Proppfull av virkemidler og spenning høyere enn Himalaya!

«Takk Sigbjørn! Du har gjort meg forbanna og lykkelig!», skriver den unge anmelderen i en direkte henvendelse til forfatteren av ungdomsromanen I morgen er alt mørkt. Og bedre leserrespons kan vel knapt noen forfatter ønske seg?

Hvilke sider ved en tekst gjør de unge forbanna, og hva gjør dem til lykkelige lesere? Med andre ord: Hvilke kriterier legger barn og unge vekt på når de går inn i rollen som kritikere?

To romaner
Anmeldelsene som omtales er elevers tilbakemeldinger på Arne Svingens Revolvergutten (Gyldendal 2014), som ble superfinalist til Bokslukerprisen i 2015. Og vinneren av Uprisen samme år, Sigbjørn Mostues I morgen er alt mørkt – Brages historie (Cappelen Damm 2014). Disse to er valgt ut fordi de har nådd langt i sine respektive kåringer, og anmelderne har lest hele boka og ikke bare et tekstutdrag. Begge bøkene har fått relativt mange anmeldelser. 19 unge anmeldere har omtalt barneromanen, mens ungdomsromanen har fått 39 omtaler. Romanene er delvis sammenlignbare ved at de både har et indre og et ytre handlingsplan. De har begge en ung mannlig jeg-forteller som trues av store farer. Men der Svingens roman er humoristisk-trist og med en lett overdrevet realisme, er Mostues fortelling en pessimistisk dystopi. Denne gjennomgangen påberoper seg altså ikke å si noe om hva alle lesere liker i alle bøker, men er en nærlesing av hva noen barn og unge fremhever ved nettopp disse to romanene.

Revolvergutten handler om Robin Hood Evensen som har en far som kaller fengselet «mitt andre hjem» og en familie som hele nabolaget frykter. Når faren legger seg ut med den russiske mafiaen, blir det i overkant farlig å være yrkeskriminell. Og Robin, som egentlig drømmer om å bli forsker, kommer tettere på en voldelig verden enn det som er sunt for en 12-åring. Svingen har etter hvert spesialisert seg på motivet foreldre som ikke funker og barn som elsker dem likevel. Som voksenleser aner man sårheten bak den lakoniske tonen til hovedpersonen og ser at Robin er en litt upålitelig, eller i beste fall naiv, forteller som skjønnmaler den stusselige familien sin. I løpet av noen få dramatiske dager da faren blir bortført, gjennomgår hovedpersonen en følelsesmessig utvikling og må innse at selv om far lager verdens beste burger er han kanskje ikke verdens beste far. Boka har tydeligvis appellert til mellomtrinnsleserne. Spørsmålet er om det er forbryterverdenens farer eller den ambivalente far-sønn-relasjonen som plasserer Revolvergutten blant superfinalistene?

Åpne kriterier.
Bokslukerprisen opererer med relativt åpne kriterier. Anmelderne oppfordres til å begrunne hvorfor de likte boka, hva som gjorde den god eller dårlig og hvorfor andre evt. bør lese den. Leserne står dermed svært fritt i valg av hva de vil vektlegge.

Mye action – lite drama.
I omtalen av Revolvergutten trekker bokslukerne fram spenningskurven som en viktig grunn til å lese videre. Flere peker på at det er «massevis av spenningstopper» og action. De fleste fokuserer på den ytre spenningen som oppstår i møtet med brutale mafiosoer, mens en anmelder undrer seg over at boka karakteriseres som drama og mener den snarere faller innunder spenningssjangeren. Kun en elev er så vidt inne på det psykologiske aspektet ved romanen og konstaterer at «Robin har det ikke så lett i hverdagen». Mange understreker også humoren i teksten, uten å spesifisere nøyaktig hva de synes er morsomt. Mens bare en anmelder peker på at dette er en trist bok fordi en av karakterene dør til slutt.

Å skape bilder i hodet.
Mellomtrinnsleserne er påfallende opptatt av tekstens beskrivelser. «Beskrivelsene i bøker er veldig viktige for at boka skal »sluke» deg (….)» skriver en elev. En annen utdyper dette ved å forklare at beskrivelsene «gjør at du ser for deg hva som skjer og dermed er det lettere å leve seg inn i handlingen», mens en tredje trekker fram følgende sitat som eksempel på en god beskrivelse: «Jeg sitter i stua og ser bort på pappa. Han har et arr på det ene kinnet som ligner en tsunamibølge.» Det å få drahjelp til å visualisere det fortalte virker med andre ord som et viktig poeng for disse leserne, selv om denne anmelderen er noe mer ambivalent: «Det forfatteren gjør ut til det helt maniske, er å sammenligne». Det er likevel interessant å merke seg at elever på mellomtrinnet kommenterer teksten på mikronivå og benytter seg av såkalte estetiske kriterier (Andersen 1989) som sier noe om teksten som tekst. De kobler eksplisitt det å visualisere med muligheten for innlevelse.

