Forsterket innsats for sosial utjevning og mobilitet

PIRLS 2021 viser økende forskjeller i norske 10-åringers leseferdigheter. Det er en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status (SØS) og elevenes leseprestasjon. Forskjellen mellom norske elever fra familier med laveste SØS-nivå og elever fra familier med høyeste SØS-nivå er på 70 skalapoeng, der 40 poeng tilsvarer ett skoleår. En fjerdedel av tiåringene har leseferdigheter som ligger nesten to år bak deres jevnaldrende skolekamerater. I tillegg rapporterer norske 10-åringer lavest leselyst av alle 10-åringene i de 65 deltakerlandene.

Også resultatene fra PISA 2022, som ble lagt frem i starten av desember 2023, viser at norske elever presterer svakere i matematikk, naturfag og lesing sammenlignet med PISA 2018. Flere elever presterer på det laveste nivået på alle de tre fagområdene. Dette er del av en langvarig utvikling, der barn og unge leser mindre og har mindre leseglede enn de hadde for 20 år siden.

Situasjonen understreker behovet for å styrke leseopplæringen i barnehage og skole, samt legge til rette for metodikk som bidrar til økt interesse for lesing og leselyst, og dermed gi barn og ungdom lyst til å lese også på fritiden. Med økt motivasjon for lesing, øker leseforståelsen – og med økt leseforståelse, øker læringsevnen. I tillegg må litteraturen gjøres tilgjengelig der barn og unge er og formidles av kvalifiserte formidlere gjennom godt utrustede skolebibliotek.

Engasjement for lesing og leselyst er særlig viktig for barn og ungdommer som kommer fra hjem med lavere sosio-økonomisk status. Forskning viser at positive holdninger til lesing og gode lesevaner er nøkkelfaktorer for å fremme leseforståelsen, blant annet har internasjonale leseundersøkelser som PIRLS og PISA gjennomgående påvist klare sammenhenger mellom elevenes leseengasjement og deres leseprestasjoner. PISA 2000 var «reading engagement» den enkeltvariabelen som forklarte mest av variasjonen i lesing i OECD totalt, mer enn sosioøkonomisk bakgrunn (Mullis, Martin, Foy & Hopper, 2017; OECD, 2002). Noe tilsvarende ses ved prosjekter som legger opp til tidlig innsats for språkutvikling og leselyst, som for eksempel Bokstart.

Studier av små barns språkutvikling har konkludert med at de første årene i et barns liv legger grunnlaget for deres lese- og skriveferdigheter, læringsevner, sosiale kompetanse og livsmuligheter. Tale og språk er avgjørende for kommunikasjon, og den viktigste perioden for tale- og språkutvikling er i de første tre årene, når hjernen utvikler seg raskt. Forskning på barns ordforråd viser merkbare forskjeller mellom barn fra ressurssterke og ressurssvake familier, og peker på behovet for å sette inn tiltak som bidrar til å utjevne forskjeller fra barna er små. Forskning fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger indikerer at barnas leseferdigheter ved skolestart er sterkt påvirket av lesemiljøet hjemme. Foreldrenes holdninger til lesing, tilgangen på barnebøker hjemme, og hvor tidlig og ofte foreldrene leser høyt for barna, spiller en avgjørende rolle for barnas leseferdigheter ved skolestart.

Høytlesing er det viktigste foreldre kan gjøre for å øke barns ordforråd og språkutvikling. Høytlesing gir barnet forståelse av hendelsesforløp, innsikt i omverden, og ord for egne opplevelser og følelser sammen med en nærværende voksen. Positive erfaringer med bøker og lesing ruster barnet for den senere lese- og skriveopplæringen. Lesing legger grunnlaget for læring i alle fag, muligheten for aktiv deltakelse i det offentlige ordskiftet og demokratiet, i tillegg til at skjønnlitteratur utvikler empati og evne til å sette seg inn i ulike perspektiver.

I en forskningsrapport fra Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger fra 2023 svarer én av tre foreldre med barn mellom 3 og 6 år at de leser ingen eller én bok for barna i uken. I undersøkelsen selvrapporterer foreldrene om lesevaner, og vanligvis overrapporterer man i slike undersøkelser. Men likevel kommer det frem at en av tre foreldre er ærlige på at lesing ikke er noen stor del av hverdagen for de minste. Det betyr at lesing mangler verdi for dem, og at de ikke vet hvor viktig og fint det er.

