Første besøk: Kritikk og kriterier

Kritikerens rolle i klasserommet
I første møtet med klassen er det viktig å klargjøre hvilken rolle kritikerfadderen har i arbeidet med UKP.

Kritikerfadderen skal hjelpe elevene til å bli i stand til å argumentere best mulig for at de bøkene de velger ut er verdt å få ungdommens kritikerpris. Det vil si at de også skal være i stand til å kunne argumentere for hvorfor noen ikke er verdt å få prisen.

Hvordan bli i stand til å argumentere best mulig:

Være bevisst hvilke kriterier man bruker for å dømme en bok. Det er viktig å understreke for elevene at de ikke skal opptre som norsklærere, men som kritikere.

Læreren vs. kritikeren
I norsk lærer man at det er riktig og feil måte å løse oppgaver på. Når det gjelder litteratur finnes det ingen fasit på hva som er rett måte å skrive en bok på. Ingen bøker er heller «feil» skrevet.

Når man driver kritikk ser man i stedet etter hva som er gode og dårlige sider ved boken. Det er viktig å være tydelig på hva man mener, og det er viktig å være saklig. Kritikk er subjektive meninger, men for at det ikke skal bli ren «synsing», må man kunne argumentere for meningene sine.

Argumentasjon: FORDI den var…
For at elevene skal forstå forskjellen mellom synsing og argumentasjon kan man trekke inn dagligspråket de vanligvis bruker til å vurdere filmer, tv-serier, spill og så videre.

Ren synsing: Jeg likte ikke filmen, synes den var dårlig. Hvorfor det? Bare synes det.

Argumentasjon: Jeg likte ikke filmen, fordi den var kjedelig. Fordi markerer forskjell mellom synsing og argumentasjon, ordet fordi markerer at man gir en begrunnelse.

Deretter er det viktig å få frem at det finnes gode og dårlige måter å argumentere på. Det er viktig i denne sammenhengen fordi UKP baserer seg mye på muntlige ferdigheter. Det er med andre ord viktig at de argumenterer på en måte som gjør det mulig å føre dialog og samtale. De skal drive meningsbrytning.

Følelser og åpen argumentasjon
«Jeg likte ikke filmen, fordi den var kjedelig.» Problemet med å argumentere med sine egne følelser som «bevis» for ens mening er at det er vanskelig å komme med motargumenter. Å diskutere hverandres indre opplevelser gjør at samtalen stopper opp.

Å si at denne boka likte jeg ikke fordi: « den var kjedelig, dum, vanskelig, morsom og så videre» er ingen god form for argumentasjon.

Bedre og mer åpen form for argumentasjon: Begynn i stedet med følelsen, og argumenter deretter for hva i boken som skapte denne følelsen.

Eksempel: ”Jeg synes denne boka var kjedelig FORDI karakterene var stereotype, språket flatt, og handlingen var forutsigelig.» Da er det mulig å komme med motargumenter, og diskutere mer nyansert hva som gjør bøker gode og dårlige.

Kriterier
Målet er å få en mest mulig nyansert kritikk. For å øke presisjonsnivået på kritikken må man bruke kriterier som ikke bare vurderer innholdet i boken, altså hva boken handler om, men også hvordan bøkene er skrevet, nærmere bestem hvordan forfatteren har brukt de elementene som alle romaner består av.

1.  Vurdering innhold:

HVA:

Innhold, budskapet, det som kan gjenfortelles. Handlingsreferat. Det er viktig å få frem at bøkene ikke nødvendigvis har et entydig budskap.  Enkelte typer bøker har det, for eksempel samfunnskritiske eller politiske bøker. Moralsk oppbyggelige bøker. Når bøkene legger vekt på budskap betyr at litteratur skal tjene et annet mål enn seg selv. De fleste forfatterne skriver bøker som undersøker noe, og er ikke entydig. Derfor bør man være forsiktig med å kritisere en bok for å ikke ha et budskap.

Viktigste man gjør som kritiker: Anmelde boken på bokens premisser. Hva er forfatterens prosjekt? Hvordan lykkes hun?

