Opplæringslova: Høringsinnspill fra Foreningen !les

I pressemeldingen fra regjeringen den 17. april 2023 angående den nye leselyststrategien, sier kunnskapsminister Tonje Brenna at: «I vår felles skole skal alle elever få mulighet til å bli gode lesere. Å kunne lese er viktig for barn og unge her og nå, for videre utdanning, og for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet.» For å bli gode lesere må man ha tilgang på bøker og formidlere som kan finne rett bok til rett elev til rett tid. Regjeringen forslår ingen endring i lov eller forskrift for skolebibliotek. Det betyr i praksis at elever i norsk skole ikke har et likt tilbud, og at skolebibliotekene vil fortsette å være en mulig salderingspost for skoleeiere.

Historikk/fakta
I fagfornyelsen har forståelse og bruk av bibliotek blitt kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn i norskfaget. For å nå disse målene trenger elevene tilgang til gode bibliotek. Altfor mange elever i Norge har ikke dette, eller de har et skolebibliotek som ofte er stengt, ubemannet eller med en utdatert boksamling. Alternativt bruker skolen et folkebibliotek som ikke er like tilgjengelig for elevene. Biblioteket blir ikke en del av skolehverdagen – og det gjør det utfordrende å skape lystlesere. Bibliotektilbudet i skolen overlates på mange steder til lokale ildsjeler, lærere som tar ansvar for biblioteket frivillig eller som får ansvaret for biblioteket i en redusert stillingsprosent. Det gjør at kvaliteten på tilbudene varierer og i mange tilfeller er avhengig av hver enkeltes engasjement og kapasitet.

Dagens lovverk sier lite om hva formålet til et skolebibliotek er, og hva skolebiblioteket skal inneholde. Statistikk og undersøkelser viser at skolebiblioteket ofte nedprioriteres, både faglig og økonomisk i skolene. Det er opp til hver enkelt rektor selv å vurdere om tilbudet på skolen er godt nok. Det føres ingen tilsyn med skolene/kommunene på dette området.

Hva er et godt skolebibliotek?
I «Spørsmål til Skole-Norge» i 2018 konkluderes det med at 9 av 10 skoler har et skolebibliotek. Likevel er kvaliteten svært ulik fra skole til skole. Vi mener at et skolebibliotek ikke oppfyller sin funksjon med mindre det er en oppdatert, bemannet og aktiv ressurs i skolehverdagen. For at skolebiblioteket skal få denne rollen, må det forankres politisk. En styrket lovtekst i opplæringsloven vil sende et godt og viktig signal om prioriteringer.

Foreningen !les mener et godt skolebibliotek kjennetegnes av følgende kriterier:

1. Skolebiblioteket er et sentralt redskap i elevenes læring.
2. Elevene har tilgang til skolebiblioteket i skoletiden, og det benyttes aktivt på alle klassetrinn.
3. Skolebiblioteket har et innhold som er utstyrt for å møte de behovene i den ordinære opplæringen.
4. Skolebiblioteket driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse.
5. Skolebibliotekaren samarbeider aktivt med lærerne om bruk av biblioteket i de ulike fagene.
6. Skoleledelsen er ansvarlig for at skolebiblioteket er en integrert del av skolens planer, praksis og med de nødvendige ressursene som kreves.

Endring nå
Det er bred politisk og faglig enighet om verdien av skolebiblioteket, men teorien ivaretas ikke i praksis. Forskning fra OsloMet viser at kun et fåtall av skolene i Norge integrerer skolebiblioteket i det pedagogiske arbeidet, og kun et lite mindretall har skolebibliotekarer med bibliotekfaglig kompetanse i skolebibliotek. Høyere utdanningsinstitusjoner etterlyser mer opplæring i informasjonskompetanse tidligere i skoleløpet, noe som naturlig kan legges til skolebibliotekets pedagogiske virke.

Utdanningsdirektoratets tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering har gitt elever bedre tilgang til skolebiblioteket og ført til at de leser mer enn før. En oppsummering av Kulturdirektoratets forsøksordning for distribusjon av kulturfondbøker til 200 utvalgte skolebibliotek, viser økt utlån og at elever låner et større mangfold av bøker. Å satse på skolebibliotek virker.

NIFU peker i sin rapport Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 at mangel på et fungerende skolebibliotek er mangel på politiske prioriteringer og klare retningslinjer. Rapporten anbefaler departementet en tydeligere opplæringslov, definere nasjonale krav til utrustning, samarbeid med folkebibliotek og en integrering av skolebibliotek i det pedagogiske arbeidet. Rapporten sier også at:

utdanningspolitiske prioriteringer på statlig nivå ses som en nødvendig forutsetning for å realisere et løft på dette (skolebibliotek) området. Det som ikke blir prioritert på statlig nivå blir heller ikke prioritert på lavere nivå i utdanningssystemet.

Opplæringsloven
Foreningen !les anerkjenner at en lovtekst skal være presis og gjennomførbar for skoler i hele Norge. Vi anerkjenner at små skoler i distriktene ikke nødvendigvis kan møte krav i fagfornyelsen med et helt eget, bemannet og åpent skolebibliotek. Et forankret og gjennomarbeidet samarbeid med folkebiblioteket kan være et godt alternativ, men det bør ikke være standarden. For å innlemme lang- og lystlesing mest mulig i elevenes hverdag, og slik styrke deres kompetanse i alle fag, mener vi et levende skolebibliotek i skolens lokaler er beste løsning.

Foreningen !les støtter opp om Norsk Bibliotekforening sitt forslag til nytt lovforslag:

• 15-5 Skolebibliotek

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller har avtalefesta samarbeid med eit anna bibliotek. Eit skolebibliotek skal tilby aktuelle medier og vere tilgjengeleg for elevar og lærarar i skoletida. 

Eit skolebibliotek har som formål å fremje elevane sin lese-, media- og informasjonskompetanse og skal vere ein integrert del av skolen sitt pedagogiske virke.

Norske elever fortjener en opplæringslov som utjevner forskjellene i dagens skolebibliotektilbud. I tillegg trenger vi en nasjonal standard med et minstekrav som kommunene og skolene må følge opp. Departementet skriver i høringsuttalelsene at det ikke er nødvendig med detaljstyring, men når vi vet hvor store forskjeller det er i Norge med dagens lovtekst, mener vi det er nødvendig for å sikre en skolebibliotektjeneste som ruster elevene for fremtiden og som utjevner forskjeller.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder i Foreningen !les
vibeke@foreningenles.no