Tidligere pressesaker

Ungdommens Kritikerpris

Jeg viser til debatten startet i Klassekampen 18. november 2009, der to ungdomsbokforfattere, Steffen Sørum og Arne Svingen, mener UK treffer helt feil i sitt valg av bøker. Artikkelen ble selvfølgelig lest og kommentert av klassen min som deltar, en 2 klasse i musikk og drama ved Alta videregående skole, der alderspennet er fra 16-18 år. Elevene pekte fort på problemet hvis for eksempel to av bøkene skulle vært såkalte ungdomsbøker, nemlig hvordan vil de bli vurdert i forhold til voksenbøkene med hensyn til tema og språk? Vil de fort virke barnslig og enkle? Eleven mente videre at hele poenget for dem med UK var å lese litteratur som gir dem noe å strekke seg etter, og flere av dem har lest mye ungdomslitteratur, og er klar for den mer voksne litteraturen.

Poenget med UKP, slik jeg ser det, er å få ungdom til å lese, og da blir det litt merkelig at vi ikke skal veilede de fremover mot voksenlitteraturen, men insistere på at de ennå en stund må lese ungdomslitteratur. Veiledning elevene får gjennom UK er fra en kritikerfadder som følger elevene i leseprosessen.  Min klasse har nylig hatt besøk av vår kritikerfadder, Kristine Isaksen, og her fikk elevene et møte med en fagperson som tok deres lesning av litteratur på alvor. Elevene fikk prøve seg på tolkning av litteratur som ikke nødvendigvis er lettest tilgjengelig, og de fikk også med seg noen kriterier for hva en kritiker legger vekt på når hun anmelder bøker.

Og her er vi, etter min mening, ved kjernen i UK: Ungdom får et språk for å vurdere litteratur, og de får også inn det komparative aspektet som læreplanen i norsk i kunnskapsløftet så sterkt vektlegger i elevenes møte med samtidslitteraturen. Her kan kort nevnes kompetansemål fra studieforberedende vg1: ”Vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster [..], fra vg2: ”Drøfte felleskap og mangfold, kulturmøter og kultur.. med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster [..]” og til slutt fra vg3: ”Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster [..] Poenget her er at som norsklærer må vi hele tiden gjøre valg og utvalg av tekster for å komme igjennom de kunnskapsmålene eleven skal ha nådd på tre år, og når man da melder klassen sin på noe som er såpass tidkrevende som å være juryklasse i UK, så må man få noe igjen for det læreplanmessig sett. Man må altså få dekket noen kunnskapsmål i læreplanen. Og her er nettopp mitt poeng at hvis det da er ungdomsbøker elevene skal lese, så vil de vanskeligere passe inn i kunnskapsmålene.

Vi må veilede elevene framover i lesingen deres, ikke bakover. Så får man heller løfte fram den prisen som er tilrettelagt for ungdomsskolen, der elever på ungdomsskolen får lese ungdomsbøker. Et annet moment de mannlige ungdomsbokforfatterne også kan ta med seg i engasjementet sitt er: Hvor har de kvinnelige forfatterne blitt av? Dette er et problem som vi finner igjen i våre lærebøker, og som også dukker opp i UK nominasjonen, der bare 2 av 8 forfattere er kvinner. Dette gir større grunn til engasjement etter min mening, at det annet kjønns stemme er borte, enn at ungdom leser for voksen litteratur.

Mvh
Bente Hermstad
Norsklektor ved Alta videregående skole

Et leseløft for ungdommen?

Ungdommens kritikerpris deles ut av Foreningen Les! i samarbeid med bla. Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratet. Det overrasker derfor at det ikke finnes mer underlag om prisen enn at både kritiker Gro J. Nilsen og forfatter Arne Svingen må basere seg på egne erfaringer og en enkelt avisartikkel. Stemmer det at få leser alle de nominerte bøkene? Og når vinneren av Ungdommens kritikerpris kåres. Hva oppnår man? Ved første øyekast later ungdommens kritikerpris å være: ungdom plukker ut årets beste bøker. Som barne- og ungdomspriser flest, har også denne prisen en voksen jury som nominerer, og da bare skjønnlitteratur for voksne. Vinneren kan krone seg selv med å snakke ungdommens språk. Som er god markedsføring for voksne lesere.