2.      Estetiske vurderinger:

Når man vurderer måten forfatteren har brukt elementene alle romanene består av, så vurdere man bøkene ut fra estetiske kriterier. Her kan man vurdere hvert element for seg, og se om boken bruker de på en god eller dårlig måte.

Alle romaner består av følgende elementer som forfatteren bruker til å skape sin egen fiktive verden:

1.         Karakterer/personer.

2.         Miljø/sted/rom

3.         Handling.

4.         Språk.

 

Definisjonen på en fortelling er: ”Noe må skje med noen et sted”, der alle elementene er til stede, man kan ikke ta bort en uten at det går utover fortellingen.

Skriveøvelse:

Her er det også mulig å legge inn en liten skriveøvelse for å få illustrert at det er måten fortellingen blir fortalt på, som skal vurderes.

Verdens korteste fortelling er i følge lærebøkene: ”Katten fanger musa”. Hvis elevene skriver denne fortellingen vil det automatisk bli ulike versjoner, fordi de bruker elementene forskjellige. Det illustrer på en fin og forståelig måte at bøker blir forskjellige fordi forfattere bruker de samme elementene ulikt.

Romaner fungerer hendelser, personer, steder/rom/miljø, og språk sammen på gode, passe gode, eller dårlige måter.

2.1    Vurdering av karakterer/personer:

Kriteriet ungdommer ofte bruker på personer er om de gjenkjenner seg i karakteren eller ei. Er et viktig kriterium, sammen med troverdighet, men viktig å peke på at det må begrunnes hvorfor karakteren ikke oppleves som troverdig.

Beste argument er å vurdere karakterene som flate, endimensjonale og stereotype dersom negativ til dem. Altså at de har få egenskaper.

Et kvalitetskriterium er at jo mer kompleks/sammensatt karakteren er, jo mer interessant er han eller hun. Det gjør romanen mindre forutsigelig. En karakter man ikke gjennomskuer med en gang vekker nysgjerrighet, mens en stereotyp karakter har en tendens til å gjøre boken kjedelig.

Øvelse:

Det er viktig å gjøre dette konkret, og det er mulig (dersom tid) å legge inn en øvelse som går på forskjellen mellom entydige og mer komplekse karakterer.

Øvelse beskriv følgende karakterer indirekte, det vil si kun ved utseendet: En kunstner, en glamourmodell, en skuespiller. En dørvakt.

Øvelse kompleks karakter: lag en enkel biografi over en fiktiv person: Navn, alder, vekt, høyde, yrke, familieliv, hobbyer og fritidsinteresser. La elevens fiktive person møte en annen elevs fiktive person på REMA 1000, og lag en intrige rundt en matvare eller lignende, der karakteren oppfører seg naturlig i forhold til hvem han/hun er i forhold til biografien sin.

2.2      Vurdering miljø/sted/rom

Et element som forfattere bruker indirekte, enten bare ved å nevne hvor de er, slik som sceneskifter fra kjøkken (møter far som vasker opp) til gata (kamerater) ute i naturen(et tjern om natten). Omgivelsene likevel viktig fordi det åpner for at forfatteren kan bryte med leserforventninger og komme med overraskelser. Eller det motsatt, gjøre teksten klisjéfylt. Bruk av rom/sted/miljø kan være original eller ikke. Et eksempel på god bruk av brudd med leserforventning er Haruki Murakamis novelle der en mann våkner en helt vanlig dag i leiligheten, og koker kaffe og skal til å sette seg i stuen, hvor han plutselig oppdager at en stor, grønn frosk sitter i sofaen og ser på ham.

Dårlig bruk av leserforventning: Personen står ved et tjern om natten, solen er gått ned, det ligger en lett tåke over vannet. Å la en ugle tute og deretter en gjennomsiktig skikkelse sveve lydløst over overflaten er å bruke romelementet på en klisjefylt måte.

