Skolebibliotekar: Kari Edgren Ødegård

Navn: Kari Edgren Ødegård
Skolebibliotekar på: Nordre Modum ungdomsskole, Vikersund

Fortell litt om skolebiblioteket ditt?
– Skolen ble bygd og tatt i bruk i 1952 og den huset da både folkeskole, framhaldsskole og realskole. Jeg har for øvrig selv vært elev ved skolen fra 1.-3. klasse og på ungdomsskolen, og jeg ser tydelig nedprioriteringen av skolebiblioteket fra da skolen ble ombygd ved oppstart av ungdomsskolen i 1971. Som lærer tilbød jeg meg å være ansvarlig for skolebiblioteket for om lag 20 år siden. Da hadde det vært mer eller mindre tilfeldig «drift» i ganske mange år. Jeg så at det lå mange ubrukte ressurser i skolebiblioteket, og ikke minst at det er en «billig» måte å bidra til leseopplæring på – i motsetning til spesialundervisning elevene kanskje får enkeltvedtak på etter noe år fordi de da ikke er blitt gode nok lesere. I svært mange tilfeller kunne dette vært unngått dersom man hadde «tatt tak» tidligere og sørget for systematisk lesestimulering allerede fra 1. klasse.

– Et godt skolebibliotek med utdannet personale kommer alle elevene til gode, ikke bare enkelte grupper. For å få til dette kreves det at noen har ansvaret og «kan sitt fag». Fagutdanningen som skolebibliotekar anser jeg som helt avgjørende for at jeg skal ha mulighet til å gjøre en god jobb som skolebibliotekar.

– Skolen har ca. 270 elever og skolebiblioteket ligger i toppetasjen. Det er på størrelse med et vanlig klasserom og egentlig altfor lite. Skolebiblioteket er åpent fire timer hver fredag fra morgenen av og siste halvdel av spisefri på fredager. I tillegg er jeg til stede de to første timene torsdag og ellers etter avtale når jeg ikke har annen undervisning. Alle elever og lærere er lagt inn med strekkode på selvbetjeningskort som lærer kan benytte når han/hun tar med seg elever dit og jeg ikke er der. Biblioteket er dermed tilgjengelig nesten hele uka.

Hva skjer på skolebiblioteket ditt nå?
– Jeg har faste lesegrupper på hvert trinn som har time en gang pr. uke. Elevene er ikke-funksjonelle lesere og er under bekymringsgrensa på aldersadekvate leseprøver. Vi har jevnlig lesetrening med mål om at de skal komme over bekymringsgrensa. Det er viktig å sitte i biblioteket for at elevene skal være omgitt av bøker og stimuleres til leselyst og leseglede.

– Vi har også utstillingsvegger med nye bøker og aktuelle temaer. Temaene kan f.eks. være at ett trinn jobber med et spesielt tema, og jeg da stiller ut bøker vi har i tilknytning til det. Når vi har forfatterbesøk, stiller jeg også ut aktuelle bøker av den forfatteren. Vi hadde et fantastisk forfatterbesøk av Anders Totland i fjor høst. Elevene kom på biblioteket og spurte etter bøkene hans etterpå, og alle bøkene i utstillingen ble lånt ut. Veldig vellykket. Har også laget utstilling med tema «Identitet» på forespørsel fra helsesykepleier. Hun tipset da elevene og utlånet gikk strålende. Jeg ser at de bøkene som stilles ut ofte går veldig mye raskere unna enn de som står i hyllene – særlig hos dem som ikke helt veit hva de skal ha når de kommer inn. Klassene/elevene blir jevnlig sendt inn av lærer når jeg er på skolebiblioteket for å låne skjønnlitterære bøker til lesetimene på skolen, og «ekstraarbeid» når noen er ferdige med det de skal gjøre og har litt ledig tid. Ellers er det jo vanlig utlån hele tida hele året.

