hadde fått vite hva som foregår?
– Tror dere Alba liker Leo? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hva synes dere om at faren til Inken har latt Alba komme inn på rommet til Inken?
Lesestopp 7, side 155:
«Stille lesesirkel» *
a. Gruppearbeid.
Elevene deles inn i grupper på 3-4 elever som har lest til side 155 og som skal samarbeide om å lage en «stille lesesirkel», dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.
Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og kan også skrive «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke at det er tale om en henvendelse og en reel utveksling av tanker og meninger mellom elevene i gruppen.
Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen deres. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør få beskjed om å skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.
Når tiden er ute, skriver elevene ferdig den setningen de holder på med og sender deretter teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser det nye arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.
Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har mest lyst til å diskutere videre i gruppen.
Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.
b. Samtale i hel klasse
Klassesamtale.
Hver gruppe kan nå få si litt om hva de diskuterte i gruppen.
Sørg gjerne for at så mange som mulig kommer til orde i samtalen.
Følg opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar.
Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvorfor tror dere at Alba sier: «Inken og jeg har det skikkelig koselig» da Inkens pappa spør?
– Hvorfor velger Inken og Alba å holde konflikten hemmelig?
– Hva ville dere gjort hvis dere hadde vært Inken?
– Hva synes dere om at Alba har sjekket Inkens historie om «Gunnar» på Printkopi AS?
– Er dere enige med Inken i at det er slemt gjort?
– Hva synes dere om måten Inken svarer på?
«Vi er som to soldater i hver vår skyttergrav»
– Hva tror dere Inken mener med dette utsagnet?
– Synes dere det er mobbing når Inken og Alba hacker hverandre? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Har dere selv opplevd å bli hacket? Hvordan var det?
Lag en liste med de ulike triks som Alba og Inken tar i bruk i maktkampen.
Del inn triksene i tre: Triks som dere synes er innafor, triks som dere synes er på grensen og triks som dere synes er for drøye?
– Er det handlinger som hører under mobbing eller utestenging? Hvilke?
– Hva tenker dere om slutten på kapitlet på s.155?
– Hva tror dere Inken føler mens hun «sitter helt stille i klasserommet og kjenner at det trommer i hjertemuskelen»?
Lesestopp 8, side 168:
– Hvordan vil dere oppsummere forholdet mellom Inken og Alba på dette stedet i fortellingen?
– Har dere forslag til hvordan de kan roe ned konflikten?
– Hvordan forstår dere meldingen fra Leo?
– I hvilken grad mener dere at den gjør inntrykk på Inken?
– Hva synes dere om forholdet mellom Inken og Jasmin?
– Hva ville dere gjort hvis dere hadde vært Jasmin?
– Hva tror dere Inken og Alba tenker når de får skryt av foreldrene sine?
– Hvordan vil dere oppsummere samtalen mellom Inken og moren hennes på side 164-166?
– Hva synes dere om det som skjer etterpå, mellom Inken og Alba?
– Hvordan forstår dere setningen (som står på side 168): «Vi må være kjipe mot dem i stedet for å være kjipe mot hverandre»?
Lesestopp 9, side 205:
– Hvorfor tror dere Inken strever med å svare da Alba sier «sov godt»?
– Hvordan forstår dere uttrykket «antitrivselslederne»?
– Hva synes dere om måten Inken og Alba oppfører seg på overfor Knut og May?
På side 181 sier Inken: «Hvis du ikke har noe pent å si, kan du like godt la være.»
– Er dere enige? Hvorfor / hvorfor ikke?
– Hvordan passer det med fremgangsmåten til Inken og Alba?
– Hva synes dere om måten Harald oppsummerer gruppe-presentasjonen på?
– Hva tror dere han tenker om kampen for å bli trivselsleder?
– Hvordan forstår dere kranglingen mellom Inken og Alba på s.188-189?
– Tenker dere at jentene juger eller taler sant?
– Hva synes dere om reaksjonen til Knut og May?
På side 194-198 tar Alba initiativ til å beklage overfor Inken.
– Hva synes dere om at Alba gjør dette?
– Hvorfor tror dere at hun gjør det akkurat da?
– Hva synes dere om måten Inken svarer på?
– Hva tenker dere om Jasmin og måten hun konfronterer Inken på?
– Kunne hun gjort dette på en annen og mer hensiktsmessig måte? Fortell.
– Hva synes dere Inken burde gjort for å involvere venninna si?
Lesestopp 10, side 230:
På side 208 sier Alba: «Vi fikk det som vi ville».
– Er dere enige?
– Hva tror dere Inken tenker?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom Inken og pappaen hennes?
– I hvilken grad synes dere at forholdet har utviklet seg gjennom boka?