Helt og antihelt.
Leseforskeren John A. Appleyard har i en undersøkelse fra 1991 tatt utgangspunkt i hva barn liker å lese og skisserer fem leseutviklingsstadier som strekker seg fra barnehagen og fram til voksen alder. Her finner han fellestrekk for lesere innenfor ulike aldersgrupper. Lesere i 6-12 års alder karakteriserer han som leseren som helt eller heltinne. I denne fasen dominerer bøker som handler om kampen mellom gode og onde krefter, med tilhørende stereotype karakterer og tydelige motsetninger. Identifikasjon med bokas helt er et sentralt kriterium for leserens engasjement. Leseren vil være helten, mens indre følelsesliv er mindre interessant enn ytre spenning på dette stadiet. Robin Hood Evensen er ingen klassisk helt, det heltemodige mellomnavnet til tross, ei heller en stereotyp karakter. Men mye tyder på at det menneskelige dramaet, hovedpersonen inkludert, opptar denne lesergruppa i mindre grad enn den ytre spenningen og at teksten av mange leses som en ren (humoristisk) spenningsbok. Dersom elevene har vært opptatt av andre sider ved teksten, som relasjonen til bestevennen, faren, eller savnet etter den døde moren, er dette ikke eksplisitt gjenstand for evaluering, selv om det nevnes av noen i handlingsreferatene.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue er første bind i en trilogi, med undertittelen Brages historie. Vi følger tiendeklassingen Brage og hans nærmeste idet apokalypsen banker på døren i form av en parasitt som angriper menneskehjernen og forvandler fredelige folk til morderiske monstre – såkalt «forrykte». Det moderne, urbane mennesket viser seg å stå svært dårlig rustet til å overleve i en verden der man må kunne livberge seg uten mobiltelefon og internett, der de færreste kan fiske, jakte, eller turnere et skytevåpen. Når de første smittete angriper Oslo, oppstår kaos. I kjølvannet av dette forsøker Brage og en håndfull venner og naboer å etablere en koloni i skogen. Men ingen steder er trygge i en verden der hvem som helst plutselig kan forvandles til en som vil deg vondt, og der kampen for overlevelse stiller hovedpersonene overfor umulige og umenneskelige valg. Mostues morgendag er bekmørk, men har likevel tent leselyset hos de unge anmelderne, noe de formidler med stort engasjement.

Ramme for anmeldelsene.
På uprisen.no fins en mer detaljert mal med følgende fire hovedkriterier: opplevelse av boka (herunder spenning, begynnelse og slutt), originalitet, språk og troverdighet. Dette legger tydeligere føringer for hva anmelderne kan, men ikke må fokusere på, og kriteriene er også tatt i bruk i større eller mindre grad i mange av elevtekstene.

Hjertebank og makspuls.
Spenning er ikke overraskende et kriterium de fleste av anmelderne fremhever som en viktig begrunnelse for at I morgen er alt mørkt er en vinnerbok. «Forfatteren bygde opp spenningen og så slapp han den ut og lot oss puste litt, bare litt, før han fortsatt å bygge opp spenningen igjen», skriver en og peker dermed på at teksten oppfyller kravet til intensitet. Flere av anmelderne tar også i bruk blomstrende sammenligninger for å illustrere nettopp hvor spennende det faktisk oppleves å følge Brage og co: «Spenningen i boka var som et kardiogram, høy og uregelmessig puls», skriver en, mens en annen klinker til og hevder at «det var aldri en side hvor ikke adrenalinet var høyere enn Eiffeltårnet». Den positive leseropplevelsen knyttes dermed i stor grad til noe fysisk – økende hjerterytme, åndenød og søvnmangel – synes å være tegn på litterær kvalitet, og entusiasmen manifesterer seg i en framtidig plan om å spurte til bokhandelen det øyeblikket neste bok i serien er å få kjøpt.

Troverdighet.
Fokus på realisme og troverdighet er også fremtredende i mange av de unges kritikk. «Det som gjorde den aller best var at det var en hendelse i Norge, altså man kunne kjenne seg igjen og forestille seg hvordan det hadde vært i virkeligheten.» skriver en, mens en annen er opptatt av at «boka er mer realistisk enn andre lignende dystopibøker som har zombier og romvesener (…)». Det at handlingen foregår i et gjenkjennelig univers og at trusselen ligger så tett opptil virkeligheten synes å være viktig for innlevelsen i fiksjonen. Det samme gjelder identifikasjon med karakterene. «Du bryr deg faktisk om hva som skjer med Brage» og «Boka sier noe om hvordan en vanlig ungdom ville ha reagert under en slik situasjon», er kommentarer som trekker forbindelser til ungdommens egne liv.

