Inn i litteraturen. Ut i samfunnet.
Forord
Dette heftet er en samling av tekster om litteraturkritikk, kritisk lesing og formidling. Tanken er at du som lærer, bibliotekar og kritiker skal få konkrete formidlingstips, teoretisk påfyll om hva kritikk er og lære mer om kritisk lesing som metode i skolen.
Da Ungdommens kritikerpris så dagens lys i 2006, var denne prisen en helt ny måte å møte litteratur på for elever i videregående utdanning. Elevene fikk lese og si sin mening om kritikernes favoritter, og kritikeren kom inn i klasserommet for å veilede juryklassene i prisarbeidet. Litteraturkritikernes verktøy, metode og agenda ble introdusert i klasserommet.
13 år senere er Ungdommens kritikerpris en etablert litteraturpris, og metoden kritisk lesing, som blander litteraturformidling og kritikkens metode i klasserommet, har blitt et etablert begrep. I kjølvannet av Ungdommens kritikerpris startet Foreningen !les to nye litterære priser: Bokslukerprisen på 6. trinn (2014) og Uprisen i ungdomsskolen (2007). Hvert år anmelder cirka 1000 ungdommer alle årets norske ungdomsbøker på nettstedet uprisen.no og kårer årets beste ungdomsbok. For fjerde år på rad skal 35 000 barn kåre årets bokslukerpris.
Mens suksessen til Ungdommens kritikerpris er et resultat av ideen om å koble kritikerrost litteratur og unge lesere, har Uprisen og Bokslukerprisen verdi for offentligheten fordi de unge leserne selv feller dom over bøkene som er ment for dem.
I sin masteroppgave, Hva er en god barnebok? (2017), oppsummerer Synne Pedersen prisarbeidet rundt Bokslukerprisen slik:
«Slike priser kan bidra til å skape en lesekultur som inkluderer alle og sørger for at barnas stemme blir hørt, noe som igjen kan stimulere til leselyst og litteraturengasjement. […] Barneleserne kan forstå andre ting enn det voksne forstår, og på den måten også møte bøkene med andre kvalitetskriterier enn for eksempel voksne litteraturvitere.»
Mediebransjen er i endring. Med overgang til nett taper kritikken spalteplass i dagspressen. I et samfunn preget av «fake news» og polarisering er kritikken en motstemme. Selv i tabloid form framsnakker kritikken den lange og kritiske tanken. Kritikken oppsto med opplysningstiden og bidro til etableringen av den demokratiske samfunnsformen. Det er derfor grunn til å tro at kritikkens aktuelle krise også kan ha sammenheng med de utfordringene demokratiet står overfor i første halvdel av det 21. århundre.
Kritikkens krise eksemplifiserer det demokratiske problemet vi står overfor, hvor vi blant annet ikke lenger har tid og tålmodighet til å sette oss ordentlig inn i saker og ting. Lesing av skjønnlitteratur og samtale om litteratur er en motvekt mot denne utviklingen. Lesing er en langsom prosess som krever konsentrasjon. Litterære samtaler krever deltakelse hvor dine meninger og opplevelser møtes av samtalepartnerens. Og i priskåringene er det enda et demokratisk aspekt: Elevjuryen må enes om en vinner, selv om ikke alle er enige.
Det finnes utallige innfallsvinkler til litteraturkritikk og kritisk lesing som metode i skolen. Dette heftet gir ikke et fullstendig bilde, men vi håper tekstene på ulikt vis kan være et bidrag inn i denne samtalen og kan inspirere til å benytte kritisk lesing som metode.
Vi vil takke alle bidragsytere og Norsk Kulturråd for støtte til dette heftet. Vi benytter også anledningen til å takke alle elever, lærere og kritikere som vi i Foreningen !les har samarbeidet med i årenes løp.
For dere lærere, bibliotekarer, kritikere og alle andre som jobber med litteratur er dette ingen nyhet, men vi sier det igjen: Litteratur og lesing åpner dører ut i samfunnet og verden.