Mari Andreassen: Hvor lenge varer vi
FØR:
Klassesamtale.
Se på forsiden av novellesamlingen.
Hva legger dere merke til?
Hvilket inntrykk får dere av forholdet mellom de to på bildet?
Hvilken effekt har det at bildet er foldet?
Hva betyr det at man ikke ser ansiktet på de to personene på bildet?
I hvilken grad har det noe å si for opplevelsen av bildet at den ene karakteren er foldet over den andre?
Hvilke sammenhenger ser dere mellom forside og tittel?
Hvor lenge varer vi er en novellesamling.
– Hva forstår dere ved en novelle?
– Hvilke noveller har dere lest? Hvilke har dere likt og hvilke har dere mislikt?
– Har lengden på en tekst noe å si for hvordan man leser den?
– Hvilke forventninger har dere til en novelle fra samlingene Hvor lenge varer vi?
Novellen heter «Zero».
Hvilke tanker og assosiasjoner får dere når dere hører denne tittelen?
Hvordan passer den med tittelen på samlingen?
UNDERVEIS:
– Noe de synes er vanskelig å forstå, virker rart eller ulogisk.
– Noe de synes er overraskende
– Noe de synes er godt skrevet
ETTER:
1. Umiddelbar reaksjon på utdraget
Klassesamtale
Snakk først litt om den konkrete handlingen i novellen og be også elevene ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en foreløpig forståelse av hva teksten handler om.
2. «Stille» lesesirkel*
Gruppearbeid.
Elevene deles inn i grupper på tre-fire elever som skal samarbeide om å lage en «stille» lesesirkel, dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.
Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og skriver «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke det autentiske elementet. Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.
Når tiden er ute, skal alle elevene sende teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.
Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har lyst til å diskutere videre i gruppen.
Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.
3. Samtale i hel klasse
Klassesamtale.
Hver gruppe kan nå få si litt om hva de diskuterte i gruppen og hva de synes om å jobbe med «stille» lesesirkel. Sørg for at så mange som mulig kommer til orde i samtalen.
Følg gjerne opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar. Da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvilket inntrykk får dere av Maja?
– Hvilket inntrykk får dere av jeg-fortelleren?
– Hvordan vil dere beskrive ham? Hvilke egenskaper har han?
– Hvordan snakker han til Maja – og om henne?
– Hvilket inntrykk får dere av foreldrene hennes?
– Hvordan tror dere andre tenker om jeg-personen?
– Er det noen av karakterene som dere kjenner dere igjen i eller lever dere inn i?
– Synes dere synd på noen av disse?
– Hva tror dere skjer på slutten?
Et trekk ved mange noveller er at man må lese mellom linjene. At ting antydes, uten at det står helt eksplisitt.
– Finner dere slike antydninger i Zero?
– Synes dere det blir for antydende, for tydelig eller passe? Begrunn svaret.
– Hvorfor tror dere forfatteren har valgt å gjøre det slik?
– Hvilken effekt har det for leseopplevelsen?
Snakk om makt i ulike relasjoner, f.eks. voksne-barn, lærer-elev, kjærester, rik-fattig, svart-hvit, mellom kjønn.
– Hvordan vil dere beskrive maktforholdene i novellen?
– Hvordan kan makt misbrukes?
– Hvordan kan makt brukes på en god måte?
– Hvordan kan man hindre at ulik makt fører til utnyttelse?
* Idéen til denne fremgangsmåten er hentet fra:
Daniels, Harvey A. og Elaine Daniels (2013). The Best-Kept Teaching Secret, Corwin