Seminar: Litteraturpolitikk for 2020-tallet

Ny litteraturpolitikk: For daglig leder i Foreningen !les, Silje Tretvoll, er fokus på lesing helt sentralt når vi snakker om litteraturpolitikk for framtida. – Å skape lesere kommer ikke av seg selv. Det må langsiktig og iherdig innsats til over tid for å oppnå resultater, sa hun blant annet under Forleggerforeningens jubileumsseminar 18. juni 2020. Foto: Kristin Strøm.

Først: Gratulerer til Forleggerforeningen med stort jubileum. 125 år står det respekt av. Tusen takk også for at jeg er blitt invitert hit for å snakke for dere i dag.

Vi befinner oss i 2030. Det er lenge siden barn og unge ble oppfordret til å gå ut og gjøre noe fornuftig framfor å sitte inne med nesa i en bok. En trist realitet er at mange barn ikke vet hva en papirbok er. Det er noe de har sett på Teknisk museum ved siden av tv-er med tjukkskjerm, morseapparatet og personsøkeren. Lesing er noe kjedelige greier de driver med på skolen, en plikt, noe de bare MÅ gjøre før de kan spille dataspill, chatte med venner eller oppdatere kontoen sin på YouTube. Evnen deres til å konsentrere seg om en lengre tekst er ikke særlig god. Det siste tiåret har stadig flere oppgitt at de ikke leser.

Jeg heter Silje Tretvoll og er daglig leder i Foreningen !les. Vi er en forening som sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Jeg står her i en tid der Martin Luther Kings legendariske tale «I have a dream» dessverre igjen er brennende aktuell. Litteratur-Norge har avsluttet sin største internasjonale kultursatsing noensinne med gjestelandsstatusen på bokmessen i Frankfurt. Satsingen hadde slagordet the dream we carry, draumen me ber på, ordene fra Olav H. Hauges dikt. I dag skal vi diskutere en offensiv litteraturpolitikk for 2020-årene slik at vi unngår scenariet jeg startet med. Jeg vil snakke om hva som er drømmen når det kommer til å satse på lesing for det kommende tiåret.

Drømmen inneholder flere punkter. Det første punktet er at et fokus på lesing er helt sentralt når vi snakker om litteraturpolitikk for framtida. Å få barn og unge til å lese er ikke en oppgave som må tas for gitt. Å skape lesere kommer ikke av seg selv. Det må langsiktig og iherdig innsats til over tid for å oppnå resultater. Kulturmeldingen, som skal gi retning for politikken framover, slår fast at «Leseevne og leselyst er en nøkkel til dannelse og refleksjon. Lesing gir innsikt og overblikk. Gjennom lesing øker evnen til forståelse og innlevelse». Litteraturformidling er sentralt i arbeidet med å få barn og unge til å bli glad i bøker og litteratur. Riktig bok må nå riktig leser på rett tid for å skape leselyst. Barn og unge trenger veiledning og råd, men også forbilder som inspirerer dem til å lese. Og lesetiltak trenger tid for å virke.

Drømmen er også at dersom man skal satse på å skape lesere, så trengs det bevilgninger, midler og en langsiktig plan for å jobbe nasjonalt og bredt. Nå har vi en situasjon i Norge der lesing og bøker taper terreng og er under press. Leserundersøkelser viser at lesing i enkelte befolkningsgrupper synker. At dette gjelder de unge, er bekymringsfullt. Den internasjonale PISA-undersøkelsen fokuserer på lesing blant 15-åringer hvert tredje år. Resultatene som ble lagt fram før jul viser endringer i lesemønstre. Over halvparten av elevene i undersøkelsen sier at de ikke leser på fritiden. Dette er en økning på 11 prosent sammenlignet med PISA 2009. Å miste ungdom som lesere er dårlig nytt for landet og må tas på alvor framover.

Stabile rammevilkår for leselystorganisasjoner er også en viktig del av drømmen. Jeg har forståelse for at dere politikere er veldig lei av denne frasen. Alle aktører ønsker seg det. Likevel – hadde vi visst hva vi hadde å rutte med neste år og i årene framover hadde vi kunne planlagt og målrettet våre lesesatsinger enda bedre enn vi klarer i dag. Slik situasjonen er for oss i Foreningen !les, vet vi ikke hva årets budsjett for lesesatsinger vi skal levere til skolene til skolestart er før i mars/april samme år. Det sier seg selv at dette gjør arbeidet utfordrende.

Skolebiblioteket er et annet element i drømmen om at alle barn og unge i Norge skal bli og forbli lesere. Via et velutviklet og innholdsrikt skolebibliotek og kompetent fagpersonell kan de bli guidet inn i lesingen og litteraturens verden. Vi vet også at tilgjengelighet og god formidling av litteratur øker mulighetene og lysten til å lese. Nærhet til folkebibliotek og gode skolebibliotek med fagpersonale, og kunnskapsrike og engasjerte lærere, bidrar til at elever får tilgang til litteratur og annet lesestoff og opparbeider seg kompetanse i kritisk lesing og kildekritikk. Gjennom våre tiltak ser vi verdien av at litteratur gjøres tilgjengelig og hvordan nasjonale lesesatsinger sørger for at alle i Norge får det samme tilbudet. Vi må investere i lesing allerede fra ung alder slik at barn får gode lesevaner.

Skal drømmen om å få alle barn og unge til å bli framtidens lesere gå i oppfyllelse, kan også vi voksne gå litt i oss selv. Skal vi inspirere barn og unge til lesing, bør vi selv være lesende rollemodeller slik at de ser at lesing er noe man gjør som forbindes med avkobling, underholdning, påfyll og noe lystbetont.

Norsk litteratur er inne i en gullalder. Dere politikere har en unik mulighet til å forme framtiden. Deres ansvar sammen med oss i bokbransjen er å sørge for at lesingen også skal oppleve en gullalder framover. Litteratur gir opplevelser, erfaringer, forståelse, kunnskap, minner, nye tanker. Litteratur, lesing og leseferdigheter er viktig og nødvendig. Å lese bøker fyller livene våre med innhold. Skal barn og unge være lesere om ti år, må vi satse nå. Drømmen er at dere kan foreta valg og prioriteringer som gjør at barn og unge også er lesere i framtida til en realitet.

Av Silje Tretvoll
Daglig leder i Foreningen !les
silje@foreningenles.no