LNU-konferansen 2024: Må vi lese heile?

LNU-konferansen samler rundt 350 norsklærere fra primært ungdomstrinnet og videregående skole, og inneholder foredrag av blant annet engasjerte lærere og forskere. Se program og påmelding her

Les papirbøker i klasserommet
Siv Sørås Valand, daglig leder i Landslaget for norskundervisning (LNU), trekker fram et helhetlig blikk på forskning, didaktikk, metodikk og klasseromspraksis som en viktig kjerne i konferansen.

–  LNU har et stort nettverk i norskfaglige miljøer på alle nivå som vi bruker til å hente inn de mest relevante foredragsholderne, sier hun, og forteller at det overordnete temaet for konferansen, «Må vi lese heile? Korleis styrke litteraturlesinga i klasserommet», er valgt etter hva som er faglig spennende og hvor det «brenner»:

– De unges leseferdigheter er under press, og det må vi gjøre noe med. Er det noe vi vil ha behov for fremover er det en befolkning som er i stand til å sette seg grundig inn i mange type tekster, som kan vurdere tekster kritisk og som har konsentrasjon og evne til å stå i både utfordrende og lange tekster. Generativ KI produserer uendelige mengde tekst i et utall sjangre. Om falske nyheter og «alternative fakta» har vært et problem før, tar det ytterligere av i rakettfart nå. Vi må gjøre elevene i stand til å vurdere hvilken informasjon det er grunn til å stole på i et mildt sagt brokete tekstlandskap. Det krever sterke leseferdigheter, grundighet og konsentrasjon, sier Sørås Valand og legger til:

– Men like viktig er jo at norsklærere er opptatt av god litteratur og litteraturlesing, og vi vil at at elevene våre skal møte, fordype seg i og glede seg over både nyere og eldre litteratur. Det er mange lærere som får god sving på lesingen i klasserommet, og noen av disse er foredragsholdere på konferansen.

– Hva kan tilhørerne forvente seg av programmet på årets konferanse?

– De kan forvente foredragsholdere som brenner for lesing og litteratur. De vil vise, både fra forsker- og klasseromsperspektiv, hvordan vi kan få til engasjerende lesing i undervisningen. I tillegg kan deltakerne forvente faglig påfyll om liv og verk av Edvard Munch, Virginia Woolf, Alexander Kielland med flere. For norsklærere med litteraturhistorie som guilty pleasure, er det bare å glede seg. Ikke minst har vi sterke kulturelle innslag med spenn fra kirkeorgel til revyinnslag.

Sørås Valand er svært fornøyd med årets program og mener høydepunktene er mange.

– Alle innslagene er faktisk knallsterke, og jeg oppfordrer alle interesserte til å studere programmet, sier hun og ser personlig frem til å høre mer om den kuleste av alle læreplaner:

– Jeg gleder meg litt ekstra til Jonas «Læreplan» Bakkens avslutningsforedrag der han blant annet skal komme inn på hvorfor Mønsterplanen for grunnskolen av 1974 er den kuleste av alle læreplaner. Han fikk et oppdrag som gikk ut på å si noe, både om hvordan han tror læreplanen i norsk kommer til å se ut om ti år, og om hvordan han kunne ønske seg at den vil se ut, særlig med tanke på litteraturens plass. Jeg er veldig spent på hvordan han løser oppgaven. Ellers er tilbakemeldingene gjerne sånn at jo mer konkret lærerne kan ta med seg inn i eget klasserom, jo mer fornøyde er de.

– Hva vil du si er tre viktige tiltak for å styrke litteraturlesinga i klasserommet? 

– Øve systematisk og bevisst på konsentrasjon og grundighet. Kanskje tenke mer analogi med kroppslig trening, at vi må få elevene til å pushe og presse seg selv for å bli mer utholdende. Og om kunstig intelligens skal inn i «treningsprogrammet», så bruk det for all del til å styrke elevenes egen utholdenhet og styrke, ikke som snarvei til å komme seg raskt og lettvint gjennom teksten. KIs positive potensial i skolen ligger ikke i at den skal gjøre alt enklere og mer effektivt for elevene.

– Masse lystlesing, særlig i grunnskolen, og i videregående skole så langt det er mulig. Bruke tid på å la elevene dele gode leseropplevelser med hverandre. Og styrk skolebibliotekene, selvfølgelig. Heltidsansatte engasjerte skolebibliotekarer som er tilgjengelige også i SFO-tiden. Det hadde vært noe.