Jeg savner en pris hvor unge nominerer og som styrker forholdet til all litteratur. Men det mener Bjarte Bakken er en annen pris. Jeg skjønner at det er stas for en lærer å si at: hele klassen leste Karl Ove Knausgårds En tid for alt eller at:en datter ikke klarte å legge fra seg Brødrene Karamasov. Ser man på statistikk fra Bibliotekene, så lånes for eksempel Annette Münchs Jenteloven en god del mer ut enn Brødrene Karamasov. Og damen som ligger på utlånstoppen er ikke Anne B. Ragde, men Lise Blomquist med sine lettlestbøker om Taewkondo. Men denne lesningen får ikke like mye oppmerksomhet, den er ikke noe å skryte av. Vi ønsker unge, gode lesere, men hvem skal bestemme ambisjonsnivået?

Bakken nevner Foreldrekrigen og utelukker at den vil ha lesere over 16 år. Bakken sklitakler seg selv når han hevder at all lesning går oppover i alder — som om ”der nede” er det ikke noe verdt å lese. Sofies Verden, Harry Potter, Boktyven, Veslebor ser deg, Foreldrekrigen eller Alice i Eventyrland burde ikke/ kan ikke leses av voksne eller ungdom?

Faren er at man gjør som eleven Aurora Hegre, avfeier enkeltverk og tror man snakker for en hel gruppe. Ungdom ønsker å lese voksenlitteratur konkluderer Bakken. 11-åringene hjemme ønsker å se filmer med 18-årsgrense. Klart man ønsker å lese ”the real shit” (spesielt når noen indirekte sier at det andre er drit). Om boken er verdig voksne lesere fjernes ofte sjangeren ”ungdomsroman” fra coveret. Og det er ingen tvil om at aldersgruppen 16-19 år er den mest problematiske. Hegre har rett i at ungdomsromanen som sjanger har flere utfordringer. Som voksenbokforfatter (har dessverre aldri utgitt ungdomslitteratur) ønsker jeg gjerne alle lesere velkommen til mine egne og andres bøker. Og det dukker stadig opp mail og facebookmeldinger fra unge lesere. Det var ikke det som er poenget. Det er selvfølgelig ønskelig som læreren Bente Hermstad skriver, at man bruker skoletiden på noe som er verdt å bryne seg på, men Ungdommens kritikerpris gir inntrykk av at ungdom som en gruppe har språkkompetanse til å lese hva som helst, når man tvert imot ser at stadig flere må ha enklere tekst for å henge med. Jeg ønsker en større ærlighet om hvordan det faktisk står til med lesningen her i landet.

Leseløftet skal styrke leseglede og lesekompetanse hos alle barn, unge og voksne. Om ungdom skal få gode lesevaner, må man røske opp i det aller mest grunnleggende. Få Litteraturundervisningen inn som et eget fag. Unge lesere må utrustes med verktøy for å finne frem til de bøkene de selv kunne tenke seg å lese.  Fordi det er ytterst få andre enn dem selv som kommer til å ta det ansvaret.  Om det er DBY eller Tjernobyl som står på ønskelisten til jul vites ikke, men gode bøker er det, og god lesning kan det være for den rette leseren.
Forfatter og forlagsredaktør Steffen R.M. Sørum

Horten-klassen på NRK
Skrevet av Bjarte

Juryklassen fra Horten vgs var tirsdag 10. november på NRK radio i Vestfold. Her finner du radioinnslaget:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/574084
Spol fram til 1.16.50

Roy Jacobsen vant Ungdommens kritikerpris

roy jacobsen

Over hundre elever i videregående skole har kåret den beste boka fra 2005. Ungdommens favoritt er Hoggerne av Roy Jacobsen.