På dagen der klassen skal velge trivselsleder tenker Inken: «Det er slutt på klapping og hopping og at vi skal late som vi er noe vi ikke er.»
– Hva tror dere Inken mener med dette?
– Hva synes dere om sitatet til Jonas Gahr Støre?
– Hvordan synes dere sitatet inn i sammenhengen?
– Hvorfor tror dere så mange har stemt blank?
– Hva synes dere om måten Harald reagerer på?
– Hva synes dere om at Jasmin blir valgt som trivselsleder?
– Tror dere Jasmin og Inken blir bestevenner igjen?
– Hva med Alba – blir hun også en del av gjengen? Og Leo?
ETTER LESING:
1. Snakk kort om boka – klassesamtale
Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av bokas innhold.
2. Personlig mening – individuelt arbeid
Be elevene ta stilling til teksten:
– Likte du boka?
– Hva er de tre viktigste grunnene til at du liker/misliker boka?
3. Del leseopplevelsen – gruppesamtale
La elevene jobbe i grupper på 4-5 elever. Be dem dele tankene fra punkt 2 over og deretter snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre.
4. Klassesamtale
Etter at elevene først har jobbet individuelt med å formulere sin egen leseopplevelse og deretter prøvd ut og kanskje reformulert disse tankene i en mindre og trygg setting, kan elevene snakke i hel klasse.
For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur, er det ofte en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn derfor gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
I tillegg kan et eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av boka (velg ut de som passer):
Etter å ha lest hele boka har dere blitt bedre kjent med Inken og Alba.
– Stemmer antagelsene dere hadde om dem fra før dere leste utdraget? Hva stemmer, og hva stemmer ikke?
– Hvilken av karakterene i boka liker dere best? Begrunn svaret.
– Hva synes dere om bokas tittel?
Se for dere at dere skulle valgt en alternativ tittel.
– Hva ville dere valgt?
– Hva synes dere om måten boka slutter på?
– Hvordan synes dere Inken utviklet seg gjennom boka?
– Hva var de største utfordringene hun møtte?
– Hvordan synes dere hun håndterte dem?
– Hvordan synes dere Alba utviklet seg gjennom boka?
– Hva synes dere om språkbruken i boka? Hva gjør dette med hvordan dere oppfatter karakterene?
– Er det brukt ord i boka som dere tenker ikke er greie å si til hverandre? Hvis ja: Hvorfor tror dere disse ordene er brukt?
– Synes dere det burde være andre regler for hvilke ord som er innafor å bruke i klasserommet kontra på fritiden?
– Hvilken effekt tror dere det har på klassemiljøet når det er lav terskel for å slenge kommentarer til hverandre?
– Hvilke konsekvenser hadde mobbing og utestengelse for karakterene i boken?
– Hvordan påvirket valget av trivselsleder dynamikken i klassen?
– Hvordan ble sosiale medier brukt i boken, og hvilken rolle spilte de i handlingen?
– Hvilke følelser opplevde du mens du leste boken, og hvorfor?
– Hvordan kunne situasjonene i boken vært håndtert annerledes?
– Hva ville du ha gjort hvis du var en av karakterene i boken?
Man kan argumentere for at boka har flere budskap.
– Hvilke finner dere?
– Hva tror dere forfatteren ønsket å formidle med denne historien?
– Hvilket tema/ hvilke temaer er synes dere var mest interessante eller viktige?
– I hvilken grad mener dere at det går an å lære noe av boka?
I forlengelse av temaet mobbing går det også an å jobbe videre med spørsmåla nedenfor:
a) Hvilke rettigheter har elever dersom de ikke har det bra på skolen? Søk på internett og/eller snakk med læreren/rektor/den sosialpedagogiske rådgiveren på skolen.
b) Opplæringsloven skriver at alle elever har rett til å ha det bra på skolen:
«§ 9 A-3.Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.»
– Hva innebærer nulltoleranse?
– Hva mener dere skal til for at skolemiljøet er trygt og godt?
– Hva er viktige faktorer for trivsel?
– Hvilken rolle spiller læreren? Og politikerne?
Det er også slik at det er elevenes egne opplevelser av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende.
– Hvorfor er det slik, tror dere? Kilde her
Flere oppgaver og forslag til aktiviteter:
1. Skriveoppgaver
Velg mellom en av oppgavene under:
a) Dagbokinnføring:
– Skriv en dagbokinnføring fra Inkens perspektiv der hun beskriver sine følelser om farens nye forhold og muligheten for å flytte sammen med Alba.
– Skriv en dagbokinnføring fra Albas perspektiv om hvordan hun opplever situasjonen med Inkens far og muligheten for å få en ny familie.
b) Brev:
– Skriv et brev fra Inken til faren hennes der hun uttrykker sine tanker og følelser om hans nye forhold.