Tiltak som utjevner sosio-økonomiske forskjeller
Siden 2018 har Foreningen !les jobbet for at det internasjonalt anerkjente programmet Bokstart skal innføres i Norge. Foreløpig har vi samarbeidet med flere kommuner, fylkesbibliotek og Sametinget, og vi mener at prosjektet enten bør bli en del av den nye nasjonale lesestrategien eller vurderes i en NOU som tar tak i utfordringene knyttet til lesing. Den store forskjellen i leseferdigheter blant norske barn er så alvorlig at tiltak som kan hjelpe til utjevning bør løftes opp på et overordnet politisk nivå.

Gjennom Bokstart deler vi ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjoner og bibliotek. Målet er å styrke foreldrenes rolle for barnas språk- og identitetsutvikling, og legge til rette for leselyst, samt barnas lese- og skriveferdigheter på sikt. Bokstart gjennomføres i rundt 30 andre land. I Sverige og Finland har de hatt suksess med prosjektet i ti år. Det er på tide at Norge følger etter.

Pilotprosjektet i Oslo ble evaluert av Universitetet i Stavanger og Universitetet Oslo i 2021, og et av hovedfunnene var at alle involverte – foreldre, helesykepleiere og bibliotekarer – mener at Bokstart burde fortsette. Foreldrene opplevde at lesingen skapte en rolig stund der boken ble en ramme for felles oppmerksomhet og tilknytning. Helsesykepleierne fikk anledning til å snakke med foreldre om språkutvikling. Mens bibliotekarene opplevde at de nådde ut til foreldre som ellers ikke leser for barna sine.

Nettopp samarbeidet på tvers av etablerte institusjoner er noe av styrken til Bokstart. Gjennom helsestasjonen sikrer vi at tiltaket når ut til alle foresatte og barn i Norge, og Bokstart støtter opp om de oppgavene helsesykepleierne allerede gjør. Bibliotekene er lokale kulturinstitusjoner som er rustet til å ivareta småbarnsfamiliene, med arrangementer og litteratur til hele familien. Inkluderer vi i tillegg barnehagene med i prosjektet, har vi sikret alle barn gode forutsetninger for mange og gode leseopplevelser.

En viktig forutsetning for at prosjektet lykkes er dessuten å ha gode bøker som er beregnet på små barn. Samtidig er det også viktig at foreldrene får veiledning om hvorfor de bør lese for barnet, og hvordan. De fleste Bokstart-programmene inkluderer derfor både bokgaver og veiledningsmateriell til foreldrene, tilgjengelig på flere språk. Evalueringen av Bokstart i Sverige peker på at voksne omsorgspersoner oppdaget verdien av å lese for sin egen del og slik ble lesende rollemodeller for sine barn. Erfaringer fra England, der Bokstart ble innført først, viser at foreldre som fikk tilbudet leser mer med barna sine og besøker biblioteket oftere. Prosjektet har dessuten vist seg å være et godt integreringstiltak.

Det er viktig å skape gode rutiner for høytlesing i hjemmet, noe Bokstart er med på. Å lese høyt for barna bør være like naturlig som å pusse tenner – noe man gjør hver dag. Fordelen med høytlesing sett opp mot tannpuss er at det utelukkende er en positiv handling. Foreldre er «superhelter» for sine barn. At de setter av tid til en rolig stund, der fokuset er på en felles opplevelse, der alle er til stede her og nå, bygger en god relasjon mellom foresatte og barn. De er barnas største rollemodeller, og det er derfor viktig at voksenpersoner rundt barna også leser for egen del.

I fjor la europeiske leseforskere frem et manifest som peker på at lesing på et høyere nivå er vårt mest kraftfulle verktøy for analytisk og kritisk tenkning. I et samfunn med mer og mer desinformasjon er det avgjørende å ha en befolkning med høye leseferdigheter.

Lesing i barnehagene
Barnehagene spiller en viktig rolle i språkutviklingen til barna. De er også en bro mellom hjem og skole, og kan legge til rette for gode leseopplevelser for alle barn. En pågående studie fra Nasjonalt lesesenter viser at det er store forskjeller i lesepraksiser i barnehager. I artikkelen «Gripes mulighetene? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen» (Hilde Dybvik, Cecilie Fodstad & Henriette Jæger), argumenteres det for at det å legge til rette for felles oppmerksomhet kan være en måte å sørge for barns medvirkning på, fordi det innebærer å fange opp hva de yngste barna, med sin multimodale uttrykksform (Thuresson, 2021), engasjerer seg i, og anerkjenne at en lesestund er en verdifull fellesaktivitet som ikke etableres av seg selv.

