Øystein Stene: Alm 1. Pustens lov
FØR:
Klassesamtale.
1.
Se på forsiden.
– Hvilken forbindelse ser dere mellom bilde og tittel?
Se deretter på hele omslaget.
– Dukker det opp nye assosiasjoner?
Boka er en dystopi.
– Hva vet dere om den sjangeren?
– Hvilken lov tror dere det er snakk om?
Les ingressen.
– Hvordan tror dere det er å være ungdom og å leve i en verden som er hermetisk lukket?
2.
«13 stikkord»
La elevene forestille seg hva som skjer i utdraget, ut ifra 13 stikkord.
(En kort introduksjon til denne aktiviteten finnes ca. 26 minutter ut i dette foredraget med lektor Sture Nome.)
Her er et forslag til 13 slike stikkord fra utdraget fra Alm 1. Pustens lov:
Olle, sveive, sluseåpninga, skvetter, Alm, papa Piotrek, innestengt, forklarer, foreldre, unger, sikkerhetsrom, ox-drakt, knust.
Be elevene om først å kategorisere stikkordene i tre kolonner: personer, miljø og handling.
Elevene skal deretter bruke stikkordene til å forutsi hva de tror utdraget handler om, ved å skrive en kort tekst. Forklar gjerne for elevene at det ikke handler om å kunne gjette akkurat hva som står i utdraget, men å bruke stikkordene til å skrive hva de tror.
Når de har skrevet hva de tror kommer til å skje, kan de gå sammen med en læringspartner for å sammenlikne hva de har skrevet.
UNDERVEIS:
Be elevene lese utdraget mens de sammenlikner med det de skrev ut ifra de 13 stikkordene.
ETTER:
1. Sammenlikn
Be først elevene snakke to minutter med læringspartneren om hvordan handlingen i utdraget var annerledes enn de trodde, på bakgrunn av de 13 stikkordene.
2. Del
Klassediskusjon
Snakk om utdraget med utgangspunkt i elevenes opplevelser, stikkordene de tok under lesingen og de tingene som de ønsker å diskutere. La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
Hvis ønskelig kan dessuten ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hva sier organiseringen av frokosten om livet i Fjordbyen?
– Hvordan ville dere synes det hadde vært å leve der?
– Hvorfor tror dere det har blitt slik?
– Hva sier de første sidene om Alm?
– Hvordan tror dere hun har det?
– Hva tror dere Alm mener med dette utsagnet:
«Selv om matsalen var et sikkerhetsrom, føltes den mer som et kaosrom.»
– Hvorfor tror dere oksygenmengden er endret i sikkerhetskammeret?
– Hvordan opplever dere byen som hun går ut i for første gang?
– Hvilket inntrykk får dere av mapene?
– Tror dere de er mennesker eller dyr? Begrunn svaret.
– Hva tror dere papa Piotrek mener med:
« – Når de først er født her ute, er det allerede for seint.»
– Hva tror dere skjer med mapebarna som blir født inne i fjordbyen?
– Hvorfor tror dere det er så mange barn i Fjordbyen?
– Hvorfor tror dere barna i Fjordbyen ikke har foreldre?
– Hva synes dere om at alle de voksne kalles Mama og Papa?
– Hvordan tror dere Alm og Lu opplever det å ikke ha foreldre?
– Hvordan tror dere det er å leve uten foreldre i den verden som fremstilles i utdraget?
– Hvilke likheter og forskjeller ser dere mellom tekstens univers og Korona-pandemien 2020-2021?
– Hvordan tror dere Norge hadde blitt, hvis det ikke hadde blitt utviklet en vaksine mot korona?
– Hvordan ville dere taklet det?
Boken var ferdig bare kort tid før pandemien brøt ut, og er klassifisert som en dystopi.
– I hvilken grad er du enig i at dette fortsatt er en dystopi?
– Har boka blitt mer realistisk etter at pandemien rammet oss?
– Hvordan synes du dystopier kan foregripe det som kan skje?
Det ble etterlyst av media en bedre beredskap når pandemien rammet oss.
– Hva forstår dere ved ordet beredskap i denne sammenhengen?
– Hvordan kan en forberede seg på det som ikke har skjedd?
– I hvilken grad mener dere at dystopisk litteratur og film kan gjøre oss mer beredt på en kommende katastrofe?
Aktuelle kompetansemål:
– lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk (VG1)
– bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner (VG2)
– bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner (VG3)