Ungdommens kritikerpris ble delt ut for første gang onsdag. En jury på mer enn hundre videregående-elever på alt fra elektro- til idrettsfag har vurdert norsk skjønnlitteratur fra 2005.

Hanne Helgevold og Henrik Vagle Dalsgaard representerte elevjuryen under prisutdelingen, og hadde dette å si om vinneren:

– For å fenge ungdom må man ha ei god historie, interessant innhold, driv og godt språk. Hoggerne har alt dette. Roy Jacobsen skriver om savn, kjærlighet og hva et godt menneske egentlig er. Disse sårbare emnene framstiller han på en så rå måte at det ikke blir uinteressant, selv i de mest sentimentale delene, sa elevene.

Prisvinner Roy Jacobsen mente at han hadde vunnet to priser.

– Jeg har vunnet fordi juryen har valgt Hoggerne. Men like mye fordi dere har gitt meg håp for framtida. Ungdommens kritikerpris er den eneste litteraturprisen som peker både bakover og framover, sa Jacobsen.

– Jeg tror denne prisen mottas med enda større glede enn den gis.

De siste tre månedene har elevene lest åtte bøker – i alt 1508 sider norsk skjønnlitteratur. Og hvilke bøker de har lest er ikke tilfeldig:

– For si det enkelt: Vi har plukket ut de åtte beste bøkene fra 2005.

Dette sier Eirik Vassenden, en av tre profesjonelle kritikere som har sittet i forhåndsjuryen og nominert de åtte bøkene.

– Vi har ikke tatt hensyn til målgruppe eller representativitet, men til litterær kvalitet. Hadde vi vært jury for Kritikerprisen, ville vi ha plukket ut de samme bøkene, forteller Vassenden.

Ungdommens kritikerpris er knyttet opp til Kritikerprisen, og er et samarbeid mellom Foreningen !les, Norsk kritikerlag, Utdanningsdirektoratet, Den norske Forleggerforening og Utdanningsforbundet.

Ungdommens kritikerpris ble delt ut for første gang i dag. Det er en årlig begivenhet. For mer informasjon eller intervjuavtaler, ta kontakt med prosjektansvarlig Eivind Volder Rutle (97748925).

Kontaktinfo:
•Vinneren: Roy Jacobsen (93066954)
•Elevjuryens representanter på prisutdelingen: Hanne Helgevold (98457808) og Henrik Vagle Dalsgaard (98631686)
•Kritikerlagets forhåndsjury: Eirik Vassenden (40244626), Gro Jørstad Nilsen (99451818)
•Initiativtaker Foreningen !les: Eivind Volder Rutle (97748925)
Vedlegg:
•Hele juryens begrunnelse
•Roy Jacobsens takketale

Roy Jacobsens takketale

Roy Jacobsens takketale Utdeling av Ungdommens kritikerpris, 01.03.06

Tale til ungdommen

roy jacobsen

To litteraturvitere har akkurat levert en rapport om hva de mener er nye trender i litteraturen, det forfattere skriver for tida, som er trendy, og som folk vil lese.

Og her er det særlig blitt pekt på tre trender:
1) Yngre norske forfattere skriver gjerne om kroppen som identitetsskapende «fenomen», det handler om hvordan vi ser ut, fører oss og tar oss ut, både i egne og andre øyne.
2) Så har man oppdaget Guds tilbakevending i norsk litteratur, det religiøse er kommet på moten igjen, særlig nåden og mysteriet.
3) Til slutt mener man å ha oppdaget en stigende tendens til at forfattere bruker sine egne liv, altså selvbiografiske fakta, og selger det under merkelappen «roman».

