Kunnskap lønner seg

Mer sakprosa: Ungdom etterspør historier fra virkeligheten, men tilbudet er ikke godt nok. Illustrasjonsfoto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Ungdom ønsker flere utgivelser med historier fra virkeligheten, er tilbakemeldingen vi får i Foreningen !les. Særlig sakprosabøker med en tydelig jeg-forteller. I et forsøk på å møte behovet utgir vi magasinet Faktafyk med nyskrevne artikler, intervjuer og bokutdrag. Over 70 prosent av elevene i norsk ungdomsskole har bestilt Faktafyk. Målet er å inspirere til videre lesing, men dessverre finnes det for få gode nye norske utgivelser.

Sakprosa for ungdom har en svakere status enn skjønnlitteratur både i forlagsbransjen og Norsk kulturråds innkjøpsordning. Ifølge Norsk barnebokinstitutt ble det i 2012 utgitt 76 nye norske fagbøker for barn og unge. Flesteparten enkle og lettleste bøker med faktarammer og bilder. Til innkjøpsordningen ble det i 2012 påmeldt 48 titler og i 2013 49 titler. Bare halvparten ble innkjøpt hvert år.

Forlagene og Kulturrådet skylder på hverandre når de skal forklare mangelen på sakprosa for unge lesere. – Kostnadene er for store, sier forlagene. – For få gode titler å velge i, sier Kulturrådet som nylig kuttet i ordningen med over 1,3 millioner kroner. Det førte naturligvis til kritikk fra forlagssiden, deriblant Steffen Sørum i Cappelen Damm. Til Bok og samfunn mener han kuttet er på grensa til kriminelt og at forlagene alene ikke kan ha dannelsesansvaret.

Det er imidlertid ingen helter og skurker i denne saken. Skal unge lesere sikres bredde og dybde i utvalget av sakprosabøker, må begge parter ta ansvar. Forlag må sammen med forfattere tørre å satse på bøker om ulike temaer i stedet for å masseprodusere oversatte faktabøker om Bieber og Messi. Staten må på sin side sørge for forutsigbare rammer som motiverer forlag til å satse. Statusen nå er at både forlag og myndighetene svikter ungdom på leting etter nye gode leseopplevelser og mer kunnskap. Kunnskap lønner seg, selv om det ikke alltid er lønnsomt.

Av Ole I.B. Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no

NB! Denne kronikken stod på trykk i Agderposten onsdag 26. mars 2014