Uprisen - der alle blir tatt på alvor
Alvor. Det kan høres litt skummelt ut. Men det er det jeg liker med Uprisen. Der blir alle tatt på alvor. Ungdommen blir tatt på alvor. Litteraturen blir tatt på alvor. Og forfatteren, som sitter som en besatt og leser alle 45 anmeldelser som har kommet inn på hennes debutroman, tar hele greia på blodig alvor. Det siste der gjelder kanskje bare meg, men altså alvor, det kan være en fin greie.
Å debutere med en roman var for meg ganske alvorlig. Og gøy, så klart, men når drømmen din går i oppfyllelse så må man være litt seriøs. For det er rimelig skummelt å sende ut et hjertebarn til hele verden. Eller Norge, da. Men Norge kan være stort nok, det. Det er jo hele landet! Så skjer det da, man får anmeldelser av boka. Noen der ute har lest boken din og mener noe om den. Gjerne profesjonelt. I en avis. Eller et nettmagasin eller en blogg. Og det er vel og bra det, hvis du er heldig og får en god anmeldelse. Mindre vel og bra hvis det går dårlig. Det jeg merket meg med anmeldelsene som var spesielt, var at de gikk ikke så inn på meg. Selv om mange var gode. For dette var voksne lesere. Og jeg hadde skrevet en roman for ungdommer. Så da var det kun én ting å gjøre.
Gå inn på uprisen.no. Jeg fant bildet av boka og klikket på den. Noen anmeldelser hadde kommet inn. Direkte fra ungdommen. Hva syns de? Jeg sugde opp anmeldelsene som en svamp. Jeg sjekket annenhver dag om det kom inn nye anmeldelser. Ok da, jeg sjekket hver dag. Jeg måtte se om noen flere hadde lest boken og mente noe om den. Og det gjorde de så absolutt. For eksempel likte mange jenter den fordi den var realistisk. Mens flere gutter ikke likte den fordi den var så urealistisk. Guttene jeg skrev om var ikke godt nok skrevet. Dette var gode tilbakemeldinger. Og jeg var enig i kritikken. Jeg hadde vært altfor rask til å skrive mine mannlige karakterer. Og dette måtte jeg ta med meg videre i skriving av neste bok.
I februar 2015 ble en anmeldelse av romanen min, Stupekontroll, kåret til månedens anmeldelse. Det tror jeg kanskje var like gøy for meg som for hun som vant. Og se som anmelderne også blir tatt på alvor! De gode anmeldelse blir tatt frem og får ekstra oppmerksomhet. Det skulle bare mangle. Å skrive gode anmeldelser er en kunst i seg selv. Så da var det ikke så rart at da jeg tilfeldigvis møtte hun som hadde skrevet anmeldelsen i Drammen, på Ungdomsbokgildet, så ble jeg litt starstruck. Og hun sa at hun ble starstruck. Så stod vi der begge to stjerneslått, alt takket være Uprisen, som kunne adoptert Nokias slagord. Uprisen – Connecting people.
Uprisen er mye mer enn en pris. Det er en uvurderlig nettside som knytter ungdommer til bøker, bøker til leserne, lesere til forfattere og omvendt. Og selv om jeg skal innrømme at jeg gjerne vil vinne prisen en gang, fordi det er den beste prisen, er jeg så takknemlig for den godt begrunnede kritikken leserne gir meg, så jeg kan utvikle meg som forfatter. Takk for alvoret!