Skriveøvelse:

Brudd med leserforventning kan godt illustreres med en skriveøvelse. Elevene får i oppgave å stå ved et tjern ved skumringen. De skal kun beskrive, ikke fortelle, og ved hjelp av alle sanser hva de ser, hører, lukter, smaker og kjenner på hud, hender, føtter, ansikt De beskriver så mye som mulig i løpet av ti minutter. Deretter får de beskjed om å innføre en ny lyd som bryter med naturlydene. Øvelsen gir en god pekepinn på hvordan omgivelsene i seg selv skaper forventning om hva som vil skje, den nye lyden får automatisk en spenningsskapende funksjon som driver handlingen fremover ved at leseren lurer på hva og hvorfor den er der.

2.3      Vurdering handlingsplan

Hendelser/Handling er romanens motor, skaper et forløp. Det kan skje mye eller lite. Hvis det er mange skildringer (f.eks. av landskap, miljø, osv.) skaper det en langsom tekst, fremdriften kan bli dårlig. Mange ytre hendelser, eksplosjoner, mord, drap, kjærlighetsintriger kan gi god fremdrift. Dramatisk forløp holder på spenningsnivået, men kan også vurderes som for overfladisk.

Motiverte/ umotiverte handlinger. Det betyr ofte at det som skjer ikke virker relevant for historiens fremdrift. For eksempel kan lange, detaljerte beskrivelser være dårlige dersom det ikke tilfører historien noe nytt.

2.4      Vurdering språk

Det er viktig å få frem at språket er det materialet forfattere bruker til å skape sine fiktive univers.

Det er også viktig å få frem hva som er forskjellen mellom litterært språk og dagligspråk. Nærmere bestemt at litterært språk i seg selv er flertydig, mens i dagligspråket gjør man sitt beste for å bli forstått.

Det er viktig å få frem at hvis bøker oppfattes som vanskelige, så kan det være fordi man ønsker å få en bestemt mening ut av noe som ikke er ment å være entydig.  Det litterære språket skaper bilder og assosiasjoner i leseren ved å la noe forbli mellom linjene, og dette er en kvalitet ved språket.

Elevene bruker ofte kriteriet om at de ikke liker boken fordi de ikke forstår ting, at den er vanskelig. Det er en helt legitim vurdering, men for å unngå at det blir for subjektivt er det bedre å argumentere for at boken oppleves som vanskelig og uforståelig, fordi språket er kryptisk og ugjennomtrengelig.

Godt språk er ofte synonymt med originalitet. Forfatteren bruker språket slik at en ser ting på nye måter. Dårlig språk er flatt og livløst, det er fraser man har hørt mange ganger før.

Elevene vurderer ikke nødvendigvis brudd på normalspråk som en litterær kvalitet. De har snarere en tendens til å oppfatte det som «avvik» fra en norm. Derfor er det lurt å understreke i denne sammenhengen nok en gang at de er kritikere, ikke norsklærere, og at forfattere har lov til å bryte hvilken som helst grammatisk regel hvis de føler for det. Poenget er å vurdere om det fungerer i forhold til det som er bokens prosjekt.

Notater
Det er lurt å notere mens du leser. Noter ned sidetall og kommentaren din. Sett spørsmålstegn hvis du ikke forstår hva forfatteren mener eller utropstegn hvis det er noe du liker veldig godt. Merk deg setninger og avsnitt som du liker eller ikke liker. I en bokanmeldelse eller diskusjon stiller du sterkere om du kan referere direkte til boken.

Oppsummering første møte
Det første møtet brukes altså til å gi de redskapene de skal bruke videre når de leser bøkene som er med i UKP.

Timene egner seg godt til god, gammeldags tavleundervisning. Elevene er som oftest ikke kommet riktig i gang med lesningen ennå, og de er usikre på hva som forventes av dem. Å presentere listen med kriterier gir dem noe håndfast å se etter når de leser. Det å peke på forskjellen mellom god og dårlig argumentasjon hjelper de å bli bevisst hvordan de arbeider, og erfaringsmessig er læreren glad for at retningen på opplegget kommer så tydelig frem.