Kognitive kriterier.
Romanen stiller indirekte spørsmål om hva menneskelighet er og hvem som skal velges ut når ikke alle kan overleve. Dette treffer åpenbart ungdommen på hjemmebane og fordrer at de tar i bruk kriterier som sier noe om hvilke tanker teksten setter i gang hos leseren – såkalte kognitive kriterier (Andersen 1989). «Boka varte lenge etter at den var slutt» og har «mange sider med tenking», ifølge anmelderne. I tankeprosessen benyttes også moralske kriterier (Andersen 1989) der ungdommen sirkler inn tekstens budskap. «Sett pris på det du har før det er for seint», «Husk alltid hvor godt du har det» og «Det er lurt å ikke kun tenke på seg selv, men også prøve å hjelpe andre (…)» representerer et lite utvalg av det anmelderne tar med seg som tekstlig lærdom. Flere av de voksne kritikerne av samme bok har lagt vekt på at Mostues prosjekt er tydelig sivilisasjonskritisk (Kvamme Fredriksen 2014, Arguimbau 2016). Det er naturen som bokstavelig talt biter menneskeheten bak, etter at de har drevet rovdrift på jordas ressurser alt for lenge. Dette er et overordnet perspektiv som ingen av ungdommene nevner, idet de synes å lese budskapet med mer subjektive «tenk om det hadde vært meg-briller».

Visuelle kriterier.
Også ungdomsleserne er opptatt av visuelle kriterier. At teksten skaper «bilder i hodet» er en formulering som går igjen hos mange. I motsetning til bokslukerne gjøres ikke koblingen mellom språk og forestillingsevne eksplisitt. Det kan snarere virke som om Uprisens anmeldere pliktskyldigst nevner språket i boka. «Jeg synes språkbruken var passende til bokas innhold» skriver en, mens en annen peker på at «språket flyter lett gjennom hele boka, proppfull av virkemidler og ord som beskriver handlingene på en måte som ungdommene forstår.» Hva dette innebærer spesifiseres ikke. Språk reduseres i stor grad til et spørsmål om ukjente og vanskelige ord, og det er åpenbart ikke her anmeldernes største engasjement ligger.

Den tenkende leseren.
Appleyard karakteriserer ungdomstrinnsleseren som den tenkende eller meningssøkende leseren, noe som innebærer et ønske om identifikasjon med og forståelse for mer komplekse og realistisk tegnete karakterer. Den tenkende leseren er i større grad enn helteleseren interessert i hovedpersonens utvikling og psykologi på et indre handlingsplan. På dette stadiet ønsker mange at tekstene speiler en virkelighet som kan være konfliktfylt og komplisert. Ungdomsleseren vil dermed også akseptere at historien ikke nødvendigvis får et lykkelig utfall. Svært mye av dette er gjenkjennelig når ungdommen triller terningen over Mostues roman. Til tross for at pageturner-effekten er et klart kriterium for dem, er også tekstens tankekraft, interesse for hovedpersonens reaksjonsmønstre og det positive ved en troverdig intrige i et kjent miljø tydelig vektlagt i anmeldelsene.

Provoserende slutt.
Der Upris-folket virkelig får opp temperaturen, er når de vurderer avslutningen på Brages fortelling. Slutten tilbyr ingen løsning eller trøst, noe som forårsaker følgende utblåsninger: «Jeg hater og elsker slutten. (…) Jeg skjønner ikke hvordan forfatteren kunne gjøre noe sånt mot meg» og «Aldri har jeg vært så sint og frustrert som jeg var når jeg hadde lest siste side. (…) Jeg dreiset boka i veggen, hoppet opp og ned i stolen rasende som en forrykt.» Grunnen til engasjementet oppsummeres nok av denne leseren: «Slutten kom altfor fort, og den etterlot så mange løse tråder. (…) Jeg personlig ble veldig opprørt.» En siste anmelder har et mer faglig metablikk på det hele og konstaterer at «Boka slutter med en klassisk «cliff-hanger» som gjør deg sjokkert og samtidig spent på neste bok.» Appleyards utviklingsteorier til tross – det kan se ut som ungdomsleseren stiller seg ambivalent til en ambivalent slutt.

Leselykke.
En blytung dystopi som levner menneskeheten lite håp, og en gutt med revolver i skolesekken og barnevernet i sidesynet, skaper altså leselykke for hver sin målgruppe. Felles for dem begge synes å være at de holder intensiteten oppe og samtidig gir leseren visuell drahjelp til å møblere sine mentale rom. Mens på spørsmålet om hva som gjør anmelderne forbanna, er nok svaret i dette tilfellet: «å ha lest hele natten, bare for å oppdage at du ikke får vite hva som skjer videre før om et års tid …»

Litteratur:

Andersen, P.T. «Kritikk og kriterier» i Vinduet nr 3, 1987, Gyldendal Norsk Forlag

Appleyard, J.A. (1991) Becoming a Reader. The Experience of Fiction from Childhood to Adulthood. Cambridge, Cambridge University Press

Arguimbau, D. (2016) «Norsk splatter». www.barnebokkritikk.no, publisert 12.12.16

Kvamme-Fredriksen, I. (2014) «Sterkt om zombie-apokalypsen». www.barnebokkritikk.no, publisert 10.11.14

Moestue, S. (2014) I morgen er alt mørkt – Brages historie. Oslo, Cappelen Damm

Svingen, A. (2014) Revolvergutten. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag

Anmeldelsene skrevet av barn og ungdom på bokslukerprisen.no og uprisen.no.

 

Vis kommentarer