Stemningsrapport fra Bokmässan

Da svenske pedagoger og formidlere under Bokmässan i Gøteborg i september diskuterte måter å skape engasjement for lesing og litteratur på blant barn og unge, var det med tydelige referanser til arbeidet som gjøres i Norge.

Bokmässan ble etablert i 1985 og er Nordens største møteplass for bok- og bibliotekbransjen. Årlig møtes fagfolk, politikere, media og publikum til fire dager med foredrag, debatter, samtaler og boklanseringer. Årets program var viet god plass til barne- og ungdomslitteratur. Gjennomgangsmelodien var bekymring over at svenske barn og unge leser for lite og for dårlig, spesielt gutter. Hørt det før?

Sannsynligvis har du det. Utfordringene eksisterer her hjemme også. Men selv om jenter statistisk sett leser mer og bedre, betyr ikke det at gutter ikke kan lese eller er uinteresserte i litteratur. Slik kunne det imidlertid virke i diskusjoner på Bokmässan under tittelen «Jag har aldrig läst en bok.» Panelets linje var at ingen gutter, men alle jenter leser. Spørsmålet var: «Hva skal vi gjøre med disse guttene?»

Vår tilnærming i Foreningen !les er å bruke majoriteten av gutter som faktisk leser daglig for fornøyelsen skyld (PISA 2009) til å løfte frem dem som ikke leser så ofte. Å behandle gutter som lesere på lik linje som jenter i formidlingsarbeidet. Hovedtendensen i PISA og PIRLS er at det er fremgang å spore blant norske elever på ungdomsskolen og mellomtrinnet. Samlet sett er det i PISA 2009 bare Finland som er foran dersom man sammenligner de nordiske landene. PIRLS 2011 viser at de norske elevenes leseferdigheter på mellomtrinnet blir stadig bedre og at guttene tar innpå jentene. Avstanden mellom sterke og svake lesere er også redusert siden 2006. Svenske elever gjør det svakere sammenlignet med 2001 og 2006.

Derfor er det kanskje ikke så rart at Bokmässan brukte tid på å diskutere hva som må til for å motivere svenske barn og unge (gutter) til mer lesing. I flere av debattene og samtalene var inntrykket at den norske satsingen både høster frukter og virker motiverende på svenskenes måte å tenke om litteraturformidling på. Mange av innspillene til hvordan Sverige skal møte utfordringene, hadde paralleller til satsingen i Norge de siste ti årene.

Det er mange gode krefter på lese- og litteraturfeltet i Norge som samarbeider tett. Både i og utenfor skoleverket og biblioteksektoren er aktivitetsnivået høyt. Dessuten har styringsmaktene vist vilje til å satse. Med «Gi rom for lesing» la for eksempel Regjeringen Bondevik II i 2003 frem en strategi for å stimulere til økt leselyst og bedre ferdigheter. Strategien ble fra 2005 videreført og videreutviklet av de rødgrønne. Utfordringene finnes, men utviklingen her hjemme er positiv. Når nå Sverige skal snu den negative trenden er det med tanker og tiltak som vi i Norge har jobbet med i en årrekke. Det svenske kulturrådet får midler til å igangsette flere tiltak for barn og unge på fritiden. Et tiltak er å koble lokale idrettslag med bibliotek for å gjøre litteratur og formidling tilgjengelig for unge idrettsutøvere på deres egen fritidsarena. Det svenske kulturrådet er i dialog med Foreningen !les for å høre om våre erfaringer med denne koblingen. I skolen lanserer den svenske regjeringen «Leseløftet» som først og fremst skal gi lærerne økte kunnskaper i hvordan de kan forbedre elevenes ferdigheter i lesing og skriving.

Under en debatt med tittelen «Men läs då unge!» ble den svenske satsingen kritisert for å mangle samsvar mellom hva man vil oppnå og hvor mye man vil satse. Paneldeltakerne la vekt på at utfordringer knyttet til lesing ikke er noe man blir ferdig med, men noe som krever langsiktig og kontinuerlig arbeid. Dessuten mente de lesesatsingen i skolen dreide seg for mye om leseforståelse og prestasjoner. For å engasjere unge lesere var det viktigere å trigge engasjementet istedenfor hele tiden å fremheve nytten. «Mer frihet, mindre tester. Elevene må i større grad få lov til å lese i fred. Akkurat som oss voksne», ble det sagt.

Panelet var samtidig opptatt av at unge må utfordres og få formidlet bøker de kanskje ikke ville funnet frem til på egenhånd. Litteraturen må gjøres tilgjengelig og formidlingen må være god og spennende. Unge må tas på alvor som lesere. Flere formater å lese i er viktig, men det aller viktigste er kvalitetstekster. Troen på at litteraturen i seg selv er god nok. Det er også verdt å legge merke til at viktigheten av å fremheve lesende rollemodeller, spesielt med tanke på å motivere gutter, ble vektlagt. For eksempel må flere fedre lese for sine barn og vise at de selv liker å lese. Og (mannlige) personligheter fra idrettsmiljøet og næringslivet må stå frem som lesere og snakke positivt om lesing.

Svenskenes ambisjoner går rett til kjernen av tiltak Foreningen !les og våre samarbeidspartnere over tid har jobbet med. Gjennom aksjoner i for eksempel ungdomsskolen og den videregående skolen blir elever presentert for ny samtidslitteratur. Mye av dette er litteratur som folk flest aldri får høre om. Ungdom slipper til. De får lese og oppdage ny litteratur i fred. Samtidig får de kanaler å uttale seg i om det de leser. Slik blir ungdom tatt seriøst som lesere og meningsbærere.

For at de gode utviklingstrendene her hjemme skal fortsette er det viktig med langsiktighet, forutsigbare rammer og tydelige visjoner fra myndighetene. Foreningen !les er derfor spent på Solberg-regjeringens ambisjoner for lesing og litteratur. Erfaringene fra Bondevik II og Stoltenberg II er gode, men i skrivende stund finnes det fra og med 2015 ingen videre satsing. Det gode grunnlaget som er lagt, må videreutvikles. Den svenske nedgangen og nylig etablerte offensiven vitner om at den norske taktikken fungerer.

Ole I.B. Storø
Foreningen !les
ole@foreningenles.no

NB! Denne artikkelen er publisert i Bok og Bibliotek NR 6/2013 og ble skrevet før Solberg-regjeringen la frem sitt statsbudsjett og resultatene fra PISA 2012 ble offentliggjort.