Sakprosa til alle barn og unge – nå!

Søndag skrev sakprosaforfatter Cecilie Winger i Aftenposten at sakprosaen for barn og ungdom er i krise. Det har hun helt rett i. Sakprosaens kår og den manglende satsingen må diskuteres fordi sakprosa er viktig for gutter – og for jenter.

Alle barn og unge fortjener god sakprosa skrevet på norsk, uansett leseferdigheter. Da må det satses fra alle hold. Kulturrådet bør bevilges flere penger, forlagene bør tørre å satse (slik de gjør i andre sjangre), og leseorganisasjoner bør trygges økonomisk slik at vi kan jobbe langsiktig.

Barn og ungdom trenger ikke nødvendigvis tilrettelagt litteratur, men en sakprosa som engasjerer og berører. Ved å gi unge mennesker anledning til å bli erfarne lesere av sakprosa utvikler de ikke bare sine leseferdigheter, de får også en unik mulighet til å medvirke og orientere seg i samfunnet og å gjøre seg opp en mening.

Foreningen !les og andre lignende aktører har de siste årene opplevd at den økonomiske virkeligheten er blitt mye hardere. Vi har i år med tungt hjerte måttet legge ned sakprosamagasinet Faktafyk som nådde inntil 125.000 ungdommer på ungdomsskolen over hele landet.

I disse valgkamptider burde politikerne svare på hvorfor det ikke legges til rette for at barn og ungdom skal få mulighet til å lese norsk sakprosa av høy kvalitet. Sakprosa er ikke bare et middel til å få gutter til å mestre å lese, den skaper også selvstendige individer som kan orientere seg i en stadig mer komplisert verden. Og det er politisk vilje som er nøkkelen.

Hilde Slåtto, prosjektleder, Foreningen !les