Skolebibliotekar: Bjarte Bakken

Navn: Bjarte Bakken
Skolebibliotekar på: Nesodden videregående skole

Fortell litt om skolebiblioteket ditt?
– Vi er en mellomstor videregående skole med ca. 500 elever. Vi har studieforberedende, elektro- og datateknologi, helse- og oppvekstfag, og informasjons og mediekunnskap. Skolen på Sunnaas sykehus er også en del av skolen. Skolebygningen er fra den tiden man la biblioteket i andre etasje, bortgjemt i et hjørne. Jeg må derfor jobbe for å få elever og lærere til å ta turen bortom. Siden vi ikke har penger til totaloppussing av et gammelt bibliotek, så har vi tatt rollen som miljøfyrtårn på alvor og satset på gjenbruk og retrostil. Det er et sammensurium av hyller bord og stoler. Mye er funnet på skolens lager og noe er kjøpt på Finn.no. Det funker overraskende bra! Jeg er eneste ansatt og har en 80 % stilling. Vi har åpent fra 8-15 hver dag. Stort sett betjent.

Hva skjer på skolebiblioteket ditt nå?
– Superfinalen i sjakkturneringen mellom vinneren av ansatt-turneringen og elevturneringen skal spilles. Jeg har akkurat avsluttet et samtaleopplegg med helsefag. Noen klasser jobber med et revyprosjekt som settes opp i biblioteket. Vi skal teste ut et nytt kildehenvisnings opplegg på vg3. Og så er jeg i full gang med innkjøp og forberedelser til neste skoleår.

Hva er den viktigste jobben du gjør som skolebibliotekar?
– Som skolebibliotekar er det å få elever til å lese, finne gode kilder og tenke kritisk det viktigste. Hvis jeg får et ungt menneske til å oppdage en bok som vekker en følelse eller gir hen noe å tenke på, så har jeg virkelig oppnådd noe

Hva er det elevene bruker skolebiblioteket til?
– Biblioteket er en sosial og faglig møteplass, og et sted du kan få være i fred. Mange sitter her og jobber alene og i grupper. Noen slapper av. Noen (men flere burde) bruker bibliotekets innhold som en ressurs i skolearbeidet. Vi har også quiz, sjakkturnering, forfatterbesøk, diktopplesninger og sånne ting.

Hvordan legger du til rette for formidling av litteratur?
– Snikformidling gjennom undervisning og leseprosjekt. Lobbyvirksomhet blant skolens norsk- og engelsklærere. Og utstillinger.

Har du et artig prosjekt du vil dele?
– Vi har akkurat avsluttet et etikkprosjekt med helsefag vg1. Fem ganger har elevene hatt en time på biblioteket hvor jeg leser høyt fra en bok. Bl.a. Kohts bok av Kristine Koht, Simon Strangers De som ikke finnes og Sophie Elises Ting jeg har lært. Hver bok tar opp noen etiske dilemma knyttet til f.eks. rusmisbruk, innvandring og sosiale medier. Elevene må ta stilling til påstander jeg har laget og så er samtalen i gang. Tilbakemeldingene fra elevene er at de liker å bli lest for og at de synes det er morsomt og lærerikt å snakke om disse dilemmaene. For meg er dette både meningsfylt (jeg formidler litteratur og jobber med kritisk tenkning, livsmestring, demokrati og bærekraft) og morsomt å være med når unge menneskers engasjement vekkes.

Hva er det beste med å jobbe som skolebibliotekar?
– At man kommer tett på brukerne. Elevene/ungdommene er her, så det gjelder bare å finne på noe interessant. Det er en utfordring at det ikke er noen retningslinjer for hva et skolebibliotek skal være. Samtidig gir det meg en frihet til å sette i gang ting jeg brenner for. Og her på skolen er ledelsen og lærerne positive til det meste.

Hva mener du er den største utfordringen for skolebibliotek i dag?
– At så få vet hva et moderne bibliotek er. Jeg tror samtlige skolebibliotekarer opplever at de må selge inn bibliotekets tjenester til ledelsen og lærerne. Når man jobber alene på et bibliotek og har begrenset med tid, vil man helst i gang med formidling og andre opplegg, og ikke bruke tid på å snakke om hva et bibliotek er og hva en bibliotekar har kompetanse på. Det fine med det er at alle blir veldig overrasket og glade når de ser at dette her faktisk finnes på skolen.

Har du tre boktips?
– Jeg har faktisk ni tips. Jeg har blitt serieleser. Jon Fosses Septologien har vært de siste årenes store greie for meg. Syv bøker. Tre bind. En serie. Poetisk. Eksistensielt. Fantastisk.

– Ellers liker jeg å komme meg ut av den norske bobla. Leste akkurat den korte og utrolig sterke boken En liten detalj av Adania Shibli.  Det er en vond fortelling om krig, okkupasjon, moral og grusomme hendelser i nyere historie. Selv om dette handler om Israelsk okkupasjon og palestinsk frustrasjon, så har boken som all god litteratur overføringsverdi til andre land og situasjoner. Og det ser ut til at dette er evig aktuelle tema, dessverre.

– Hjertestopper av Alice Oseman er en grafisk roman om to gutter som blir forelsket. Det er en lettlest bestselgende snakkis av en all-alderbok. Superfin som en introduksjon til grafiske romaner. Samtidig som den ikke er enkel. Også passer den inn i læreplanen. Det er sånt en skolebibliotekar alltid har i bakhodet.

Ta kontakt med les@foreningenles.no hvis du vil bidra i denne spalten eller kjenner du noen vi bør kontakte.