– Mange elever, også på videregående, har svært lav selvtillit når det kommer til lesing. De tror ikke de er i stand til å lese en «hel» bok. Vi må legge til rette for alle, slik at de mestrer det. Første bud er å fjerne distraksjoner når elevene skal lese konsentrert. Bort med PC-er og mobiler. Les papirbøker i klasserommet.

– Hvilken bok vil du anbefale?

– Akkurat nå leser jeg siste bok i Cixin Lius sci-fi-trilogi Remembrance of Earth`s Past, bedre kjent som Trelegemeproblemet (navn på første bok). Den er vanvittig spennende og til å bli eksistensielt svimmel av. Ellers vil jeg anbefale romanen Naustet av Jon Fosse. Den og Vesaas Fuglane slipper aldri taket.

Del av noko større
Foreningen !les er på konferanse-programmet. Laurdag 16. mars skal Troels Posselt og Christian Goveia Jacobsen halde foredraget, Del av noko større. Goveia Jacobsen og Posselt vil dele praksisnære tips og erfaringar med utgangspunkt i arbeidet til Foreningen !les. Det å få vere ein del av LNU-konferansen har mykje å seie for leselystorganisasjonen.

– Det er viktig. Og ærefullt, vil eg seie. Vi får moglegheita til å formidle vårt arbeid og vårt syn på lesearbeid i skulen, og i samfunnet elles, for ein rekkje dyktige pedagogar og engasjerte leselærarar. Dessutan er det ein god læringsarena for oss, kor vi kan ta til oss inntrykk, synspunkt og variert praksis frå ulike hald. Vi gler oss, seier Goveia Jacobsen.

– Eg har vore på LNU-konferansen fleire gonger tidlegare, og kvar gong har eg reist heim med idear og masse inspirasjon til vidare arbeid for leselyst i Foreningen !les. Konferansen samlar gode forelesarar, norsklærarar og forskarar, og legg dermed til rette for at ein kan få høyre om nye tendensar og initiativ, men også for moglegheita til å diskutere eigne idear med lærarar som kvar dag møter barn og unge i klasserommet og har ferske erfaringar med å gjere elevar til lesarar. I tillegg er det bestandig hyggeleg å få tilbakemeldingar frå nokre av dei mange lærarane som brukar våre tiltak, legg Posselt til.

Goveia Jacobsen og Posselt meiner det finst mange forskjellege tiltak som kan styrke litteraturlesinga i klasserommet, og begge ser på læraren si rolle og samspelet med elevane i dette arbeidet som viktig.

– For å styrke litteraturlesinga i klasserommet, må forhalda ligge til rette, påpeikar Goveia Jacobsen.

– Læraren si rolle som motivator og rollemodell for lesing blant elevane, tida som blir satt av til å lese bøker, snakke om bøker og skrive om bøker i skuletida, og haldninga til dette sentralt, men òg på den enkelte skule, er avgjerande for at styrkinga skal bli vellykka, utdjupar han.

– Forsking viser at positive haldningar til lesing og gode lesevanar er viktige for å fremme leseforståing og for auka sjansar til å lykkast vidare i livet – i utdanning, arbeidsliv osv. For å få til dette er det behov for gode og relevante tekstar, tid til å lese og støtte fra vaksne som lærarar, skulebibliotekarar osv., som både engasjerer seg i barna som individ og i litteratur og lesing – altså lesande rollemodellar. I ei tid der fritidslesing og langlesing av litterære tekstar er under press, trur eg det er stadig viktigare at barn og ungdom erfarar lesing som ein relevant og meningsfull aktivitet. Då vil dei få større lyst til å helde fram lesinga utanom skuletida, seier Posselt.

– Det handlar òg om gode skolebibliotek med faste bibliotekarar som er tett på lærarane og klasseromma, og som er ein naturleg arena kor dei unge lesarane møtast, meiner Goveia Jacobsen, og er einig i at litteratur som er relevant for elevane er svært viktig.

– Samstundes som ein har fokus på meir etablert litteratur. Utgangspunktet bør vere lesekulturen og lysten til å plukke opp ei bok. Så kan litterære verkemiddel følgje som ei positiv forsterking, seier han.

– I tillegg er det motiverande for mange barn og ungdommar å få dele sine tankar i eit sosialt fellesskap og å oppleve at dei er ein del av noko større. Det veit vi frå forsking, og det veit vi frå prosjekta våre: Tiltak som legg til rette for medverking og autentiske samtalar kor elevane opplevar at deira stemme, erfaring og synspunkt blir høyrt og svara på av andre stemmar, kan auke engasjementet og eigerskapet til litteraturen. Eg meiner difor at dei er blant dei viktigaste tiltaka ein kan gjere for å styrke litteraturlesinga i klasserommet, seier Posselt.