Barnehagene må ha god tilgang på bøker og sette av tid til å lese og leke bøkene. I tillegg er det viktig at bøkene er lett tilgjengelig for barna selv. Ideelt sett burde foreldrene også kunne låne med seg bøker hjem fra barnehagen, for å lettere kunne lese høyt for barnet. Det er også en fin anledning til å få innsikt i hva barnet har vist interesse for i barnehagen, og kunne ha en samtale rundt boka hjemme.

SFO – bro mellom skole og fritid
SFO er en arena der barn i ulik alder, fra mange ulike familiebakgrunner og med ulike funksjonsnivå møtes hver dag. I rammeplanen for SFO vektlegges lek og aktivitet, samtidig som det understrekes at de voksne skal tilrettelegge og tilpasse slik at leken «kan stimulere til vennskap, relasjonsbygging, språkutvikling, undring og kreativitet». Det er altså en arena som legger godt til rette for å skape felles leseopplevelser og for å bruke lesingen til inspirasjon i andre leker og aktiviteter.

Foreningen !les har utviklet Les og lek, som med utgangspunkt i ti bildebøker, tilbyr opplegg for lesestunder og en aktivitetspakke til barna med en rekke forslag til leker og aktiviteter som passer til bøkene. De ulike aktivitetene er presentert med tekst, bilder og video og er både enkle å gjennomføre og kan tilpasses ulike barnegrupper. Målet er å stimulere barnas fantasi, kreativitet og interesse for bøker ved at SFO/AKS-ansatte legger til rette for gode leseopplevelser, aktiviteter og lek. Litteratur og lesing får en leken og lystbetont tilnærming for barna.

Det står i Rammeplan for SFO (2021): «For å sikre et helhetlig perspektiv på barnas oppvekst og utvikling bør SFO og skole samarbeide tett». Forskerne Hilde Dehnæs Hogsnes og Trine Solstad har i boka «Lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen» (2022) pekt på hvordan henholdsvis lek og lesing kan bidra til bedre sammenheng mellom skole, fag og SFO.

Les og lek er også relevant for å skape en god og trygg overgang fra barnehage til skole og SFO. Kunnskapsdepartementets veileder, «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole», legger vekt på betydningen av samarbeid mellom barnehagelærere og lærere/SFO-ansatte, og flere forskere har trukket frem lek og lesing av bildebøker som en god måte å skape kontinuitet på (jf. Hilde Dehnæs Hogsnes 2019 og Siv-Terese Omland 2021). Å lese bøker sammen kan skape fellesskap og felles referanser, og her kan bildebøker spille en viktig rolle. For eksempel kan barnehage og skole/SFO samarbeide om å formidle bøker og snakke om innholdet i bøkene. Målet er at innholdet skal gi SFO-ansatte inspirasjon og kompetanse i hvordan bruke bøker i hverdagen på SFO for å gi barna gode leseopplevelser.

Skolebibliotek
Det er en utfordring at litteraturen ikke er like tilgjengelig for alle. Det kan være stor avstand til lokale bibliotek, eller manglende tilgang på gode skolebibliotek. Dette fører til at litteraturtilbudene varierer og dermed heller ikke klarer å utjevne sosiale forskjeller. Vi trenger nærhet til folkebibliotekene, gode skolebibliotek med en ansatt skolebibliotekar på hver eneste skole og å styrke innkjøpsordningene. For å få gode leseopplevelser som gjør at man får lyst til å lese mer, og som styrker en kultur for lesing, er det avgjørende at det finnes et mangfold av bøker lett tilgjengelig og gode formidlere som kan koble riktig bok med riktig leser, men også utfordre lesernes preferanser og gi dem mulighet til å oppdage noe de ikke visste at de likte.

I en tid hvor lesekompetansen er under press, er det viktigere enn noensinne at alle elever har tilgang til et godt utstyrt skolebibliotek med kvalifisert personale tilgjengelig i hele skoletiden. Bruken av skolebiblioteket bør integreres i skolens pedagogiske planer for å oppfylle formålet i Opplæringsloven. Dermed trenger vi en satsing på skolebibliotek med utdannede bibliotekarer som blir i jobben. Et velutstyrt skolebibliotek skal bidra til utvikling av språk- og leseferdigheter, fremme leselyst, formidle litteratur, undervise i informasjonsinnhenting, kritisk lesning og kildekritikk. I tillegg skal det fungere som et psykososialt rom og bidra til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale forskjeller blant elevene, samt at skolebibliotekaren bør være en del av laget rundt eleven og en støtte for lærerne.

På vegne av Foreningen !les

Vibeke Røgler
Daglig leder i Foreningen !les
vibeke@foreningenles.no