Høringsnotat til familie- og kulturkomiteen

Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Gjennom våre ulike tiltak når vi nærmere 400 000 barn og unge, og rundt 10 000 lærere og bibliotekarer. Her er våre innspill til Statsbudsjettet 2022 Prop. 1 S (2020-2021) og forslag til merknader.

Se video fra høringen 4. november 2021:

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål – Post 80 – Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket
I statsbudsjettet for 2021 ble Foreningen !les flyttet fra Kulturrådet til Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket. I 2021 mottok Foreningen !les 4 800 000 kroner i driftsmidler. I forslaget til statsbudsjett for 2022 økes støtten med 100 000 kroner, en økning på 2,08 prosent. Dette er under forventet pris- og lønnsvekst, og innebærer i realiteten en nedgang i midler foreningen har til å fortsette arbeidet med å spre leselyst og skape lesere blant barn og unge. I ytterste konsekvens kan dette føre til at vi blir nødt til å redusere tilbudet og omfanget av våre leselystprosjekter. Det vil kunne gå ut over de nærmere 400 000 barna som allerede er involvert i våre tiltak, og er svært uheldig i en tid hvor det er nedgang i lesing og endring i lesemønstre. Tvert imot er det et behov for å øke antall leselysttiltak for å nå flere barn og unge. I søknaden for 2022 søkte vi om 9 441 000 kroner, med en målsetting om å videreføre og utvikle eksisterende tiltak, og etablere nye satsinger for å nå målgrupper som i dag ikke får et tilbud om lesetiltak. Vi stiller oss derfor undrende til at midlene til leseorganisasjoner ikke økes, slik at vi kan møte utfordringene med å heve interessen for litteratur og forbedre leseferdigheter blant barn og unge.

Forslag til merknad:
Foreningen !les sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Foreningens arbeid er viktig for å sikre at alle barn og unge får tilgang til gode litteraturopplevelser og gis mulighet til å oppleve at lesing har en verdi i seg selv. Foreningen !les bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad, for å sikre organisasjonen mulighet til å videreutvikle og planlegge arbeidet over tid, samt inkludere flere enn de 400 000 elevene og 10 000 lærerne og bibliotekarene de når per i dag.

Forslag til merknad:
Organisasjonen Leser søker bok jobber nasjonalt med tilgjengeliggjøring av litteratur som er litt lettere å lese, formidling, lesetiltak, kursing og bokutvikling. Leser søker bok bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad for å sikre og styrke det viktige arbeidet de gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere. 

Nasjonal lesesatsing
Foreningen !les er skuffet over den manglende lesesatsingen i forslag til statsbudsjett for 2022. Lesing av litteratur taper terreng sammenlignet med andre medier og lesevanene våre er i endring. I vår inviterte et samlet litteratur- og språkfelt bestående av 16 ulike organisasjoner til et løft for litteratur og lesing, der de framhevet fem punkter for kunnskaps- og kulturpolitikken. Skal Norge fortsatt ha et lesende folk, må noe gjøres. Språk, lesing og litteratur er grunnsteiner for ytringsfrihet og utvikling i et demokrati. Lesing og litteratur utvikler og bevarer språket, gir kunnskap, nye tanker, er sosialt utjevnende og skaper forståelse og empati. Leserundersøkelser viser at seks av ti elever bare leser når de må, og dokumenterer en tydelig tilbakegang i norske 15-åringers leseferdigheter. Dette er en samfunnsutfordring som må tas på alvor.