Hva er den viktigste jobben du gjør som skolebibliotekar?
– Det er å veilede elevene – «rett bok til rett elev til rett tid». Da må man kjenne samlingen godt og kjøpe inn bøker som passer til forskjellig type elever, nivåer og interesser. Dette er en jobb man trenger mange år på å sette seg inn i, og det bør derfor ikke være en jobb hvor det byttes personer ofte. Jeg vet av erfaring at personer uten skolebibliotekarutdanning som får ansvaret for skolebiblioteket, ofte er mest opptatt av å registrere bøker på elevene og rydde. God kjennskap til samlingen og kjøpe inn rett type bøker er viktig. Ungdomsbøker er ferskvare og det er viktig at skolebibliotekaren holder seg oppdatert på nye trender, hvilke bøker som kommer osv. Det krever kunnskap. En kan ikke forvente at en kontorsekretær eller en «vanlig lærer» kjenner samlingen godt nok til å kunne finne rett bok til rett elev til rett tid, ei heller til å foreta de rette innkjøpene. Som eksempel kan jeg her nevne at jeg en gang spurte en bibliotekansvarlig ved en barneskole i kommunen hva hun gikk etter når hun skulle kjøpe inn bøker. Svaret jeg fikk var «billig». Det vitner jo om svært liten kompetanse om leseutvikling.

Hva er det elevene bruker skolebiblioteket til?
– De låne bøker til lesetimen, noe utlån av fagbøker til prosjekter og har lesegrupper.

Hvordan legger du til rette for formidling av litteratur?
– Gjennom oppslag og utstillinger i biblioteket (som et utstillingsvindu i en klesbutikk – skape nysgjerrighet, se på nye titler). Jeg markedsfører på Facebook. Jeg tilbyr boktips/presentasjoner til norsklærerne, jeg forbereder og tar det i klassene på forespørsel, og brukes ofte når det er spesielle prosjekter og elever skal ønsker bøker til disse. Jeg er hele tida på «tilbudssida» med min kunnskap.

Har du et artig prosjekt du vil dele?
– Å lage boktrailer i samarbeid med barne- og ungdomsbibliotekaren på folkebiblioteket. Påskerebus på biblioteket – premie til beste klasse på hvert trinn. Bokbindkonkurranse mellom klassene – premiering til beste klasse på hvert trinn.

Hva er det beste med å jobbe som skolebibliotekar?
– Det er å bidra til å øke elevenes lesekompetanse, utnytte ressursene som ligger i et godt skolebibliotek. I mange år har det vært slik at av de nye elevene vi får på 8. trinn, så er 25-30% ikke-funksjonelle lesere. Viktig å være en spydspiss for lesestimulering og oppdatering av samlingen, samt å veilede elever (og til dels lærere). Det er også viktig at det til enhver til er ryddige systemer på skolebiblioteket, slik at det blir enkelt for andre å kunne foreta enkle utlån. Viktig at en person har ansvar for å lage disse systemene og følge dem opp. Her er fagutdanningen en viktig forutsetning.

Hva mener du er den største utfordringen for skolebibliotek i dag?
– Statusen og krav til fagutdanning for den som har ansvaret. Viktig at dette er nedfelt i lovverket. I tillegg til dette er det ofte en utfordring å få nok penger til innkjøp av nye bøker – det burde i større grad vært forpliktende retningslinjer for skolebibliotek. Et godt oppdatert skolebibliotek med en ansvarlig person som innehar skolebibliotekfaglig kompetanse er et meget godt (og billig) tilbud til ALLE elevene på skolen. Altfor mange tror at digitale løsninger kan erstatte bøker. Vi har drøssevis av undersøkelser som viser det motsatte – vi må bruke pc som et verktøy der det er hensiktsmessig, men vi trenger, kanskje mer enn noen gang, også godt oppdaterte skolebibliotek med fagutdannede skolebibliotekarer.

Har du tre boktips?
– Jenta i veggen: i skjul for nazistene av Lena Lindahl.
– Søstre – min historie etter Utøya av Mariangela Di Fore og Cathrine Trønnes Lie.
– Kampfikseren av Michael Stilson.

Vil bidra i denne spalten eller kjenner du noen vi bør kontakte? Send epost til les@foreningenles.no