Kommentarer til leselyststrategien fra Foreningen !les

Hva er din første reaksjon på leselyststrategien? Var det dette du så for deg eller håpet på?
– Først og fremst er det positivt at det nå endelig foreligger en leselyststrategi. Det vil forplikte politikerne til virkelig å satse på lesing. I tillegg er det bra at strategien strekker seg fram til 2030, selv om det å skape lesere er et kontinuerlig arbeid som ikke har noen sluttdato. Det er også positive signaler om at skolebibliotek er et satsingsområde, men jeg hadde håpet på en mer ambisiøs satsing som tilsvarer den som er annonsert i Sverige.

– Jeg savner tall som viser at det følger med midler og er snakk om en reell satsing som kan utgjøre en forskjell. Samtidig skulle jeg ønske strategien var mer konkret på hvilke tiltak man vil videreutvikle og hvilke nye man har ambisjoner om å sette i gang.

– Barn og unge er en svært viktig målgruppe, men for å kunne snu den alvorlige utviklingen vi har kommet i, kreves det mye av mange. Leselyststrategien satser på skole og barnehage, men vi kan ikke overlate hele ansvaret til dem. Andre voksne i barn og unges liv må også ta ansvar, og da er det viktig at de også opplever gode litteraturtilbud. De er de viktigste lesende rollemodellene for sine barn, i tillegg er det avgjørende at alle blir gode lesere i det samfunnet vi lever i.

Hvilke konsekvenser får denne for deres arbeid og for dere som (ny) organisasjon?
– Jeg er glad for at både Foreningen !les og Leser søker bok er nevnt i strategien, og at strategien vektlegger å styrke oss aktører som formidler litteratur til barn og unge. Det tar vi som et uttrykk for at politikerne ser verdien av arbeidet vi gjør.

– Foreningen !les er en nasjonal aktør som jobber med leselyst uavhengig av om det finnes en leselyststrategi eller ikke. Hele vårt arbeid er i bunn og grunn en leselyststrategi, men jeg skulle ønske at strategien hadde kommet med varige midler og at leseorganisasjoner hadde fått en styrket grunnfinansiering, slik at vi kunne driftet og videreutviklet tiltak og prosjekter som vi vet virker, samtidig som vi hadde større handlingsrom for å kunne søke midler til å sette i gang med nye tiltak.

– Vi vet også at skoler og bibliotek i hele landet som deltar på våre tiltak ønsker forutsigbarhet og langsiktighet når de skal ta i bruk tiltakene. De vet hva de får til hvilken tid, noe som gjør det enkelt å legge det inn i årsplaner. Det er viktig at det finnes en nasjonal aktør, slik at alle barn og unge i Norge får et likeverdig tilbud uansett hvor de bor i landet.

Hva er mest positivt med strategien?
– Det er flere ting med strategien som er positive. At betydningen av skolebibliotekenes rolle løftes frem, at man styrker formidlingstiltak til barn i barnehagealder, at det er et nasjonalt fokus og at man forsøker å se ulike tiltak i sammenheng på tvers av kultur og kunnskap. Det er også en god start at regjeringen tar grep og sikrer at elevene får nye fysiske lærebøker.

Virker ikke som det følger friske midler med, hva tenker du om det?
– Vi deler den oppfattelsen og synes det er skuffende. Leseundersøkelser er tydelige på at det er behov for et leseløft. Det er bra med tidlig innsats, men man burde satt inn flere krefter. For eksempel Bokstart og samarbeid med bibliotek og helsestasjoner som kan sikre at man når alle barn og gir foreldre en tydeligere rolle. Dette er også viktig i et sosioøkonomisk perspektiv.

– Siden høringsinnspillene har vært så tydelige, hadde vi forventet en mer ambisiøs satsing på skolebibliotek. Det fremgår av strategien at regjeringen ønsker å fastsette en formålsbestemmelse for skolebibliotekene, men dette er et mye svakere signal enn å sikre betydningen av skolebibliotekene i Opplæringsloven. Vi håper derfor at forskriften styrkes.

Kommer dette til å øke lesegleden, leseferdighetene og leselysten hos barn og unge i Norge? Hvilke tiltak har dere i !les erfaring med at er mest effektfulle?
– Hvis strategien får til et langsiktig samarbeid og faktisk gir ressurser og tid til å styrke lesingen, kan den bidra til det. Sammen for lesing er et viktig signal. Vi må jobbe i lag for å oppnå gode resultater.

– Foreningen !les lykkes med tiltak når barn og unge får tilgang til et bredt utvalg av litteratur og opplever et fellesskap rundt lesingen. Andre suksesskriterier er medvirkning og medbestemmelse, muligheten til kritisk lesing, fordypning og litterære samtaler. Dette erfarer vi spesielt i våre litteraturpriser. En annen ting er betydningen den fysiske boken har for de unge leserne. Den gir en annen mulighet til konsentrasjon og bidrar også til økt eierskap av litteraturen. Vi får ofte tilbakemeldinger fra lærere om hvor viktig det er at prosjektene våre tilbyr litteratur i fysisk format, samtidig som den også er tilgjengelig på lyd for lesere med ulike behov. Det bidrar til at alle kan ta del i de samme historiene og samtalene om litteratur.

Og til slutt: Hvordan definerer du leselyst?
– Leselysten går i bølger. Både for barn, ungdom og voksne. Den varierer, noen ganger har vi mer lyst til å lese enn andre ganger. Samtidig tror jeg det er viktig å øve, lese mye for å forbedre leseferdighetene sine. Da vil man også oppleve at leselysten øker.

Har du annet på hjertet, må du bare fyre løs.
– Foreningen !les anser det som nødvendig med en bredere forståelse for at de stadig synkende leseferdighetene er et pressende samfunnsproblem som krever handling. Derfor la styret i Foreningen !les fram et forslag til regjeringen til en NOU på årsmøtet i forrige uke, som tar tak i utfordringene tilknyttet lesing, greier ut hva slags kunnskap vi har om hele befolkningens lesevaner og kompetanse, og undersøker hvilke offentlige tiltak som kan iverksettes for å motvirke nedgangen i befolkningens leseferdigheter.

Les saken i Periskop her