På denne bakgrunnen har denne juryen – bestående av representanter for den oppvoksende slekt – altså klart å stemme inn denne rare lille romanen, som på bakgrunn av det overnevnte vel må være så utrendy som mulig, en historisk roman, med tre foretellerperspektiver, lagt til et annet land, med de evige temaer krig, vedhogst, stekt flesk og hva det vil si å forsøke å være menneske når det meste rakner rundt en?

Dere har altså med denne avgjørelsen bekreftet det litteratursyn som jeg sjøl har styrt etter siden jeg åpnet min første bok, nemlig at litteratur som er trendy – eller som forsøker å være det, som forsøker å komme et ytre, tidsriktig krav i møte, som er skrevet for å tilfredsstille en etterspørsel – er dømt til å mislykkes – fordi munnsvær og smiger aldri kan bli verken ekte eller særlig moro.

Litterature er som en kjærlighetserklæring: Den klinger nå en gang ikke særlig overbevisende når den er truet fram.

(Litteraturens veier er uransakelige, de må være det; litteraturen må styre unna klisjeene og det populære, søke ut i villgresset – der de færreste streifer omkring – og forsøke å spa opp det som ennå ikke er åpenbart for alle.)

Og dette har dere sett -, eller ant, jeg vet ikke, det spiller heller ingen rolle.

Men nettopp av denne grunn har jeg i dag ikke fått bare én, men to priser, og en dobbelt grunn til å uttrykke min takk:

– Først for at dere valgte «Hoggerne».

– Dernest for at dere ved dette valget har gitt meg medhold i noe som det på langt nær er så lett å være overbevist om som det kan høres når man står her på en dag som denne og nærmest kan triumfere – det er nemmelig usigelig vanskelig å holde på sitt eget.

Men også i en helt annen forstand velger jeg å se på dette som en dobbel
litteraturpris:

– først er den en påskjønnelse for noe som er gjort, for en roman som er skrevet, gitt ut og så lest.

– men siden dere som har valgt den er så unge, gir dette meg også et håp for framtida, dere er framtidas lesere… Og selv om denne framtida er kortere for en middelaldrende mann enn den er for dere, så er kanskje det nettopp grunnen til at prisen nå mottas med større glede enn den gis – det føles i hvert fall sånn.

– en pris som peker både bakover og framover. Og det er den eneste litteraturprisen som gjør det.

– Så – så tydelig der er mulig å si det – takk! – for denne to ganger dobbelte litteraturpris.

Novellesamling vant ungdommenes hjerter

bjartebreitteigogutdeler

Det var stor spenning i salen da Bjarte Breiteig med novellesamlingen ”Folk har begynt å banke på” ble utropt som vinner av Ungdommens Kritikerpris ved et storstilt arrangement i Oslo 28. februar.
Det var en stolt prisvinner som tok i mot hyllesten fra de 150 videregående skoleelevene som har lest og vurdert 8 bøker fra 2006. – Jeg er ydmyk i forhold til den gruppen forfattere jeg har blitt vurdert opp mot, og jeg er stolt over å gå av som vinner etter den store og grundige jobben ungdommene har lagt ned, uttaler Breiteig.

Det var Susanne Langnes fra Frydenlund Videregående Skole i Narvik som fikk æren av å dele ut prisen. Hun gav blant annet følgende begrunnelse for valget:
– Forfatteren har lagt vekt på å ikke skjule noe under fasaden, noe som gjør boken troverdig. Boken gir oss stor leseglede og langvarig ettertanke. Forfatteren har brukt et vidt og godt språk med fine skildringer som gjør det lett å lese og forstå. Det er mange tolkningsmuligheter, noe som gjør at boken kan oppleves svært forskjellig. Man kan gjøre den til sin egen.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal åpnet dagens prisutdeling. Han fortalte om arbeidet med strategien Gi rom for lesing, som avsluttes nå i år. – Men Ungdommens Kritikerpris skal bestå som et viktig lesestimulerende tiltak også i år framover, uttalte statsråden, som lykkeønsket arbeidet i Foreningen !les.