Gro Dahle: Søster

FØR:

Diskuter med klassen:
– Hvilke forventninger har dere til dikt? Ser eller høres de ut på en bestemt måte? Handler dikt om andre ting enn annen litteratur? Hva vil dere si kjennetegner språket i dikt?
– I hvilken grad kan dikt noe annet enn f.eks. romaner og dramatikk?
– Hvem er dikt skrevet for?
– Hva slags dikt har gjort inntrykk på dere?

Kommenter ingressen: «Dikt om søstre skrevet av et enebarn»
– I hvilken grad går det an å skrive dikt om søstre når man selv er enebarn?

Se på forsiden.
– Hva legger dere merke til?
– Hvilken sammenheng ser dere mellom forside, tittel og ingress?

 

UNDERVEIS:

Les først de to diktene som står på side 104-105.
Snakk om diktene med utgangspunkt i den umiddelbare opplevelsen til elevene.
Bruk ev. spørsmål som:
– Hvordan vil dere beskrive hva diktene handler om?
– Hva synes dere om moren? Begrunn svaret.
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom mor og dikter-jeg?
– Hva tenker dere om reaksjonene til jeget i diktet?
– Hvordan hadde dere reagert?
– Hvordan reagerer dere når dere opplever at deres foreldre/foresatte blir for mye?
– Hvordan forstår dere uttrykket «å bære en mor»?
– Hvorfor tror dere at jeget ønsker seg en søster?
– Hvilket forhold ønsker jeget seg til søsteren sin?

Når dere har snakket om de to diktene, kan elevene fortsette med å lese diktene på side 106-111

 

ETTER:

1. Samtale om utdraget
Klassesamtale

Snakk om diktene med utgangspunkt i elevenes opplevelse.

La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvordan vil dere beskrive hva diktene handler om etter å ha lest resten av diktene i utdraget?
– I hvilken grad ser dere en utvikling i diktene? I innholdet? I språket?
– I hvilken grad tror dere at jeget ønsker seg en søster?
– Synes dere at søsteren kommer til orde? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvordan forstår dere ordene «knutene» og «neglene» som nevnes på side 110?
– Hvilke ord ville hun brukt dersom hun hadde tatt i bruk «saksa»?
– Hva tror dere menes med uttrykket: «Søstre grovhakker hverandre»?
– Hvorfor tror dere at forfatteren har skrevet det slik?
– Hvilket syn på søskenforhold mener dere at diktet uttrykker? Begrunn svaret.
– Hvilken stemning mener dere at diktene formidler?
– Hvordan forstår dere slutten?
– Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å ha søsken?

2. Vurdering i hel klasse
Klassediskusjon

La til slutt elevene få vurdere diktene.
– Hva synes dere om diktene i utdraget fra Søster? Begrunn svaret.

Send gjerne inn meningene deres ved å klikke på boksen «Våre meninger om utdraget» som finnes under utdraget på nettsidene til Rein tekst. Vi setter stor pris på alle tilbakemeldinger og bruker blant annet meningene deres i arbeidet med å sette sammen neste års antologi.

Ekstraoppgaver:

a. Forklar med egne ord
Forklar først med egne ord – muntlig eller skriftlig, hva diktet på side 110 handler om. Oversett deretter diktet på side 111. Hvordan kan du forklare hva søsken gjør når de grovhakker hverandre, river fiskeskinnet av hverandre osv.?

b. Hva kan en mor være?
I Velkommen til språket. Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystne, foreslår Gro Dahle en øvelse som heter: Hva kan en mor være? Øvelsen består i å skrive et antall bilder av en mor – hva slags møbel er hun, hva slags mat er hun, hva slags musikkinstrument er hun, hva slags vær osv. Øvelsen kan gjennomføres individuelt eller i plenum. Når elevene har samlet et råmateriale, velger de ut noen av de språklige bilder og bruker dem som utgangspunkt for å skrive et dikt.
Det går fint an å bruke et annet familiemedlem til dette, f.eks. en far eller en bror.

 

Dette opplegget dekker flere kompetansemål, blant annet disse: 

– Lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (VG1)

– Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (VG2)

– Skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster (VG3)