Odd Klippenvåg: En lykkelig gift mann og andre noveller

FØR:

Klassesamtale.

Se på bokas forside.
– Hva legger dere merke til?
– Liker dere tittelen? Hvorfor, hvorfor ikke?
– Hvilke forbindelser ser dere mellom tittel og motivet på forsida?

Boka er en novellesamling.
– Hvilke andre novellesamlinger kjenner dere til?
– Hvilke forventinger har dere når dere skal lese en novelle?
– Hvilke noveller har dere lest? Hva har dere likt og hva har dere mislikt?

En lykkelig gift mann – og andre noveller vant Ungdommens kritikerpris 2021.
– Hvorfor tror dere at ungdomsjuryen valgte denne boka som vinner?
– Hvilke forventninger har dere til boka?
– Og hvilke forventinger har dere til novellen «Skalldyr»?

UNDERVEIS:

Lesestopp:
Les de første fire sidene, fram til «slitte jeans og slike hvite sneakers som alle unge gikk med den sommeren» øverst på s. 89.
La elevene skrive eller snakke seg frem til svar på følgende spørsmål:
– Hvilket inntrykk får dere av jeg-fortelleren?
– Hvilket inntrykk får dere av de andre karakterene: Tobias, Stig og Lukas?
– Hva slags type novelle tror dere dette er?
– Hva tror dere vil skje videre?
Deretter kan fortsetter dere å lese resten av utdraget.

 

ETTER:

1. Snakk kort om teksten i hel klasse
Klassesamtale

Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.

2. Vurdering

a. Personlig vurdering
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til novellen:
– Likte du teksten?
– Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

 

b. Finn argumenter
Arbeid i par

Del elevene inn i par. Be dem snakke sammen i gruppa med utgangspunkt i vurdering og argumenter fra punktet over.

Elevene skal nå lage to lister: én liste med argumenter for, og én liste med argumenter mot, til hvert av synspunktene.

Be også elevene diskutere hvilke argumenter de synes er gode og begrunne hvorfor.

Elevene skal deretter bruke disse argumentene. Først skal de argumentere for, og så skal de argumentere mot. Dette gjør de etter tur: Den ene argumenterer, mens den andre bare hører på.

 

c. Bytt standpunkt
Grupper på fire

Nå skal parrene gå sammen to og to (grupper på fire). I hver av disse nye gruppene, skal to og to debattere mot hverandre. Den ene gruppa skal argumentere for, og den andre gruppa skal argumentere mot. Etter fem minutter skifter gruppene på hvem som skal argumentere for og mot.

Når debatten er ferdig i gruppene, kan den fortsette i hel klasse. Streken kan brukes som en måte å få fram og synliggjøre ulike meninger på.

 

d. Streken
Hel klasse

Streken er en metode for debatt i klasserommet. Formålet med denne metoden er å få frem ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller på annen måte.

‘Streken’ skal fungere som en enig/uenig-akse, og elevene skal i løpet av diskusjonen plassere seg i forhold til denne aksen. En person – f.eks. læreren – setter frem ulike påstander i løpet av sekvensen. Elevene skal plassere seg på den ene eller andre side, eller midt på. Deretter blir det åpnet for begrunnelser og diskusjon, og elevene får anledning til å flytte på seg hver gang de endrer synspunkt.

Det kan være en god idé å starte med uskyldige påstander slik at elevene får mulighet til å prøve å flytte på seg før de større diskusjonene starter. Forslag til oppvarmningsspørsmål:

– Jeg badet i sommer
– Jeg liker at solen skinner
– Jeg gleder meg til vinteren
– Jeg liker sushi

Dette er spørsmål der det vil være en vis uenighet – men lite sannsynlig at mange flytter seg i løpet av diskusjonen. La derfor diskusjonen være kort. Set deretter i gang med en klassediskusjon på bakgrunn av utsagn fra den som leder diskusjonen.

Utsagnene kan hentes fra eller basere seg på en liste med argumenter fra gruppene dersom streken er forberedt med gruppearbeid (jf. forslaget over), men lærer kan også velge å forberede påstander selv og/eller trekke ut påstander fra diskusjonen etter hvert som den utvikler seg. Pass på at spørsmålene eller påstandene alltid er laget slik at alle alternativer er like riktige. Det skal ikke være mulig å velge «feil».

Deretter blir et nytt synspunkt presentert, og en ny diskusjon begynner.

Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene side av streken og gir derfor ordet til et par av de elevene som er på den siden der det er færrest elever. Elevene skal begrunne hvorfor de er enige/uenige.

Deretter blir et nytt synspunkt satt frem, og en ny diskusjon begynner.

Når debatten er ferdig, blir elevene spurt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå:

«Novellen «Skalldyr» er en god tekst – enig eller uenig?»

 

3. Litterær samtale

Det er også mulig å bruke et eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål i en diskusjon av utdraget.

– Hvilket inntrykk får dere av fortelleren?
– Tror dere det er en mann eller kvinne? Har det noe å si for hvordan dere oppfatter novella?
– Hvilken relasjon har jeg-fortelleren til Tobias?
– Hva tror dere jeg-fortelleren synes om Stig?

– Hva synes dere om Stig?
– Hvordan opplever dere stemningen i novellen?
– Hva tenker dere om at Stig har tatt med seg en ung gutt som de ikke kjenner?
– Hvordan oppfatter dere Lukas?
– Hvordan synes dere de voksne behandler ham? Begrunn svaret.
– Hvordan tror dere Lukas har det under middagen?
– Hva tenker dere om at jeg-fortelleren går og legger seg?
– Når jeg fortelleren står opp på natten, hva er det han egentlig ser i stuen?
– Hva synes dere han burde ha gjort?
– Hvorfor tror dere at han ikke gjør noe?
– Hva synes dere om hvordan han forteller dette?
– Hva tenker dere om slutten?
– Hva tenker dere om hvordan det har gått med Lukas?
– Mener dere det var riktig av jeg-fortelleren å gjøre det slutt med Tobias?
– Hvorfor tror dere han velger å ikke si noe til Lars?
– Hva forstår dere tittelen etter å ha lest novellen?

 

Novellesamlingen vant Ungdommens kritikerpris 2021:

 Årets vinnerbok vekker mange følelser. Den gjør oss ukomfortabel og engstelig, og den har mange spenningstopper og mye dramatikk. Til tross for at vi leser med en forventning om å bli overrasket, klarer forfatteren stadig vekk å overraske oss likevel. Det er en bok som holder på oppmerksomheten vår, og når den sjokkerer oss, er det fordi teksten overbeviser oss om at dette kunne skjedd i virkeligheten.

– I hvilken grad synes dere den novellen dere har lest passer til denne beskrivelsen?
– Hva er dere enige i og hva er dere uenige i?
– Hva legger dere vekt på når dere skal vurdere en bok?

– Liker dere novellen «Skalldyr»? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Aktuelle kompetansemål:

– lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk (VG1)

– bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner (VG2)

– bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner (VG3)