Å lese litteraturkritikk
Kritikkportalen.no er et nettsted som samler utvalgte kritikker innen ulike kunstuttrykk. På vegne av Norsk kritikerlag har kritiker og norsklærer Ida Vågsether laget et undervisningsopplegg om litteraturkritikk for videregående skole til nettstedet.
Hvilken verdi har det at elever leser og jobber med litteraturkritikk?
– Norsk er et identitetsfag, der elever jobber med å finne sin egen stemme, og det å lese kritikk kan bidra i deres søken. Jeg tror det er viktig at elever får se at det ikke finnes noen fasit når det gjelder kunst, at det ofte ikke er ett budskap. I tillegg er det alltid god trening å lese en tekst og hente ut hovedsynet og begrunnelser av den. Ved å lese god kritikk kan de også få en bedre forståelse av hva kunst er og kan være.
Hvilke likheter og ulikheter har lærer- og kritikerrollen?
– Det er mye som er likt. I begge rollene skal en åpne teksten for andre lesere, og en skal sette den i kontekst. Men kritikeren skal jo også felle en form for dom, noe læreren ikke trenger å gjøre. Mesteparten av litteraturen vi leser i klasserommet er romaner som allerede har fått en dom, og som har blitt etablerte som gode romaner. Når vi leser romaner med elevene, er det underforstått at det er gode romaner og at de har kvaliteter som er verdt å se på. Derfor blir møtet i klasserommet mer et arbeid med å lete etter kvalitetene. Hva er bra, hvorfor er det bra, hva kan vi hente ut av denne romanen? Kritikeren må i større grad gjøre disse vurderingene, og kan ikke tenke at bare fordi en roman er gitt ut, er den god.
Synes du at arbeidet med kritikk har utviklet elevene som lesere?
– Jeg tror de har blitt tryggere på det at det er mange måter å lese en roman på, og at de har fått en forståelse for at ulike vurderinger har en verdi, ikke bare de du er enige i.
Hva kan elevene lære av kritikere?
– De kan lære å begrunne påstandene sine. Et godt utgangspunkt for en samtale om en roman er «likte du boka? hvorfor/hvorfor ikke?». Ved å starte der, tvinges man til å ta et aktivt valg og å begrunne det. Forfølg deretter dette «hvorfor», hva var det som gjorde at du likte den, eller hvorfor syns du den var kjedelig? Det interessante er ikke om man likte noe eller ei, men hvorfor. Derfor må eleven jobbe seg videre og stille seg spørsmål som: «Hvorfor mener jeg dette? Hvorfor er det viktig?».
Hva er dine råd til norsklærere som ønsker å jobbe med kritikk?
– Velg et verk som har fått bred mottakelse for å vise hvor ulikt et verk kan bli forstått. Det er også lurt å velge en roman som kan knyttes opp mot en tendens, så en kan bruke det i flere klassesamtaler senere også.
Kritikkportalen
Ida Habbestad, styreleder i Norsk kritikerlag, forklarer hva som er ideen bak kritikerportalen.no.
– Formålet er å vise frem at kritikken er mangfoldig og at den er en diskusjon mellom flere. Noen mener at en kritikk er en slags dom eller fasit over kunstuttrykket, men en like viktig funksjon i kritikken er at den kan vise frem ulike tolkinger og lesninger. Vurderingen er viktig i en kritikk, men begrunnelsen for hva man oppfatter som kvalitet er minst like interessant. Og når man leser flere kritikker av det samme uttrykket, vil man se at ulike personer vil trekke frem ulike sider og kvaliteter ved en kunstopplevelse. På samme måte som i den offentlige debatten finnes det ikke nødvendigvis ett svar som alle kan enes om, men gjennom å diskutere hva kunstuttrykkene kan bety og hvordan de fungerer, tror vi at de spiller en viktigere rolle i samfunnet.