– Skriv et brev fra Alba til moren hennes der hun deler sine bekymringer og håp for den nye familiesituasjonen.
2. Rollespill:
a) Lag et rollespill der elevene spiller ut en samtale mellom Inken, hennes far, og Alba om den nye familiesituasjonen. Hvordan kan de kommunisere åpent og ærlig?
b) Lag et rollespill der elevene spiller ut en situasjon der Inken og Alba må samarbeide om en oppgave i klassen. Hvordan kan de overkomme sine forskjeller?
3. Tegneoppgaver:
a) Tegn en scene som viser hvordan Inken føler seg når hun får vite om farens nye forhold.
b) Tegn en scene som viser hvordan Inken og Alba kan finne en måte å bli venner på til tross for den vanskelige situasjonen.
4. Spør boka – og forfatteren.
Gruppeoppgave
Sett elevene i grupper på 3-4 og be dem lage en felles liste med spørsmål til boka. For at det skal være en så fri og åpen oppgave som mulig, forsøk å ikke avgrense med antall spørsmål. Si heller at elevene skal komme med så mange spørsmål som mulig innenfor en viss tidsramme (15, 20, 30 minutter, etc.). Oppmuntre elevene til å stille spørsmål om ting de faktisk lurer på og som de tenker det går an å svare langt på (prøve å unngå for mange ja/nei-spørsmål).
Alternativt kan noen av elevene også lage faktaspørsmål fra bokens innhold som de tror de andre i klassen kan klare å svare på.
Når de har jobbet ut tiden kan gruppa dele spørsmålene sine med resten av klassen. Eventuelt kan du samle inn alle spørsmålene og lage en liste, redigere den og dele den ut tilbake til elevene. En ekstra oppgave du da kan gi dem som en del av etterarbeidet er å svare på spørsmålene med hele setninger. Kanskje som hjemmearbeid?
Bruk spørsmålene og erfaringene med å både lage spørsmål, svare på disse og å reflektere over hvilke spørsmål som egner seg, som forberedelse til møtet med forfatteren av Trivselslederen: Marianne Kaurin.
5. Lag en spilleliste til Inken.
Gå sammen i par eller grupper på 3-4.
Lag så en spilleliste med låter som dere tror kan bidra til at Inken vil trives bedre.
6. Lag en boktrailer
La elevene lage en boktrailer der de presenterer Trivselslederen ved hjelp av bilder, lyd/musikk og tekst. Videoen kan vare opp til tre minutter, men de beste boktrailerne er ofte korte og poengterte med en varighet på under minuttet. Denne veiledningen forklarer på en enkel og oversiktlig måte hvordan man kan gå fram for å lage en boktrailer og tar samtidig opp viktige spørsmål om opphavsrett m.m. Veiledningen er laget i samarbeid mellom Ubok, Leser søker bok og Foreningen !les.
Det kan også være en god ide å se på en av disse boktrailerne som inspirasjon før dere setter i gang:
7. Anmeld Trivselslederen
Skriv en anmeldelse av Trivselslederen på nettsidene til Bokslukerprisen:
8. Lag en informasjonsfilm
Lag en informasjonsfilm om antimobbing og mot diskriminering som viser hvordan en kan være en god alliert i kampen mot mobbing og trakassering.
Jobb i grupper og bruk det dere har lært fra denne boka. Del oppgaven mellom dere slik at noen grupper lager for småtrinnene og andre for mellomtrinnene. Pass på at dere tilpasser innholdet for målgruppen.
LÆREPLANMÅL
Alle læreplanmålene er ikke dekket av oppgavene og aktivitetene som er laget til boka, men dere kan utvide og velge å trekke inn andre kompetansemål også.
Norsk:
– lese lyrikk, noveller, fagtekstar og annan skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhald
– lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og grunngi eigne standpunkt i samtalar
– reflektere etisk over korleis eleven framstiller seg sjølv og andre i digitale medium
– utforske og beskrive samspelet mellom skrift, bilete og andre uttrykksformer og lage eigne samansette tekstar
KRLE:
– bruke filosofiske tenkemåtar i samtale og undring
– utforske og beskrive eigne og andre sine perspektiv i etiske dilemma knytt til kvardags- og samfunnsutfordringar
Samfunnsfag:
– reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
– utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
– drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
– reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser
Kunst og handverk:
– utforske og reflektere over korleis kjensler og meiningar blir viste i kunst og bruke symbolikk og farge til å uttrykkje kjensler og meiningar i eigne arbeid
–
* Idéen til denne fremgangsmåten er hentet fra:
Daniels, Harvey A. og Elaine Daniels (2013). The Best-Kept Teaching Secret, Corwin