Vi ser et stort behov for en styrket nasjonal lesesatsing. Et langsiktig arbeid bør ha fokus på leseorganisasjoner, lesing i skolen, lystlesing på fritiden og på skolebibliotek. Kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida fra 2018 legger føringer for de overordnede, nasjonale kulturpolitiske målene framover. Kulturmeldingen understreket hvor viktig det er at folk leser: «Leseevne og leselyst er ein nøkkel til danning og refleksjon. Lesing gir innsikt og oversyn. Gjennom lesing aukar evna til forståing og innleving». Å skape lesere er et arbeid som ikke kommer av seg selv eller må tas for gitt. Lesere skapes som et resultat av målrettet og langsiktig innsats over tid. Boklesingen i Norge opplever nå en brytningstid. Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard. Ungdom oppgir at de gjerne vil lese mer, men sier selv at de må stimuleres til det. Det er positivt at bevilgningen på 12 millioner kroner til tiltak i barne- og ungdomskulturmeldingen foreslås videreført for 2022, men det må en bedre satsning til for å snu den negative utviklingen. Vi ser med bekymring på at det ikke bevilges midler til en større nasjonal satsning.

Forslag til merknad:
For å ivareta og utvikle norsk språk må det bevilges 25 millioner kroner til å opprette 75 nye arbeidsstipend. Øk tilskuddet til innkjøpsordningene med 50 millioner kroner for å gi et solid økonomisk løft for å sikre bredde og tilgjengelighet for norske utgivelser. Bevilg 30 millioner kroner for å gi skolebibliotekene en permanent innkjøpsordning og 35 millioner kroner til prosjektstøtte til litteraturformidling i bibliotek, kompetanseheving for bibliotekansatte, drifts- og prosjektstøtte til språk- og leseorganisasjoner, litteraturfestivaler og Den kulturelle skolesekken. Sett av 10 millioner kroner til Kulturrådet, og gi dem i oppdrag å etablere bokpanel etter dansk modell for å bedre kunnskapen om lesing.

Kap. 320, post 55, Norsk kulturfond – kulturfondbøker til skolebibliotek
I 2019 opprettet Kulturrådet en treårig forsøksordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek. Det var over 500 søkere til Kulturrådets 200 plasser for prøveprosjektet. Foreløpige funn fra en intern evaluering, basert på skolenes rapportering, viser at dette har vært en svært vellykket ordning. Hele 89 prosent av skolebibliotekene oppgir at ordningen har ført til økt leselyst/utlån. Kulturfondbøker i skolene sikrer alle elever bred tilgang til samtidslitteraturen uansett hvor i landet de bor.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad, der 80 millioner kroner øremerkes litteratur, 50 millioner kroner til styrking av innkjøpsordningen, og 30 millioner kroner til en permanent innkjøpsordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek.

Del III Andre saker, 5 Fordeling av spilleoverskuddet – Gaveforsterkningsordningen
Gaveforsterkningsordningen, som ble etablert i 2014, innebærer at pengegaver fra private givere til kunst- og kulturvirksomheter i Norge utløser en statlig gaveforsterkning på 25 prosent av gavebeløpet. Dette har Foreningen !les kunnet nyte godt av. Vi har årlig mottatt rundt 320 000 kroner fra denne ordningen som en direkte følge av medlemsstøtte og faste private gaver. Midlene kommer svært godt med i vårt viktige arbeid med å skape engasjement for lesing. Gaveforsterkningsordningen ligger fremdeles inne i statsbudsjettet, men er foreslått avviklet med ny regjering. Vi ønsker å gjøre komiteen oppmerksomme på et potensielt årlig tap av inntekt for organisasjonen som vil få betydelige økonomiske konsekvenser for oss, og foreslår at dette kan kompenseres ved for eksempel å øke driftstilskuddet tilsvarende.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend mm. – Styrke forfatterøkonomien
Forfatterøkonomien er fundamentet i hele bokbransjen. Uten forfattere som har råd til å skrive, ingen bøker, og uten bøker blir norsk språk fattigere. Vi støtter Forfatterforeningen, Norske barne- og ungdomsbokforfattere og NFFO i deres henstilling om å øke budsjettrammen til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad.

Forslag til merknad:
Kunstnerstipendene spiller en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 350 nye hjemler.

Forslag til merknad:
Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

På vegne av Foreningen !les

Vibeke Røgler
Konstituert daglig leder i Foreningen !les
Epost: vibeke@foreningenles.no
Tlf.: 977 31 830
(Foto: Kristin Strøm)