Flere, ikke færre skolebibliotek

Debatt.Tilgang til litteratur og formidlingskompetanse er nødvendig for å skape økt litteraturinteresse og heve ferdighetene i lesing. Her har folke- og skolebibliotek en sentral rolle, som de med få ressurser utfører på en imponerende måte. Bibliotekarer har spisskompetanse i litteraturformidling rettet mot ulike målgrupper. De besitter kunnskap om digitale medier og informasjonsarbeid. Bibliotekene er sosiale og faglige møteplasser for innbyggere i ulike aldre og med ulik bakgrunn. En undersøkelse av Statistisk sentralbyrå om bibliotekbruk fra 2005 antyder at over halvparten av befolkningen årlig besøker bibliotekene. Hele 93 prosent mener biblioteket har et stort og variert utvalg av aktuelle bøker, og 88 prosent at biblioteket har et faglig dyktig personale.

Utdanningsdirektoratets data om skolebibliotek fra 2009, viser at 85 prosent av skolene har eget skolebibliotek og 10 prosent i kombinasjon med folkebibliotek. Fem prosent har ikke bibliotek. Skolebibliotekets virksomhet er dessuten i stor grad integrert i skolens planarbeid. Det er noen synlige forskjeller mellom bibliotekene i den videregående skolen og grunnskolen. Blant annet så har bibliotekene i den videregående skolen lengre åpningstider og er oftere ledet av en bibliotekar enn bibliotekene i grunnskolen. Undersøkelsen påpeker også at få av skoleeierne i kommunene har en egen plan for skolebibliotekene. Fire av ti kommuner med mindre enn 3000 innbyggere har en skolebiblioteksplan, mens kun en av ti i de mellomstore kommunene har det.

Det er positivt at så mange skoler har eget skolebibliotek eller finner samarbeidsløsninger med folkebibliotek. Samtidig er det viktig å notere seg den ulike ressursfordelingen mellom grunnskolen og videregående. Elever i grunnskolen fortjener også gode skolebibliotek. At så få skoleeiere, spesielt i de mellomstore kommunene, ikke har en skolebiblioteksplan, er synd. Hvordan får man dokumentert betydningen av skolebibliotek og potensielle utviklingsbehov dersom man ikke har en planlagt strategi og konkrete mål å forholde seg til? Kanskje er dette bevisst fra skoleeiernes side for å slippe å argumentere for hvorfor man ikke bruker ressurser på skolebiblioteket?

Flere kommuner kutter i budsjettene for både folke- og skolebibliotek. Mange steder driftes skolebiblioteket med egeninnsats fra lærere. Det er en uheldig utvikling. Grunnskoler og videregående skoler har behov for attraktive skolebibliotek med tilgjengelig personell og åpningstider. God tilgang til litteratur og formidling er alfa og omega for interessen for lesing i seg selv, men også for å oppnå målsettinger om bedre leseferdigheter blant barn og unge og den øvrige befolkningen. Skolebibliotek er utmerkete arenaer for å finne kunnskap og informasjon, fordype seg i litteratur og få veiledning av kompetent personell. De burde derfor styrkes, ikke svekkes.

En rekke studier understreker betydningen av skolebibliotek og viser hvordan aktive brukere hever leseferdighetene i møte med denne arenaen. I en engelsk undersøkelse fra 2010 om unges lesevaner og holdninger til skolebiblioteket, fremheves for eksempel en del interessante forskjeller mellom aktive og inaktive bibliotekbrukere. De som bruker skolebiblioteket har en mer positiv holdning til lesing enn dem som ikke gjør det. De synes det er morsomt å lese, de leser mer og de leser i ulike settinger. De aktive bibliotekbrukerne støtter også påstanden om at lesing hjelper dem i å finne den informasjonen de trenger eller ønsker. Skolebiblioteket har interessant litteratur, er et vennlig sted og bidrar til at de gjør det bedre på skolen. Ikke-brukerne mener det motsatte, men er enig i at biblioteket er en nyttig ressurs og at lesing er viktig for å lykkes i livet.

I en kvalitativ studie utført av Svensk bibliotekforeningen i 2011 av 10-åringers syn på lesing og bibliotek, omtaler de unge informantene skole- og folkebiblioteket i positive ordelag. De bruker ord som morsomt, trivelig, spennende og kult når de skal beskrive biblioteket. For dem er det et sted med masse bøker hvor de kan sitte stille å lese, men også låne med seg bøker hjem. Her møter de venner og får muligheten til å lese og snakke om bøker, samt bruke internett, høre på lydbøker og spille dataspill. Noen blir også med i bokklubber og lesesirkler via biblioteket. Majoriteten mener de får gode lesetips og veiledning av bibliotekarer. Det negative for noen er at biblioteket har så få eksemplarer av bøker at de må vente på å låne dem. Andre mener det burde vært flere bibliotekarer. Enkelte hevder at biblioteket burde bli flinkere til å reklamere for seg selv, mens flesteparten er opptatt av at biblioteket burde ha lengre og mer fleksibel åpningstid.

Det finnes, så vidt meg bekjent, ingen konkrete norske undersøkelser som kan underbygge funnene fra England og Sverige. Likevel er det grunn til å anta at det eksisterer lignende inntrykk og holdninger til skolebibliotek og bruk blant norske elever. Mye er bra, men en større satsing vil kunne øke antall aktive og positive brukere. Da må imidlertid kommunene etablere ordentlige budsjettrammer og tørre å satse stort. Det gjorde de ved Trollskogen skole i Drammen.

En omprioritering av skolens ressurser førte til at skolebiblioteket, som tidligere var ubemannet og lite brukt i undervisningen, ble totalrenovert, bemannet med skolebibliotekar i full stilling og fikk fornyet bokstamme. Satsingen har vist seg å ha stor betydning for elevenes læring og trivsel. Dette burde være et eksempel til etterfølge for samtlige kommunepolitikere og skoleledere i Norge. Det finnes ingen gode argumenter for å la være å satse på skolebibliotek, men det finnes haugevis av argumenter for å satse. Spørsmålet er hvem som har mot i brystet og vett i panna til å gjøre det?

Av Wanda Voldner
Daglig leder i Foreningen !les
wanda@foreningenles.no